Leder

Er prioriteringen av miljøkriminalitet i samsvar med styrket lovgivning og kontroll?

I Norge er vi svært gode til å gi regler på miljøområdet, men er vi gode nok til å følge opp alle de miljølover som er innført eller som kommer i nærmeste fremtid?

Siden 1990 har det skjedd mye med regelverket på miljøområdet, enten ved innføring av en rekke nye miljølover eller ved store endringer i eldre lovverk.

Dette gjelder blant annet Grunnloven § 110 b, generalklausulen mot miljøkriminalitet i straffeloven § 152 b, lov om lakse- og innlandsfisk, kulturminneloven, viltloven, genteknologiloven, naturvernloven, lov om statlig naturoppsyn, matloven, vannressursloven, strålevernloven, fiskeoppdrettsloven, Svalbardmiljøloven, saltvannsfiskeloven og råfiskeloven, CITES-konvensjonen, skogbruksloven, klimakvoteloven, akvakulturloven, skipssikkerhetsloven og arbeidsmiljøloven.

I tillegg er ny plan- og bygningslov, som er vår kanskje viktigste naturvernlov, nylig vedtatt. Markaloven og ny motorferdselslov utarbeides i Miljøverndepartementet i disse dager, og Fiskeri- og Kystdepartementet arbeider med ny havressurslov. Videre arbeides det med naturmangfoldsloven, som blir en svært viktig miljølov.

Langt på vei har vi fått hensiktsmessige lover og for-skrifter på miljøområdet. Samlet gir endringene inn-trykk av et rettsområde som i sjelden stor grad har vært i lovgivers søkelys. Det er vel knapt noe annet sam-funnsområde der det strafferettslige vernet har blitt så kraftig styrket i løpet av en forholdsvis kort periode. Til tross for styrkingen av miljølovgivningen mangler det dessverre fortsatt mye på oppfølgingen av miljølovbrudd.

Kontrollorganene på miljøområdet har også blitt vesentlig styrket. Dette medfører at miljøkriminalitet, og ofte alvorlig miljøkriminalitet, avdekkes i større grad enn tidligere, og det er positivt. Politiet og påtalemyndigheten har imidlertid ikke blitt styrket tilsvarende, noe som gjør etterforskning og påtalemessig oppfølging vanskelig.

Det er derfor gledelig at regjeringen i budsjett-forslaget for 2009 skriver:

«Økokrim har en viktig rolle i bekjempelse av miljøkriminalitet og foreslåes styrket i dette arbeid i 2009».

Det er å håpe at dette følges opp. Det vil være et viktig steg i retning av å følge opp ny lovgivning og bidra til en best mulig bekjempelse av miljøkriminalitet. Presset på naturen øker stadig og med det vil bekjempelsen av miljøkriminalitet bli stadig viktigere.

I denne utgaven av Miljøkrim sier tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn at faren for alvorlig forurensning øker i nedgangstider. Innsparinger kan føre til at bedrifter blir mer skjødesløse med vedlikehold og kostbare kontrollrutiner.


Samarbeid med andre aktører

I Miljøkrim har vi denne gangen blant annet satt søkelyset på hva Utrykningspolitiet (UP) kan bidra med i bekjempelsen av miljøkriminalitet, og da uten svært mye ekstra innsats og opplæring. At UP har tatt dette initiativet, ser jeg som svært gledelig. Artiklene viser at UP er en viktig ressurs også på miljøområdet. Jeg håper politidistriktene vil benytte seg av dette.

UPs bidrag er viktig, og helt i tråd med Politidirektoratets nye rundskriv «2008/008 – Miljøkriminalitet» hvor det blant annet heter:

«Hvis det skal lykkes med en effektiv bekjempelse av miljøkriminalitet må politiet ha et nært og godt faglig og organisatorisk samarbeid med en rekke etater og institusjoner. Ved forholdsvis enkle grep er det mulig å integrere arbeidet med miljøkriminalitet i annet arbeid i større grad enn i dag».

Signatur Hans Tore Høviskeland