Fri dialog i fri natur

Hvor stor skal boten være i miljøsaker?

Tekst av kst statsadvokat Tarjei Istad, ØKOKRIM. Foto av politiførstebetjent Haakon Haaverstad, Nordre Buskerud politidistrikt

Fri dialog i fri natur

Fra venstre: kst statsdvokat Tarjei Istad, ØKOKRIM, politiførstebetjent Haakon Haaverstad, Nordre Buskerud politidistrikt, og Håvard Kjøntvedt, Statens naturoppsyn.

– Jeg tror Trillemarka-modellen, med en polititjenestemann og en naturoppsynsmann med spesielt ansvar for ett område, gir god preventiv effekt, men på sikt bør nok hele distriktet få dra veksler på den miljøkompetansen og interessen Haakon Haaverstad innehar, sier Håvard Kjøntvedt, Statens naturoppsyn (SNO) sin mann i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Buskerud.

I forrige nummer av Miljøkrim skrev politiførstebetjent Haakon Haaverstad om den særlige modellen for tilsyn og kontroll som ble valgt ved opprettelsen av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Haaverstad, som har master i biologi i tillegg til politiutdanning, er politiets regionkontakt for området, mens Håvard Kjøntvedt er SNOs naturoppsynsmann i reservatet. Kjøntvedt har i tillegg ansvaret for naturoppsynet i Skrim Sauheradsfjella naturreservat og flere mindre verneområder i Buskerud.

 

SNO+politi=samarbeid

Miljøkrim møter Håvard Kjøntvedt på ski en aprildag i Venlifjella i reservatets nordlige del. Vi har gått inn fra Sigdal, Kjøntvedt og hunden Pontus kommer over fra Rollag. Det er endelig blitt skikkelig skareføre, og på nesten 1 000 meter over havet er det fortsatt mye snø. Skylaget over oss er i konstant forandring, og sola og vinden bytter på å komme og gå. Svarte bygeskyer driver gjennom Numedal i vest og over Norefjell i nord-øst.

– Det er nyttig å kunne samarbeide så tett med politiet om kontroll og håndheving i et område som vi gjør her. Samtidig er vi klare på hva som er hverandres oppgaver og hvor grensen går for oppsynsvirksomhet, sier Kjøntvedt. Haaverstad og han har hyppig og effektiv kontakt om observasjoner, hendelser og mer langsiktige ting som planlegging av kontroller og lignende. De er begge mye ute og i kontakt med folk som bruker reservatet.

– Vi driver mye opplysning og er godt synlige. I tillegg er reservatet godt kjent. Derfor tror jeg folk flest respekterer verneforskriftene. Ulovlig hogst, bygging osv er det ikke avdekket noe av, og skulle det forekomme, så skyldes det nok ren uvitenhet. Det eneste av ulovligheter som er avdekket til nå er noe ulovlig kjøring med snøscooter, uten at noen faktisk er blitt tatt for et slikt forhold. Så mye ulovlig kjøring innenfor reservatet kan det ikke være.

– Resten av regionen vil i stor grad kunne dra nytte av Haaverstad i miljøsaker, selv om det ikke direkte dreier seg om Trillemarka. Det kan skje ting utenfor reservatet hvor det sikkert er nyttig for politidistriktet å kunne bruke en medarbeider med spesiell interesse og kunnskap om slike saker.

 

Synlig oppsyn gir skikkelig oppførsel

Som SNO-ansatt har Kjøntvedt andre oppgaver enn å være ute på oppsyn, men han anslår at han har vært ute i felt ca halvparten av tiden siden han tiltrådte 1. juli 2009. Oppsynsmannen har brukt mye tid på å gjøre seg kjent i Trillemarka, men som oppvokst og bosatt på Nore i Numedal har han brukt i hvert fall vestsida av reservatet hele livet.

– Det er viktig at vi opptrer med fornuft, slik at vi møter forståelse for vårt arbeid. Vanlige tur- og hyttefolk har gjerne ikke hørt om SNO, men de respekterer reglene her om vi opptrer på en ordentlig måte. Da er det viktig at SNO og politiet har en direkte og åpen dialog, slik at vi er på samme linje overfor publikum, sier Kjøntvedt før han spenner på seg skia og glir ned mot det eksotiske vannet Danmark, forbi Vardefjell og videre hjem. Vi vurderer å svinge ned og se om fiskeørna har kommet tilbake for sommeren til sitt faste reir, men velger å la henne være i fred. I stedet får vi en flott retur over toppene i Venlifjella, rundt en av de ca. 40 setrene i reservatet og tilbake til bilen.


Sist oppdatert 01/09/2010