Leder, Miljøkrim 2. utgave 2010

Miljøkrim 2. utgave 2010.

Av Hans Tore Høviskeland

 

Ballspill

Langt på vei har vi fått hensiktsmessige lover og forskrifter på miljøområdet, men fortsatt viser det seg at i noen få saker strekker ikke regelverket til. Når saker henlegges fordi jussen ikke strekker til, bør politikerne av og til vurdere om reglene bør endres.

Før sommeren henla ØKOKRIM saken mot det internasjonale oljetradingselskapet Trafigura. Siktelsen gjaldt skipet Probo Emus transportavavfalltilmottaksanlegget Vest Tank i Sløvåg i Gulen kommune høsten 2006. Avfallet stammet fra foredling av sterkt svovelholdig bensin om bord på skipet. Avfallet var av en slik art at det etter ØKOKRIMs syn var omfattet av forbudet mot grensekryssen- de transport av avfall. «Problemet» var derimot at etterforskningen avdekket at avfallet var generert i åpent hav. I hvert fall kunne det ikke føres bevis for det motsatte. Regelver- ket forutsetter nemlig at avfallet er oppstått i en stat og så ført til en annen, det må altså krysse grensen fra en stat til en annen.

ØKOKRIM så at henleggelsen ville føre til rop om «hull i regelverket», «omgåelse» osv, og at gode grunner kunne tilsi positivt påtalevedtak. Påtalemyndigheten kan imidlertid (selvsagt) ikke gi forelegg bare fordi reelle hen- syn tilsier det. Vi har normalt heller ikke sterke meninger om hvordan regelverket bør være, men noen ganger ønsker vi at politikerne skal ta ballen og «se på regelverket» etter en henleggelse som folk flest reagerer på.

Trafigura-ballen ble tatt imot med to utstrakte, åpne armer av miljøvernminister Erik Solheim. Allerede i samme morgensending som vi gikk ut med henleggelsen, lovte han å ta problemstillingen videre innenfor Baselkonvensjonens rammer. Det er nok riktig som han sa at denne typen prosesser til havs var noe man rett og slett ikke hadde sett for seg da grensekryssregelverket ble laget. ØKOKRIMs rolle i saken har vært å fastslå at Trafigura ikke har gjort noe straffbart, og derigjennom er det kommet frem at det finnes sider ved regelverket som regelmakerne ikke har tenkt på. Klima- og forurensningsdirektoratet uttalte også etter henleggelsen at de i samarbeid med Miljøverndepartementet tar initiativ for å styrke det internasjonale regelverket på dette område. Det er bra at regelmakerne griper ballen, og tar den med for å bedre regelverket på miljøområdet.

 

Kampen mot arbeidsmiljøkriminalitet

Den 7. juni i år ble boken om arbeidsmiljøkriminalitet lansert. At dette er et viktig område å følge opp straffe- rettslig er det ikke tvil om. Hvert år dør det i Norge flere mennesker i arbeidsulykker enn det begåes drap. Statistikken fra Direktoratet for Arbeidstilsynet viste pr. 18. august i år at 29 mennesker hittil i år har omkommet i arbeidsulykker. Dette tyder vel dessverre på at antall dødsfall fremdeles kommer til å nærme seg 50 i år også. Med andre ord intet godt resultat. Mange av disse skyldes tragiske uhell, men dessverre skjer det fortsatt arbeidsulykker som skyldes mangel på sikkerhet på arbeidsplassen, og som kunne vært unngått om en på arbeidsplassen hadde fulgt regelverket. I gjennomsnitt er det en arbeidstaker hver uke som ikke kommer hjem fra jobb, og det må gjøres en innsats på mange fronter for å redusere dette tallet.Idenførstefagbokenomarbeidsmiljøkriminalitet etterlyses nå bl.a. strengere straffer, skadeforebyggende tiltak, effektiv straffeforfølgning og mer samarbeid. Boken er den første samlede fremstillingen av emnet, rettet mot politi, påtalemyndighet, Arbeidstilsynet og ikke minst arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Det er viktig at de grove og prinsipielle sakene blir forfulgt strafferettslig, spesielt siden hensynet til allmennprevensjon er stort på dette område. Bokens forfatter, tidligere førstestatsadvokat i ØKOKRIM og nå lagdommer Rune B. Hansen fortjener takk og anerkjennelse for et viktig arbeid. Boken anbefales da den ikke minst ved bruk i arbeidet med arbeidsmiljøkriminalitetssaker vil være til uvurderlig hjelp.

Signatur Hans Tore Høviskeland    Hans Tore Høviskeland


Sist oppdatert 01/09/2010