Utrykningspolitiet og miljøkriminalitet langs veien

Utrykningspolitiet (UP) har de senere årene endret noe fokus. Tidligere var UP i stor grad et rendyrket, profesjonelt trafikkpoliti. I dag er UP fremdeles et profesjonelt trafikkpoliti, men nå også med større satsing på den generelle kriminalitetsbekjempelsen. Svært mange typer kriminalitet har det til felles at et kjøretøy er et nødvendig redskap for å utføre den straffbare handlingen. Dette kjennetegner også de fleste former for miljøkriminalitet. Det er derfor helt naturlig for Utrykningspolitiet å ta aktiv del i bekjempelse av miljøkriminalitet langs vei, ettersom det er der UP har sitt hovedvirke.

Av miljøkoordinator Terje Axelsen

UP-kontroll
UP har begynt å bruke kikkert for å lettere kunne avdekke om førerne ikke bruker bilbelte eller snakker i mobiltelefon som ikke er fastmontert. Det har vist seg å være et godt redskap i arbeidet med å øke trafikksikkerheten.

UP har sitt hovedkontor i Stavern, hvor sjef for UP er lokalisert med en relativt liten stab. I tillegg finnes det 10 distriktskontor lokalisert rundt om i landet, med en distriktsleder og en distriktskonsulent. Disse leder hver sin avdeling bestående av innbeordret mannskap fra politidistriktene. I geografisk størrelse varierer disse distriktene fra distrikt 1, som omfatter Østfold og Follo politidistrikt, til distrikt 10 som omfatter hele Finnmark samt det meste av Troms fylke.

UP har 10 miljøpatruljer fordelt over store deler av landet og disse jobber allerede med miljøkriminalitet langs vei, med særlig vekt på transport av farlig gods. Størrelsen på mannskapstyrken i de ulike distriktene varierer fra 11 til 48 politifolk.

 

Utrykningspolitiet har tre hovedoppgaver:

  • Trafikksikkerhet
  • UP skal bidra til reduksjon av antallet drepte og hardt skadde i trafikken
  • Kriminalitetsbekjempelse
  • UP skal bidra til den generelle kriminalitetsbekjempelse i samarbeid med politidistriktene
  • Bistand- og beredskapsarbeid
  • UP skal være en viktig bistands- og beredskapsressurs for politidistriktene ved behov for ekstraordinær politiinnsats

Den innbeordrede styrken varierer noe, men ligger normalt på rundt 280. Disse er rekruttert gjennom en grundig søknadsprosess, som omfatter både begrunnede skriftlige søknader samt intervju med aktuelle kandidater. Den endelige utvelgelsen er et samspill mellom politidistriktene og Utrykningspolitiet.

Ettersom mannskapene i Utrykningspolitiet ikke er fast tilsatte og rekrutteres fra politidistriktene, skifter den samlede kompetansen fra år til år. Det er også en kjensgjerning at mange erfarne politifolk søker tjeneste i UP, ofte for å få et avbrekk etter mange år ved samme tjenestested eller i samme funksjon.

Dette resulterer i at UP-distriktene ofte har et høyt kompetansenivå. Som eksempel har dagens distrikt 4 blant annet to tidligere miljøkoordinatorer, en miljø-kontakt, to utdannede kriminalteknikere, fire med bakgrunn fra etterretning, seks båtførere, en narkotika-hund med erfaren fører samt en rekke godt motiverte tjenestemenn. Distriktet har også en egen etterretningspatrulje med mobilt kontor med tilgang til Indicia.

UP har døgnkontinuerlig tjeneste, og patruljene har egne kjøretøy og er godt utstyrt. På grunn av tjenestens art er patruljene i relativt liten grad hendelsesstyrt. Det vil si at tjenesten kan vinkles mot ulike kriminalitetstyper på kort varsel, herunder også ulike typer miljøkriminalitet. Vi vil derfor kunne bistå i konkrete saker eller etter forslag til samarbeidskontroller.

Utrykningspolitiets virksomhet bygger tradisjonelt på en del reising, og hvert år settes det av øremerkede midler til dette. Økonomi vil derfor ikke være den største hindringen i vurderingen av å etterkomme bistandsanmodninger fra politidistriktene eller forslag til samarbeidskontroller, selv om disse er tenkt avholdt utenfor bynære områder.

«Vi har først og fremst operative ressurser å tilby» sier UP-sjef Odd Reidar Humlegård til Miljøkrim på spørsmål om hva enheten hans representerer i et samarbeid med politidistriktene. Humlegård understreker også viktigheten av at UP brukes som del av den samlede politistyrken landet besitter.

«Vi har mange folk i UP som blant annet har spisskompetanse på miljøarbeid fra tidligere arbeid. Ved at alle UP-patruljene fikk en enkel innføring i politiets miljø-arbeid, fra eksempelvis politidistriktenes miljøkoordinatorer, ville vi kunne ha enda større oppmerksomhet og interesse for saker relatert til miljø.»

Fra innsiden av bilen

Utrykningspolitiet (UP) tar fartskontroll fra en sivil bil. Foto: Morten Rakke

I 2003 beslagla UP 3 666 førerkort for fart/rus/atferd og pågrep 466 personer. Ved utgangen av september 2008 (3/4 av året) har UP allerede beslaglagt 5 052 førerkort for de samme nevnte forholdene, og dessuten pågrepet 812 personer. Dette viser klart at UP fremdeles arbeider godt for å avdekke trafikkfarlig atferd, samtidig som man tar enda større del i bekjempelsen av annen kriminalitet. Det er også gjort hele 314 narkotikabeslag av UP-patruljer ved utgangen av september 2008.

Patruljer fra UP har tidligere avdekket en rekke miljølovbrudd. Alt fra ulovlig jakt, ulovlig innførsel av skinn av rovvilt, ulovlig lystring av fisk, ulovlig besittelse av fredet vilt til ulike former for forurensing. En økt satsing på avdekking av miljøkriminalitet vil garantert gi mange flere saker.

Som operativ politienhet er Utrykningspolitiet i en særstilling. Tjenesten er som nevnt i svært liten grad hendelsesstyrt, noe som gir gode muligheter til å styre virksomheten i ønsket retning. De senere årene har UP vist at dette er mulig ved å ta større del i den generelle kriminalitetsbekjempelsen.

Det burde derfor være fullt mulig å bidra til bekjempelsen av miljøkriminalitet i større grad enn det som er tilfelle i dag. For å kunne avdekke kriminalitet er kunnskap nødvendig, og UP mannskapene må på en eller annen måte få tilført denne kunnskapen. Det kan skje gjennom foredrag, elektronisk eller skriftlig materiale. Mye finnes allerede tilgjengelig og vil, sammen med nyprodusert materiale, kunne gjøres tilgjengelig for UP-mannskapene. Det avholdes normalt fire paroler i året i hvert UP distrikt, noe som gir rikelig anledning til kompetanseheving innenfor miljøkriminalitet.

 

Egg og kulturminner

Det finnes en rekke ulike former for miljøkriminalitet. Eggrøveri er en av de eldste og mest omtalte. For det første foregår det trolig plyndring av egg og unger fra rovfugler i Norge hvert eneste år. Å avdekke denne aktiviteten er svært vanskelig.

Rovfuglene har egglegging og unger i en relativt kort periode om våren, og det er fult mulig å planlegge kontrollvirksomhet i sårbare områder i den kritiske tiden.

Politiskilt langs vei, arrangert av UP

I likhet med annet stjålet gods transporteres også stjålne kulturminner og antikviteter langs vei. Det finnes eksempler på saker hvor stjålne kulturminner har skiftet «eier» flere ganger på kort tid og blitt transportert over lengre distanser langs vei. Noe forsvinner helt sikkert også ut av landet. Det er naturlig å tro at transport foregår i «lukkede» kjøretøy som mindre lastebiler og varebiler.


Her kan UP utvilsomt gjøre en innsats uten at det bør koste mye ekstra tid. UP stanser allerede disse kjøretøyene langs landeveien til alle døgnets tider og det gjelder derfor «kun» å bruke noe ekstra tid til en ekstra sjekk av de «lukkede» delene av kjøretøyene. Foto: Morten Rakke

Det samme gjelder for å avdekke ulovlig eggsamling. Denne aktiviteten er også knyttet til en kort periode om våren. I begge tilfeller er man helt avhengig av å utnytte lokalkunnskap for å avdekke denne formen for kriminalitet. Når det gjelder ulovlig eggsamling finnes det allerede noe etterretningsinformasjon i Indicia og mer informasjon er tilgjengelig.

De senere årene har vi også sett en ny trend med innsamling av levende fugleunger fra litt mer vanlige arter. En tysk statsborger ble i 2004 tatt med mer enn 100 befruktede egg og levende fugleunger i Finnmark. Disse ”vanlige” artene omsettes i betydelige mengder og for store penger innen det meste av EU. Denne formen for samling av mer ”vanlige” arter har blomstret opp, særlig etter at EU iverksatte skjerpede tiltak mot import av ”eksotiske” arter, på grunn av fugleinfluensaen. Her finnes det også tilgjengelig etterretningsinformasjon som kan legges i Indicia.

I likhet med annet stjålet gods transporteres også stjålne kulturminner og antikviteter langs vei. Det finnes eksempler på saker hvor stjålne kulturminner har skiftet «eier» flere ganger på kort tid og blitt transportert over lengre distanser langs vei. Noe forsvinner helt sikkert også ut av landet. Det er naturlig å tro at transport foregår i ”lukkede” kjøretøy som mindre lastebiler og varebiler.

Her kan UP utvilsomt gjøre en innsats uten at det bør koste mye ekstra tid. UP stanser allerede disse kjøretøyene langs landeveien til alle døgnets tider og det gjelder derfor «kun» å bruke noe ekstra tid til en ekstra sjekk av de «lukkede» delene av kjøretøyene. Med litt kunnskap om hva man skal se etter, er jeg sikker på at dette vil gi en rask gevinst. Om man ikke umiddelbart beslaglegger stjålne kulturminner eller antikviteter, er det allikevel grunn til å tro at man sannsynligvis avdekker annen kriminalitet.

Det er også mulig å tenke seg økt UP-aktivitet i nærheten av kulturminner som erfaringsmessig utsettes for skadeverk. Dette krever dog samarbeid med de som besitter god lokalkunnskap.

 

Etterretning og samarbeid med tollvesenet

Når det gjelder ulovlig felling av rovvilt, er det et komplekst og vanskelig saksfelt. UP kan neppe avsløre «mange» slike saker, men kan forhåpentligvis bidra med innsamling av viktig etterretningsmateriale. Ved å legge noe kontrollvirksomhet til områder hvor man antar det foregår ulovlig jakt på rovvilt, kan man danne seg et bilde av hvilke personer og kjøretøy som ferdes i området til ulike tider av døgnet. Registrering av personer/kjøretøy som ferdes i områder hvor det erfaringsmessig foregår ulovlig jakt er nyttig. Det er selvsagt viktig å utnytte den lokalkunnskap som allerede finnes tilgjengelig. Aktiv bruk av Indicia, eventuelt opprettelse av et prosjektrom, kan være aktuelt.

UP-sjefen

«Vi har først og fremst operative ressurser å tilby» sier UP-sjef Odd Reidar Humlegård til Miljøkrim på spørsmål om hva enheten hans representerer i et samarbeid med politidistriktene. Humlegård understreker også viktigheten av at UP brukes som del av den samlede politistyrken landet besitter. «Vi har mange folk i UP som blant annet har spisskompetanse på miljøarbeid fra tidligere arbeid». Foto: Morten Rakke

Noen har anslått at det finnes nærmere 100 000 ulovlige reptiler i privat eie i Norge. Det smugles trolig inn tusener av reptiler, fugler, fisk og andre eksotiske arter hvert eneste år. Geskjeften er høyst lukrativ og det meste smugles inn i landet langs landeveien. Dette er en form for kriminalitet hvor UP garantert kan bidra.

UP avholder allerede trafikkontroller i grensenære områder og med litt tilførsel av kunnskap, samt aktiv bruk av etterretningsinformasjon, kan dette fort gi resultater.

Et aktivt samarbeid med tollvesenet kan også være til stor hjelp. I tillegg til å vite hva man skal se etter er det er svært viktig å utvise stor forsiktighet. Særlig gjelder dette ved håndtering av eventuelle beslag av døde eller levende dyr. Det avholdes store salgsmesser med reptiler i Sverige og Danmark flere ganger i året. En kan godt se for seg at etterretningsinformasjon fra disse messene kan nyttes ved grensenær kontrollvirksomhet.

UP arbeider allerede med ulike former for ulovlig motor-ferdsel. I denne sammenheng gjelder det først og fremst ulovlig bruk av snøscooter og ulike varianter av ATV. Her er det allerede gjennomført flere gode samarbeidskontroller med politidistriktene.

Ulovlig motorferdsel er dessverre også forbundet med annen kriminalitet som promillekjøring, stjålne kjøretøy, bruk av falsk eller uriktig kjennemerke og innsmugling fra utlandet. Det er derfor svært mye å ta tak i, ikke bare den ulovlige kjøringen. Dette er et saksfelt UP bør arbeide med uansett økt fokus på miljøkriminalitet eller ikke. Her er det behov for fortløpende informasjon. Oppdatering og samarbeidskontroller med politidistriktene kan være en viktig arena for dette.

Det som er nevnt er noen eksempler på hva UP kan bidra med uten alt for mye ekstra innsats og opplæring.

Det er ikke vanskelig å se for seg at UP også kan avdekke andre typer miljøkriminalitet som for eksempel forurensningssaker. Det siste viser en egen sak på side 9 i denne utgaven av Miljøkrim fra en miljøpatrulje i Trøndelag.

UP-sjefen har besluttet å starte et prøveprosjekt på to år med en egen miljøkontakt i UP. Artikkelforfatteren er ansatt i denne stillingen.

Jeg håper at denne ordningen kan bli permanent, og at den vil føre til tettere samarbeid mellom Utrykningspolitiet, Økokrim og politidistriktene i arbeidet med å bekjempe miljøkriminalitet.

Helt til slutt vil jeg oppfordre miljøkoordinatorene, og for den saks skyld også miljøkontaktene der det er naturlig, til å ta kontakt med nærmeste distriktsledere i UP. Be om å få møte på en av UPs paroler og fortelle om hvilke arbeidsoppgaver dere har, og hva dere ser for dere at UP kan bidra med.

Prøv også å finne noen saksområder hvor man kan tenke seg et lokalt samarbeid. Knytt dette gjerne opp mot konkrete saker for å illustrere problemene. Ta også kontakt med etterretningspatruljene og bli kjent med dem. Har dere konkret informasjon dere mener UP-patruljene bør ha, kan dere bruke disse til å formidle den.

Biler på veien
Utrykningspolitiet (UP) skal bidra til reduksjon av antall drepte og hardt skadde i trafikken. Kontroll av fart/rus/atferd er en del av dette arbeidet. I september 2008 hadde UP allerede beslaglagt 5 052 førerkort og pågrepet 812 personer. Illustrasjonsfoto av UP-kontroll: Morten Rakke

Sist oppdatert 09/12/2008