Leserinnlegg

Lagdommer, Agder lagmannsrett, Rune Bård Hansen:

 

Tafatt politi mot forsøpling

Tønsbergs blad har i det siste prisverdig nok satt fokus på forsøpling av våre nærområder. Problemet er økende, noe enhver som har øynene med seg på tur fort blir klar over.

Mandag 7. juni rapporterte avisen om forsøpling i et skogholt i Stokke. En rekke gjenstander, blant annet to kjøleskap og en mikrobølgeovn, var kastet i naturen. Ut fra bildene i avisen så dette ut som et forholdsvis alvorlig tilfelle av forsøpling. Dette er straffbart. Forurensingsloven § 79 slår fast at tømming av avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet, straffes med bøter og/eller fengsel inntil 3 måneder.

Forsøpling er et kriminalitetsområde der den preventive effekten av straffeforfølgning er særlig viktig. Risikoen for å bli tatt «på fersk gjerning» er forholdsvis liten. Det er derfor av stor betydning at politiet signaliserer en offensiv holdning og foretar grundig etterforskning av så vidt grove tilfeller som det i Stokke. Det er dessverre et kjent fenomen at forsøpling fort griper om seg, der det allerede ligger avfall, er det liksom ikke så ille å kaste litt til.

Dette er en typisk «bit for bit»-problematikk: Den enkelte kastede gjenstand er kanskje ikke så mye å skrike opp om, men – hvis det ikke reageres med hurtig opprydding og andre tiltak – kan snart forsøplingen innebære en kraftig forringelse av våre vakre nærområder. jeg er dessverre redd for at denne utviklingen er godt i gang. For få dager siden rapporterte Tønsberg Blad om en rekke tilfeller av ulovlig avfallsdumping i Tønsberg og nabokommunene. Villfyllingene blir stadig flere; i går kveld var en gammel seng med to utslitte madrasser en ny «attraksjon» ved Greveskogen idrettsbane.

Det var derfor forstemmende å lese kommentarene til politiinspektør Ole Bjørn Sakrisvold i Tønsbergs blad. Han uttaler «i utgangs- punktet prioriterer vi ikke denne type saker høyt, men det kommer an på om vi har å gjøre med miljøfarlig avfall. Dessuten forsøker vi å følge opp hvis gjerningspersonen er kjent.» Sakrisvold uttaler videre at i Stokke-saken vil en eventuell bot trolig bli høyere enn minimumssatsen på 2 000 kroner.

Dette er alt for tafatt holdning! Avfall i slike mengder som i denne saken, vil alltid virke skjemmende og være til skade og ulempe for miljøet. Deler av avfallet var dessuten gjenstander som har særdeles lang nedbrygningstid og som antagelig også inneholder miljøfarlige stoffer. Sakrisvold burde gjort det klinkende klart at politiet vil etterforske saken og herunder gjennomgå søppelhaugen med tanke på å finne spor etter miljøsvinet som står bak. Han burde også ha understreket at gjerningspersonen kan vente seg en kraftig reaksjon hvis politiet lykkes i sitt arbeid med å etterspore ham eller henne. En bot som «trolig blir høyere enn 2 000 kroner», vil være alt for mild reaksjon.

En konsekvent holdning fra politiet vil få andre med forsøplingsplaner til å tenke seg om to ganger. Med sine uttalelser i Tønsberg blad har dessverre politiet forspilt en fin mulighet til preventivt arbeid på et viktig område. Sakrisvolds uttalelser var nærmest en beskjed til potensielle forsøplere om at de neppe risikerer straff, og at de dermed temmelig risikofritt kan fortsette å kaste sitt avfall i naturen til skade og ulempe for mennesker og miljø.

Rune Bård Hansens innlegg sto på trykk i Tønsberg blad i juni 2010.

 

Politiinspektør Ole Bjørn Sakrisvold, Vestfold politidistrikt...

...sier i en kommentar til Miljøkrim:

– Vestfold politidistrikt er enig i at forspøling av nærområdene er et miljøproblem. Min kommentar var ment generell og skulle omfatte alt, fra de som kastet papir på gaten hvor 2 000 kroner er standardbot, til de mer alvorlige sakene. Denne konkrete saken blir etterforsket ved Stokke lensmannskontor og det er tatt avhør i saken. Den er ikke påtalemessig avgjort per dags dato, men ved bevis for straffbart forhold vil boten som angitt til Tønsberg blad bli høyere enn 2.000 kroner. jeg vedstår meg at når jeg skal prioritere saker blant en rekke andre alvorlige forhold, vil miljøproblemet med «villfyllinger» komme noe ned på listen. Som det fremgår av artikkelen vil alvorlig og gjentatt miljøkriminalitet og kriminalitet mot sårbare arter og miljø bli prioritert.

 

Politiinspektør, Ingunn Mansås Kjærstad

Politidirektoratet: Politiets miljøkoordinator – er det noen utvikling?

I forrige Miljøkrim var miljøkoordinatorrollen tema, og da med fokus på den store variasjonen de forskjellige distriktene har på stillingsprosenten. Det ble påpekt at en lav stillingsprosent vil kunne føre til at kompetente medarbeidere ikke påtar seg rollen og/eller at miljøkoordinatoren ikke får anledning til å følge opp det ansvaret som er pålagt etter Politidirektoratets Miljørundskriv (2008/008).

I Miljørundskrivet fremkommer det at det skal være en miljøkoordinator i hvert politidistrikt. Miljøkoordinatoren skal være politimesterens nærmeste rådgiver i miljøspørsmål. Han er pålagt å arrangere Fylkesmiljøforum sammen med politimesteren, være rådgiver i større og/eller prinsipielle miljøsaker, ha oversikt over distriktets miljøsaker og sørge for at det til enhver tid foreligger grundige trusselvurderinger i form av ajourførte miljøanalyser. Oppgavene er ikke små, særlig med tanke på hvor omfangsrikt miljøfaget er. Politidirektoratet har utferdiget Miljørundskrivet for å signalisere hvilken plass og prioritering miljøkoordinatoren skal ha i distriktet.

I artikkelen påpekes at ledelsens prioritering er avgjørende for miljøkoordinators stillingsprosent. Videre fremgår at «det blir den enkelte miljøkoordinators kamp mot ledelsen i det enkelte distrikt som blir utslagsgivende for miljøtjenesten». Fra mitt ståsted har miljøkoordinatoren en sentral rolle i forhold til distriktets ledelse som rådgiver i miljøspørsmålet. Personlig engasjement er viktig for å kunne gjennomføre jobben.

Sentralt i rådgiverrollen blir å gi distriktet tilstrekkelig informasjon om miljøtilstanden, slik at faget får sin riktige prioritering. Arbeidet bør utføres sammen med ledelsen, og ikke mot. I Politidirektoratets nasjonale strategi for etterretning og analyse fra 2007 sies det at «strategiske analyser av kriminalitetsbildet i et politidistrikt vil gi et godt grunnlag for å utarbeide lokale virksomhetsplaner med prioriteringer, mål og strategier». I etterretnings- og analysestrategien er det lagt opp til at alle distrikter skal ha egne funksjoner som kan bidra med disse analysene, og det er viktig at miljøkoordi- natoren bistår med tilstrekkelig informasjon slik at miljøfeltet blir synliggjort. Kildematerialet kan blant annet innhentes hos våre samarbeidspartnere, som for eksempel fylkesmennene og Statens naturoppsyn. På denne måten vil ledel- sen kunne prioritere ut fra solid kunnskap.

De fleste miljøsaker har opprinnelse i andre fagfelt, og miljøkoordinatoren er viktig for å videreutvikle gode samarbeidsrutiner med offentlige kontrollorgan og andre profesjonelle anmeldere. For å utnytte ressursene og kompetansen disse besitter, kan koordinatoren skape nettverk som forenkler kontakten. De bør ha en sentral rolle som kontaktpunkt mellom politiet og forvaltning. Dette vil kunne danne grunnlag for en bedre samordnet innsats mot miljøkriminalitet, og styrke fagfeltets betydning i distriktet.

Se miljøkoordinator Steinar Sunde, Agder politidistrikt, sitt innlegg i Miljøkrim 1/2010 s. 29.


Sist oppdatert 01/09/2010