Villaksutvalget

Regjeringen vil ha styrket tilsyn med havbruksnæringen.

Tekst av politioverbetjent Espen Østerud, ØKOKRIM

Det er ti år siden Villaksutvalget, ledet av Georg Fredrik Rieber-Mohn, la fram sin rapport, NOU 1999:9. I den anledning arrangerte Kunnskapssenteret for Laks og Vannmiljø (KLV), en uavhengig stiftelse som har som målsetting å bidra til økt kunnskap om laksebestandene, en to dagers konferanse i mai i år.

 

Fiskeridirektoratet og politiet skal følge næringen tettere

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sa i sitt åpningsinnlegg at hun er en «venn av både villaksen og oppdrettslaksen». Regjeringen ønsker både villaks og oppdrettsanlegg. Eksportnæringen av oppdrettslaks ligger på 20 milliarder kroner årlig. Regjeringen har en strategi for miljømessig bærekraftig havbruksindustri. Når det gjelder de negative effektene av rømming ønsker man et styrket tilsyn med havbruksnæringen, både gjennom Fiskeridirektoratet og politiet. Også tekniske krav blir strengere og ny teknologi skal tas i bruk.

Når det gjelder utslipp fra anlegg, utgjør det et lite problem i Norge ifølge ministeren, og bare 1 prosent av kysten har så dårlig vannkvalitet at det frarådes oppdrettsanlegg. Mattilsynet kan kontrollere anleggene og hver måned må anlegg rapportere om lus og behandling. Dagens lusenivå er ikke noe problem for oppdrettsfisken, men for nærliggende villaksstammer.

Ordstyrer Georg Fredrik Rieber-Mohn la vekt på betydningen av å ha en fiskeriminister med kompetanse om villaks og oppdrettslaks og betydningen av å balansere disse interessene.

Ifølge Rieber-Mohn har fangsten av villaks gått fra 2 000 tonn i 1980 til 595 tonn i 2009 og dette skyldes kombinasjonen av redusert fiske og lavere bestander. Han refererte også til Brennpunktprogrammet i NRK som hadde fokusert på økt fangst i elvene. Han mente dette skyldes bedre rapporteringer og andre forhold: – Det skulle bare mangle at fangsten i elvene har økt, men hvis det skulle stått bra til, burde den økt mer.

Han la også vekt på at utvalget hadde ønsket et enda sterkere vern av villaksen, og at de ikke var fornøyd med det som ble oppnådd. Han mente systemet ble for fragmentert og heller ikke konkret nok i forholdt til hva slags vern man trenger.

 

Forskerne har ordet

Tor Heggeberget fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) la vekt på at det er naturlig med årlige svingninger i villaksstammen, og at det kan være vanskelig å si hva som skyldes menneskeskapte forhold. Både landbruk, industri, havbruk og energiutvinning er områder som kan true villaksen. Han nevnte rømming av oppdrettslaks som en særlig trussel mot villaksstammen. Både på grunn av spredning av sykdommer og utvanning av villaksens genetikk. Tiltak må tilpasses riktig, det må basere seg på god forskning og det må være et klart lovverk i bunnen, var hans budskap. Det drives et forskningsprosjekt som heter Miljø 2015 som bør gi mye verdifull kunnskap. Det kommer også en bok om forvaltningsrettet villaksforskning i løpet av 2010.

Torbjørn Forseth, seniorforsker ved NINA og leder for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, trakk frem det vitige skillet mellom de som tar beslutninger og den vitenskapelige forskningen. I løpet av 2010 skal rådet avgi en årlig rapport som skal gi råd på bakgrunn av en samlet vurdering og rangering av trusselfaktorer mot villaksen. Han sa at flere steder erstattes i dag villaksen av blandingslaks på grunn av den store innblandingen fra rømt oppdrettslaks. Ved å se på Norges 450 laksebestander har man også sett at innsiget av villaks til Norge er kraftig redusert fra 1980-tallet. Han nevnte også betydningen av gytebestandsmål. Gytebestandsmål er det antall hunner som trengs for å fullrekruttere elva slik at maksimalt antall smolt forlater elva hvert år, for senere å returnere for gyting. Et slikt mål vil sikre overskuddsfiske. Det har da vært en oppnåelse av gytebestandsmål i 180 vassdrag i 2005–2008. Forvaltning bør ifølge Forseth være et definert fiske av overskudd, basert på gytebestandsmål.

Asbjørn Vøllestad, professor ved Universitetet i Oslo, pekte på at når det gjelder fangststatistikken er det viktig å merke seg at regelverk og rapporteringsvillighet vil spille inn på tallene. Det er derfor viktig å sammenligne de elvene som er nær hverandre. Elver som er nær hverandre korrelerer ofte med hverandre når man ser på laksestatistikken. Mange faktorer må fjernes for å se på effekten fra for eksempel inngrep (som utbygging). Da kan man se på laksefangst i forhold til spesifikke hendelser og ikke bare som normale svingninger. Fangststatistikk vil generelt ikke kunne forklare hva som skjer i enkeltelver, i enkelte år, eller som et mål på generelle tendenser i laksebestanden. Man må komme ned til enkeltfaktorer for å kunne bruke fangststatistikk for å kunne måle hva som skaper endringer i bestanden. Ifølge Vøllestad har man sett at forekomsten av oppdrettsanlegg i fjorden har en sterk negativ effekt på nærliggende lakseelver.

 

Lusa en stor trussel

Heidi Sørensen, statssekretær i Miljøverndepartementet, ga en status angående regjeringens politikk på villaksområdet. Politikken bygger på Villaksutvalget sin utredning, og Norge har også et internasjonalt ansvar når det gjelder opprettholdelse av villaksstammen. Noen av truslene mot villaksen dreier seg om trusler fra havbruksnæringen som rømming og spredning av sykdom/lakselus. Det har vært gjort mye mot lakselus, men dette er krevende og har krevd skippertak.

Vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap er bakgrunnen for forvaltningen og man forvalter etter føre-var prinsippet. Det ses på samlet beskatning på et økosystem, og selv om noen har gjort noe trenger ikke alle få lov. Det er opprettet nasjonale laksevassdrag, man har styrket samarbeid og tilsyn, og det er tiltak mot Gyrodactilus Salaris og sure vassdrag. Kontrollen med påvirkning fra oppdrett vil være et viktig område framover, ifølge Sørensen.

Ifølge seksjonsleder ved Veterinærinstituttet, Tor Atle Mo, vet man i dag en del om Gyrodactilus og lakselus, mens man vet lite om mange andre infeksjoner, som for eksempel PKD og Blodgatt. Når det gjelder Gyrodactilus er det en parasitt som har en dødelighet på 86 prosent hos lakseunger. Rotenonbehandling har vært den rådende behandlingsformen. Når det gjelder lakselus, har det i år vært et stort luseproblem og det har vært en diskusjon rundt hva som er et bærekraftig lusenivå. Smitten foregår ofte mellom laksefisk i merder, rømt laksefisk og ville laksefisk. Tiltak mot rømming er derfor viktig forebygging.

 

 

Rogn og melke i banken 

Ifølge Ketil Skår ved Veterinærinstituttet er levende genbanker en nødvendighet for villaksstammer. Det hentes ut rogn og melke fra vassdraget som lagres hos Veterinærinstituttet. Dette brukes ved gyroangrep hvor elva dør av rotenonbehandling og den genetiske stammen kan føres tilbake til vassdraget via genbanken. I dag har man 23 stammer i levende genbank og 6514 individer i sædbanken. Skår legger vekt på at genbanker kjøper tid for å finne løsninger på trusler mot villaksstammer, men at det ikke må bli noen sovepute.

Børre Pedersen, tidligere medlem i Villaksutvalget, avsluttet innleggene ved å legge vekt på at norske villaksstammer bør forvaltes på bestandsnivå og ikke på artsnivå. Forvaltningen bør også bygge på byttefordelingsprinsippet, hvis man tar man noe fra noen skal man også gjøre det fra andre. Og forvaltningen bygger på føre-var prinsippet for å sikre at man tar vare på det biologiske mangfoldet.

Når det gjelder kystfisket, så ønsker man et bærekraftig beskatningsregime, men svakheten med kystfisket er ifølge Pedersen at det fiskes på blandede bestander. De svake bestandene som skal tilbake i elvene kan da gå under og man mister mangfoldet av bestander. De svake bestandene må bestemme beskatningsregimene for fremtiden. Og ingen bestand skal høstes hvis det ikke er et overskudd å fiske av. Pedersen mener at man derfor bør fiske etter fastsatte kvoter også for sportsfiskere.

Avslutningsvis fastslo Rieber-Mohn at villaksen er i en truet situasjon, og at gode krefter må stå sammen for å bevare villaksen også i framtiden. På bakgrunn av Villaksutvalget som ble ledet av Rieber-Mohn er det i dag opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 laksefjorder.


Sist oppdatert 01/09/2010