Høyesterett

HR-2010-1127-A: Høyesterett 29. juni 2010

Hva er en bygning?

Sommeren 2005 ble inventar fra en fredet barfrøstue på Koppang i Østerdalen fjernet og solgt til en antikvitetshandler, som igjen solgte det videre til en hytteeier i Trysil. Ved dom 29. juni 2010 har Høyesterett slått fast at alle tre skal domfelles for forholdet. Han som fjernet inventaret er domfelt for brudd på kulturminneloven § 27 første punktum, mens antikvitetshandleren og kjøperen er domfelt for uaktsomt heleri.

Hovedspørsmålet i saken var hva som omfattes av en fredning etter bygningsfredningsloven av 1920. Eidsivating lagmannsrett var enig med påtalemyndigheten i at fredningsvedtaket av 1923 omfattet et skatoll, et framskap, et matskap, to hjørneskap, to hyller, en klokke og veggbenker. Dette var såkalt «typefast» innredning av stua.

Høyesterett la større vekt på inventarets innfesting i bygningen, dog slik at også formålet med vernet trekkes inn. Dermed kom Høyesterett til samme resultat som tingretten; at kun skatoll, framskap, matskap og veggbenker hadde en slik tilpasning og fastmontering til bygningen at de kunne anses som en del av denne.

Høyesterett avviste en anførsel om at en slik forståelse av bygningsbegrepet innebar en utvidende fortolkning, men la til at legalitetsprinsippet gjør at avgrensningen ikke kan «bero på et helt konkret og lite forutsigbart skjønn».
En anførsel om foreldelse førte heller ikke frem. Det er dermed uomtvistelig at foreldelsesfristen for alle overtredelser av kulturminneloven er fem år.

Når det gjelder aktsomhetsvurderingen, innebærer dommen at også den som kjøper av seriøs antikvitetshandler kan måtte foreta egne undersøkelser om gjenstandens opprinnelse for å unngå heleriansvar. Kjøperen i denne saken hadde gode kulturhistoriske kunnskaper og visste at inventaret kom fra en fredet bygning. Han burde da forsikret seg om at antikvitetshandlerens undersøkelser omfattet henvendelse til vernemyndighetene – det «var uforsvarlig av ham å la egne undersøkelser ligge». Gjenstandene inndras fra kjøperen i medhold av straffeloven § 35, mens vinning på 90 000 kroner inndras fra antikvitetshandlerens selskap.

Straffene for hovedmannen og antikvitetshandleren ble som i lagmannsretten, betinget fengsel i henholdsvis 30 og 21 dager og 20 000 kroner i bot, mens kjøperen fikk 20 000 kroner i bot. Høyesterett uttaler at bruddet på kulturminneloven tilsier ubetinget fengsel, men det er gått fem år siden det straffbare forholdet.


Sist oppdatert 07/04/2011