For mange kan for lite om arbeidsmiljøkriminalitet

Hva skal den nye boka om arbeidsmiljøkriminalitet kunne bidra med for politiet og påtalemyndigheten?

Tekst av politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM. Foto fra pressekonferansen av kommunikasjonsmedarbeider Lillian Nordby Øktner, ØKOKRIM.

Forfatter av den nylig lanserte boka om arbeidsmiljøkriminalitet, lagdommer Rune B. Hansen, har gjennom pressekonferansen tydeliggjort at han har engasjement for faget og ønske om at boka også skal engasjere andre.

– Boka skal fylle behovet som kilde for relevant oppdatert informasjon og fakta, samt være et læremiddel på dette temaet. Det finnes lite eller ingenting om dette fra tidligere, fremholder Hansen.

Fra pressekonferanse, Foto: Lillian Nordby Øktner, ØKOKRIM– Husk at det hvert år er flere dødsfall i norsk arbeidsliv enn antall drap. Det har etter min mening vært altfor lite oppmerksomhet rundt et tema som på en eller annen måte berører de fleste av oss.

– Har politiet nok kompetanse til å etterforske arbeidsmiljøsaker forsvarlig?

– I noen distrikter har de nok det og gjør en veldig bra jobb. Andre steder er nok kompetansen for dårlig, men det finnes mange dyktige etterforskere der ute. Dersom man nå får motivert disse og de får mulighet til å sette seg inn i faget, så tror jeg at man innen relativt kort tid kan bygge opp kompetansen til et bra nivå.

– Gjelder det for både politietterforskere og påtalejurister?

– Det gjelder selvsagt for begge grupper. Enkelte har den nødvendige kunnskapen, men mange burde absolutt hatt mer faglig bakgrunn for å kunne jobbe mest mulig effektivt og fornuftig. Det kan være vanskelig å få god rutine på arbeidsmiljøsaker, for antallet saker er jo begrenset og det kan være lenge mellom hver sak i noen distrikter, sier Rune B. Hansen.

 

Politiet må bruke arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har naturlig nok en sentral rolle i arbeidsmiljøsaker og er endog viet et eget kapittel i boka. Politiet har i de forskjellige distriktene svært ulik grad av samarbeid med tilsynet.

– Hvilken bistand bør politiet kunne forvente av arbeidstilsynet i saksbehandlingen?

– Det er jo mye… Det er arbeidstilsynet som ofte anmelder sakene eller gjør politiet oppmerksomme på saksforholdet. Det må være et samarbeid mellom politiet og arbeidstilsynet fra starten og på skadestedet. Det kan videre være bistand med tekniske undersøkelser, bistand ved avhør, samarbeidsmøter i sakens startfase for å legge opp etterforskningsplaner. Arbeidstilsynet sin kompetanse kan også være nyttig for å finne ut hvem som i politiavhør bør spørres om hva, om man kjenner til andre tilsvarende forhold, om arbeidstilsynet har erfaring fra bedriften fra tidligere osv. Det er mye som kan være aktuelt å ha samarbeid om for å få saken best mulig belyst, lyder oppfordringen fra den tidligere lederen for ØKOKRIMs miljøteam.

– Kan arbeidstilsynet nok om politiet og dets arbeidsmetoder, virkemidler og begrensninger?

– Enkelte kan nok en del, men det blir det samme jeg nevnte tidligere om politiet og påtalemyndigheten: For mange kan for lite! Jeg tror det kan være en tendens i arbeidstilsynet at man oppfatter politiet som litt utilnærmelige, at det kan være litt vanskelig. At politiet sier at de har ikke tid, de har ikke kompetanse, de må prioritere andre ting. Mange i arbeidstilsynet kan nok mene at politiet sier at det er ikke bare-bare å anmelde forhold, at det er i utgangspunktet vanskelig og at det er alvorlig, sier Rune B. Hansen.

– Jeg tror at inspektører i arbeidstilsynet med fordel kunne hospitert ved miljø- og øko-avsnittene i politiet og de deler av etaten som etterforsker arbeidsmiljøkriminalitet. Tilsvarende kunne også politifolk arbeidet en periode sammen med arbeidstilsynet for å bli kjent med tilsynets arbeidsmetoder og tanke for saksbehandling.

 

Spesialisering

– Bør alle etterforskere i politiet ha kompetanse til å behandle arbeidsmiljøsaker, eller er det en fordel at det ved hvert distrikt eller driftsenhet finnes noen få eksperter som har stor erfaring og kompetanse og som behandler de fleste sakene?

– Det er nok ikke tilstrekkelig med verken folk eller saker til at samtlige politifolk skal kunne nok om et så spesielt felt til å jobbe forsvarlig og effektivt. Jeg har tro på å blinke ut noen som kan opprettholde høy kompetanse. De bør da ikke ta alle sakene, men kan være en kvalitetssikrer og kompetansebistand til sine kolleger, både politifolk og påtalejurister, når de har behov for det.

– Storberget nevnte at det er viktig å prioritere hvilke saker som skal etterforskes og bruke ressursene rett. Hvordan mener du politiet bør prioritere sakene som kommer inn, hva er viktigst?

– De sakene som medfører fare for liv eller helse er de viktigste, de skal prioriteres. Når det er sagt, så kan sosial dumping, som det ble snakket mye om i dag, ha sider ved seg som medfører fare for liv eller helse, blant annet det som går på sikkerheten ved boforholdene som tilbys. At arbeidsgivere stuer arbeidstakere inn på trange brannfarlige og/eller støvete trange rom, kan absolutt medføre helseskade og sågar livsfare.

– Hva bør man gjøre med forholdet at utenlandske arbeidstakere ikke sjelden er rammet av arbeidsulykker i norske bedrifter?

– Det kan nok være en del av helheten at mange jobber i rufsete bedrifter med svart arbeidskraft, uregulert arbeidstid, dårlig lønn osv. Det kan nok også være en språkbarriere ved at norske bruksanvisninger og sikkerhetsregler ikke fullt ut blir forstått av utenlandske arbeidere. Alt dette kan nok likevel være vanskelig å statistisk dokumentere, men det er en tendens å ta med seg, sier Rune B. Hansen.


Sist oppdatert 01/09/2010