Norske kirker

Kirkene – våre kulturhistoriske høydepunkt. Ingen annen bygningstype har hatt så stor kulturhistorisk betydning som våre kirker. I norsk historie har kirken vært møtepunktet mellom det private og det offentlige, mellom det lokale, det nasjonale og det internasjonale. Byggingen av en ny kirke var et felles spleiselag for hele lokalsamfunnet. Mye omsorg, omtanke og kjærlighet ble lagt ned. De beste arkitekter, byggmestere, kunstnere og håndverkere ble engasjert – til glede for de som reiste kirkene og for oss som besøker dem i dag.

Av politioverbetjent Kenneth Didriksen, Økokrim

Flekkefjord kirke
Bildet til venstre viser Flekkefjord kirke, tegnet i 1831 av arkitekt Linstow og oppført i laftet tømmer i åttekantform. Illustrasjonsfoto: Kirker i Norge, bind 5 / Jiri Havran

Sitatet er hentet fra Oddbjørn Sørmoens innledning til bokverket «Kirker i Norge» der han er fagredaktør. Vi har over 1 600 kirker i Norge. Dette kan være alt fra små kapell, flotte stavkirker, moderne arbeidskirker eller store monumentale domkirker. Felles for svært mange av disse kirkebyggene er at også inventaret, i tillegg til selve bygget, representerer store kulturhistoriske verdier. Dette er kulturskatter som f. eks. malerier som er del av utsmykningen eller det kan være bruksgjenstander som døpefont eller nattverdskalker. Uansett er det kulturhistoriske gjenstander som har vært, og fortsatt er, en viktig brikke i lokalsamfunnets, og kanskje også hele landets, identitet.

Politiets rolle i forbindelse med kirkeinventar har blitt mer aktuelt nå enn det var tidligere. Internasjonale trender, og kanskje fra Europa spesielt, viser at «Places of Worship» i økende grad er utsatt for tyverier av sakrale gjenstander. Dette kan ha to hovedårsaker. For det første er det en konstant etterspørsel i det svarte markedet etter kunst- og kulturgjenstander. Muséer og andre tradisjonelle publikumsinstitusjoner har registrert tyveritrusselen og dermed hevet sikkerheten. Resultatet blir ikke at kriminaliteten forsvinner, men at de kriminelle retter fokus mot blant annet kirken som både har interessant inventar og tradisjonelt har vært et åpent hus i dobbelt betydning.

 

Økt sikkerhet i kirken

Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) har gjort en grundig jobb med å etablere en database for menighetenes registrering av blant annet løsøre i kirkene i Norge. Stoler og benker, lydanlegg, kjøkkenutstyr og salmebøker har fått sitt unike nummer ofte fulgt av et foto og en beskrivelse. Også kunst- og kulturminneobjekt som finnes i kirkene, er behørig registrert i Kirkebyggdatabasen. Det er særlig disse objektene som i denne anledning er av interesse for politiet ved et eventuelt tyveri eller forsvinning. I Kirkebyggdatabasen skal det foreligge en oversikt der politiet ved tyveri av kunst- og kulturgjenstander med enkle grep kan hente ut nødvendig detaljert informasjon for å etterlyse og forhåpentligvis gjenfinne det som er savnet. Offentliggjøringen som følger av at stjålne objekter blir lagt inn i åpne etterlysningsbaser på internett, gjør det også vanskeligere for en helerimistenkt å kunne ty til forklaringen om at han «ikke visste at…»

Gjenstandsregistreringen som blir benyttet i Kirkebyggdatabasen er basert på systemet Object-ID (se artikkel om Object-ID i Miljøkrim nr 2/2007), og opplysningene kan derfor ved mer omfattende saker også distribueres globalt via Interpols «Stolen Works of Art»-oversikt.

 

Lokalt ansvar

Ifølge kirkeloven § 18 skal hvert menighetsråd føre fortegnelse over inventar og utstyr i soknets kirker. Det er altså et lokalt ansvar å ha oversikt over alt inventar, da også kunst- og kulturminneobjekter som finnes i kirkene. Forvaltning av kirkens inventar er regulert i Kirkeloven. Eventuelle middelaldergjenstander (fra før 1537) er underlagt et særskilt vern i kulturminneloven § 13.

I Kirkebyggdatabasen fra KA kan lokale kirkebyggforvaltere på en enkel og tilrettelagt måte arbeide med sine egne eiendommer og bygninger. Databasen inneholder alle bygninger som er kirker etter loven, eller vigslet til kirkelig bruk, og som lokal kirkeverge vil man automatisk få lese- og skriverettigheter til egne eiendommer. Systemet har verktøy tilrettelagt for lokale brukere og samtidig muligheter til oversikt og rapportering sentralt. Økokrim har, som politiets kompetansesenter for bekjempelse av kunst- og kulturminnekriminalitet, fått sentral tilgang til basen.

 

Politiets rolle

Som ved alle andre tyverier og skadeverk er det politiet som har ansvaret for å etterforske hendelsene. Så langt er tyveri av kunst fra kirkene ikke forskjellig fra hvilken som helst annen straffesak med innbrudd og tyveri.

Interiør i norske kirker

Mange kirker har et svært vakkert og symbolmettet interiør. Her treskrud fra en kirke i Telemark. Illustrasjonsfoto: Kirker i Norge, bind 2 / Jiri Havran

Ved tyveri av kunst og kulturobjekter fra kirkebygg må derfor lokalt politi varsles av de ansvarlige ved kirken. Politiet foretar deretter en etterforskning og innhenter blant annet all mulig objektinformasjon fra Kirkebyggdatabasen som nevnt. Kirkevergen eller andre relevante ansatte ajourfører Kirkebyggdatabasen med anmeldelsesnummeret når de rutinemessig mottar dette fra politiet som bekreftelse på at forholdet er anmeldt. En slik oppfølging gjør det mulig at informasjon om tyveriet kan hentes opp sentralt og distribueres i et kontaktnett både nasjonalt og internasjonalt, slik politiet finner det formålstjenelig.

Når akuttfasen er tilbakelagt og politiet eventuelt går dypere inn i etterforskningen kan det være nyttig å vite om resultatene fra de svenske forskningsrapportene «Cultural Heritage Crime – the Nordic Dimension» (brå 2006:2) og delrapporten fra denne som omhandler kirken spesielt, «Brottsplats kyrkan» (Brå 2005b). Sverige opplevde for noen år siden en voldsom økning i tyveri av kunstverk fra kirkene. Analysen som ligger til grunn for nevnte delrapport, viser hva som stjeles, om det er planlagte forbrytelser eller ikke, og når tid på døgnet slike hendelser inntreffer. Rapporten viser også i hvilke markeder kirkelige gjenstander er etterspurt. Kanskje mest viktig i forebyggende arbeid er å se på hvilke eventuelle sikkerhetsmangler som ble utnyttet av forbryterne.

For gjenfinning og tilbakeføring av tyvegodset er det også nyttig å kjenne til hvilke mekanismer som virker inn blant tyver og stjålet kirkegods.

 

Sølv og krusifikser

I tillegg til de spektakulære tyveriene som får mediedekning fins det også en hverdagskriminalitet på kunst- og kulturminneområdet. Gjenstander forsvinner fra kirkene enten ved vanlig tyveri eller ved innbrudd. Innsidetyveri synes ikke å være så vanlig i kirkene.

Det er stort sett kirkerommene og sakristiene som blir utsatt for tyveri og i mindre grad lagerlokaler, kirkestuer og gravplasser.

De mest tyveriutsatte gjenstandene i kirken har vist seg å være sølvobjekter og da spesielt lysestaker. Noen tolker dette dit hen at disse enklere kan omsettes uten at det nødvendigvis er sakrale gjenstander som forbindes med en kirke. Videre stjeles skulpturer og krusifikser og malerier. Det som er fellesnevner for mye av det som illegalt tas ut av kirker er at det er lett å stjele.

Markedene som kjøper ting fra kirkene, kan være delt slik at det som er lite kirkelig, f. eks. lysestaker og «vanlige» malerier, omsettes i kort avstand fra åstedet. Gjenstander som derimot har vært del av en kirkelig handling, eller som anses som mer «hellig», havner i antikkmarkeder globalt der det betales mest. Japan blir nevnt som et land med stor interesse for kunst og kultur, og som i tillegg tilhører en annen religion. Motsatt finnes det jo personer i vesten som har en «ekte buddafigur fra Østen» som pyntegjenstand i stua.

De aller fleste tyveriene fra kirkene har et økonomisk motiv. Svært få ønsker å ha kirkekunsten hjemme til utsmykning eller trofé i egen bolig. Følgelig er det ofte en omsetningskjede som mer eller mindre står klar til å kunne ta seg av et slikt objekt slik at det havner enten der det betales mest eller der det er bestilt. Det er også en inndeling i denne type tyverier som skiller mellom tilfeldig - eller om det er planlagt. I de planlagte tilfellene fins også de som er bestilte. Førstnevnte innbefatter naturlig nok utøvere som stjeler for raske penger, ikke er utpreget kunnskaps- eller markedsbaserte i sitt «yrke», og som ofte er «lokale helter». Planlagte tyverier fra kirkene, herunder bestillingstyverier, har i kunst- og kulturminnesaker benyttet research både på utførsel av selve tyveriet og ikke minst omsetningen og muligens hvitvaskingen i etterhånd. I slike tilfeller er faren for at tyvegodset havner langt fra åstedet størst.

 

Anmeld tyveriene

De fleste tyveriene fra kirkene i Norge er ikke spennende nok for «tabloid-mediene». Selv om maleriet ikke er verdt 100 millioner og malt av Rembrandt er det like fullt et alvorlig tap av kulturminner og faktisk mer omsettelig i et grått-hvitt marked nettopp fordi det ikke er et nasjonalikon.

Selv om tyveriene av kunst- og kulturgjenstander er økonomisk motivert er modusen ikke sammenliknbar med økonomisk kriminalitet, der alvorligheten blant annet måles i pengeverdi. Det er i utgangspunktet alvorlig at det stjeles kulturminner fordi dette i sin egenart ikke kan repareres ved nye innkjøp. Det er alvorlig at det stjeles fra kirker som til alle tider har tilstrebet å være et offentlig sted der beskyttelsen tradisjonelt har vært absolutt uten for mye sikkerhetstenkning. Slike tyverier er også alvorlige fordi det er en del av et felleseie som representerer lokal historie og identitet utover det som kan måles i ren pengeverdi.

Det avgjørende for bekjempelse av denne type lovbrudd er blant annet at de lokale menighetene anmelder tyveriene. Kun slik kan politiet få utgangspunkt for å etterforske saken. Uansett om saken så av ulike årsaker skulle bli henlagt har politiet fått informasjon som er nødvendig, for å kunne vite noe om omfanget og utbredelse og iverksette formålstjenelige tiltak og forebygging ut fra trusselbildet som tegner seg.


Tips til kirken

Tenk forebyggende – planlegg et tyveri!

Som et praktisk tips og tankeeksperiment for kirkebyggforvaltere kan det være nyttig å sette seg inn rollen som en som ønsker å stjele noe fra ens egen kirke. Hva ønsker en eventuell tyv å stjele, hvor finnes dette oppbevart, hvordan er sikringsrutinene, hvordan kommer en usett inn og ut av kirken og hvordan kan etablerte sikkerhetssperrer unngås osv. Planlegg gjerne det perfekte kupp. Ikke tenk sikkerhet, men tenk hvordan du kan unngå byggets sikkerhet! Fins det flere forvaltere/kirkeverger så kan hver planlegge sitt «brekk». Evaluér deretter planen og på denne måten kan eventuelle svakheter i sikkerheten avdekkes før de blir utnyttet av utenforstående. Neste trinn er selvsagt å forbedre rutiner og fysiske sikkerhetstiltak slik at svakhetene elimineres. På en slik måte utfordrer man sine egne selvfølgeligheter ved drift og sikkerhet av kirkebygget.


Sist oppdatert 15/12/2009