Vil ha mer naturoppsyn

Statens naturoppsyn (SNO) må tenke mer strategisk og være oftere i media. Det må bli mer utrygt å være miljøforbryter, sier Georg Fredrik Rieber-Mohn.

Av politiadvokat Tarjei Istad, Økokrim. Foto: politioverbetjent Kenneth Didriksen, Økokrim

Profilbilde

«Det er Statens naturoppsyns oppgave å gjøre det utrygt for jegerne».

Bekjempelse av faunakriminalitet har opptatt den tidligere riksadvokaten og høyesterettsdommeren siden han hørte åkerriksa (nå «kritisk truet» i Norsk Rødliste, red. anm.) synge utenfor soveromsvinduet i sin tid som statsadvokat i Rogaland på 1970-tallet.

Engasjementet førte blant annet til at han som riksadvokat foreslo generalklausulen mot miljøkriminalitet, som ble vedtatt som straffelovens § 152 b i 1993. Rieber-Mohn ser flere grunner til at bestemmelsen er mindre brukt enn han nok så for seg. Når det gjelder ulovlig uttak av fredede dyr og fugler, peker han spesielt på at oppdagelsesrisikoen er lav.

Å ta et falkreir vil etter omstendighetene kunne rammes av § 152 b, men hva er risikoen for å bli oppdaget på Finnmarksvidda?

 

For lite synlige og for mange oppgaver

Det er her den aktive jegeren etterlyser et mer aktivt Statens Naturoppsyn (SNO).

Oppsynsmennene kan ikke være overalt, det er heller ikke ønskelig. Det er sikkert også mangel på ressurser. Kontrollene bør imidlertid bli mer målrettede inn mot jaktsesongen og andre tidspunkter hvor faren for ulovlig felling av bjørn og ulv og andre rovdyr er særlig stor.

Selv har han aldri opplevd å bli kontrollert på jakt, ikke engang i statsalmenning, selv ikke for enkle ting som våpenkort og ammunisjonstype. Han har heller ikke hørt om andre som er blitt kontrollert.

Statens Naturoppsyn bør nok bruke media mer aktivt, og gjerne overdrive litt når de snakker om kontrollmulighet og -intensitet. Det er deres oppgave å gjøre det utrygt for jegerne. Hvor mange vet i det hele tatt hva forkortelsen SNO står for, spør han retorisk.

Jeg mener også at Statens Naturoppsyn bør ha en rendyrket miljøprofil og ikke drive hiuttak og lignende gjøremål på vegne av husdyrinteresser. Det skulle noen under Landbruksdepartementet drevet med.

Det går en smule varmt inne på det enkle kontoret til den nåværende spesialrådgiveren i Justisdepartementet når temaet er store rovdyr, naturoppsyn og straffeloven § 152 b. Han mener bestemmelsen spiller en viktig rolle på faunakriminalitetens område, selv om det har vært nokså få saker. Oppfordringen om å få prøvd bestemmelsen går til påtalemyndigheten, og kanskje til Økokrims miljøteam især.

Jeg antar at felling av ulv i ulvesonene vil omfattes av generalklausulen, men neppe felling i områdene Stortinget har vedtatt skal være ulvefrie. Jeg er mer usikker på bjørn siden det er så vidt mye av den og lisensfelling kan skje i hele landet. Jeg understreker at dette har litt karakter av synsing fra min side, men det baserer seg på at vurderingstemaet er utryddingstrusselen i Norge.

Rieber-Mohn minnes flere alvorlige faunasaker som nok kunne rammes av straffeloven 152 b om de straffbare forholdene hadde vært begått etter at bestemmelsen kom. Han trekker særlig frem preparanten som på 1980-tallet tok ut et stort antall fredede fugleegg og fugler, blant annet hubro, snøugle, jaktfalk og fjellvåk.

Straffen ble fengsel i ett år og to måneder, hvorav ti måneder ble gjort betinget blant annet på grunn av tidsforløp (Rt 1990 s.156). Slike straffer har etter den tidligere riksadvokatens syn hatt en viss preventiv effekt, men oppdagelsesrisikoen er altså fortsatt for liten. Her har SNO en stor utfordring.

 

Større forurensningsfare i dårlige tider

På forurensningsområdet velger bestemmelsens far å tro at § 152 b i seg selv har hatt en merkbar avskrekk-ende effekt, særlig i samspill med oppmerksomheten han og andre ga dette området på begynnelsen av 1990-tallet. Dessuten setter han få meget alvorlige utslipp og lignende i sammenheng med den vedvarende økonomiske oppgangstiden fra vedtakelsen av § 152 b og frem til dagens bråstans.

Dette er folk som lett motiveres av straffetrusler. I oppgangstider har de råd til å ha gode rutiner, ta forholdsregler osv. – det er lite fristende å slurve.

Da skjer sjelden slurv eller bevisste lovbrudd, også fordi bedriftene er avhengige av godt renommé.

Medieoppslagene blir jo også voldsomme i slike saker. Nå som vi er inne i økonomiske nedgangstider må man være mer på vakt. Bedrifter som må spare kan bli nødt til å kutte på utgifter og i neste omgang også bli mer skjødesløse med vedlikehold og kostbare kontrollrutiner. Når det i verste fall går mot konkurs, er det dessuten lett å tenke at det får gå som det går.

Rieber-Mohn oppfordrer kontrollmyndigheter og politiet til å være oppmerksomme på dette. Han peker på at det normalt er mye lettere å finne den skyldige i forurensningssaker enn på faunaområdet. Det vil normalt være mulig å lokalisere opphavet til et utslipp. Selv ga han forelegg til bønder på Jæren på 1970-tallet for ulovlige silosaftutslipp til fiskeelvene.

 

Bruk av § 152 b gir normalt strengere straff

Etter Rieber-Mohns syn er omdømmetapet en viktig preventiv faktor, men man bør ikke glemme at dette tapet knytter seg nært til den strafferettslige forfølgning og reaksjon. Det er nemlig forfølgningen som gir de store medieoppslagene, ofte over lang tid. Og i den forbindelse er heller ikke bøtenivået uviktig. Det må ikke bli for lavt.

Og så bør påtalemyndigheten forsøke å bruke straffeloven § 152 b selv om saken kanskje ikke er mer alvorlig enn at fem års-strafferammen i forurensningsloven kunne vært tilstrekkelig. Det vil alltid være slik at en del straffebud har overlappende anvendelsesområde, men det må ikke stå i veien for å bruke den strengeste bestemmelsen når dens vilkår er oppfylt. Gjennomgående vil det bli en strengere straff om § 152 b nyttes.

Profilbilde
«I oppgangstider har de råd til å ha gode rutiner – det er lite fristende å slurve. Nå som vi er inne i økonomiske nedgangstider må man være mer på vakt.»
Profilbilde
«Tap av omdømme er en viktig preventiv faktor, men man bør ikke glemme at dette tapet er nært knyttet til den strafferettslige forfølgning og reaksjon.»

Sist oppdatert 09/12/2008