Høyesterett

Bygging av anleggsvei uten byggetillatelse, fritak for forklaringsplikt «i to ledd» osv.?

Straffansvar for bygging av anleggsvei uten byggetillatelse

Høyesteretts dom av 18. september 2008 (HR-2008-01591-A)

Høyesterett har opphevet lagmannsrettens dom i en sak som gjelder spørsmålet om overtredelse av plan- og bygningsloven. Høyesterett mente blant annet at lagmannsretten ikke hadde lagt nok vekt på at en anleggsvei var lagt i et område som var automatisk fredet etter kulturminneloven.

I januar 2006 ble det på Tysnes i Hordaland, i strandsonen og i et kulturminneområde, anlagt en midlertidig anleggsvei til et oppdrettsanlegg. Året etter utferdiget politimesteren i Hordaland forelegg på til sammen 800.000 kroner mot et selskap og to personer for brudd på plan- og bygningsloven for henholdsvis å ha iverksatt/bestilt/utført søknadspliktig tiltak uten at det forelå nødvendig tillatelse etter plan- og bygningsloven. De tiltalte ble frifunnet i tingretten og påtalemyndighetens anke ble forkastet av lagmannsretten. Lagmannsretten kom også til at veganlegget falt inn under tiltak som ikke er søknadspliktig fordi det var midlertidig. Påtalemyndigheten anket saken til Høyesterett som nå har opphevet lagmannsrettens dom. Høyesterett mente bl.a. at lagmannsretten ikke hadde tillagt den omstendighet at veien var lagt i et område som var automatisk fredet etter kulturminne-loven den vekt som forholdet skal ha etter lovgivningen. Saken er nå sendt Gulating lagmannsrett med begjæring om berammelse. Miljøkrim vil komme tilbake til saken.

Fritak for forklaringsplikt «i to ledd»

Høyesteretts dom av 5. november 2008 (HR-2008-01915-U)

En mann ble stoppet av politiet da han førte snøscooter uten løyve. Fem andre som han kjørte sammen med, kom seg unna. Mannen nektet å opplyse hvem de andre var under henvisning til at svaret ville kunne utsette nære slektninger for straff, jf straffeprosessloven § 123 første ledd første punktum jf § 122. Han ble da i rettslig avhør stilt følgende spørsmål:

”Hva er navnet til de personer som deltok under den aktuelle kjøringen og som ikke inngår i den sirkel som du ikke har forklaringsplikt for etter strpl. § 123, jf. § 122?”

Høyesterett kom til at mannen kunne nekte å svare på dette spørsmålet også. Ved å svare ville mannen måtte navngi personer som hadde forklaringsplikt om mannens nære slektninger.

Selv om mannens forklaring ville utsette slektningene for straffansvar ”i to ledd, er vitnets bidrag en nødvendig forutsetning for dette i like stor grad som om vitnet var tvunget til å svare direkte” (avsnitt 17).

Høyesterett viste til at bakgrunnen for fritaksbestemmelsen er å spare vitnet for en samvittighetskonflikt.

Bedrageri, men også skadeverk?

Høyesteretts dom av 19. september 2008 (HR-2008-1609-A)

Rødtangen bad på Hurum påtent

I 2002 ble Rødtangen Bad på Hurum påtent, og den ca. 100 år gamle bygningen brant ned til grunnen.

Ved Høyesteretts straffutmåling for forsikringsbedrageri på ca. 8,6 millioner kroner ble det ikke lagt vekt på at badet var av kulturhistorisk verdi.

I dommen 19. september 2008 (HR-2008-1609-A) avsnitt 9 uttaler førstvoterende at det ikke kan legges vekt på at bygningen hadde kulturhistorisk verdi så lenge saken kun dreier seg om forsikringsbedrageri. Dette hadde stilt seg annerledes om domfellelsen også gjaldt skadeverk.

Bildet viser slukkingen av brannen på Rødtangen Bad. Foto: Andreas Faldum


Sist oppdatert 07/04/2011