CITES: Politiets arbeid med truede arter

Halvparten av alle verdens arter kan være forsvunnet på slutten av dette århundret. Forstyrrelse av naturlige leveplasser er den største trusselen og internasjonal handel er den nest største trusselen mot jordens ulike dyrearter.

Eksotisk froskeart

Av politioverbetjent Tuva Brørby, Økokrim

CITES, forkortelse for ‘Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora’ er en internasjonal avtale, også kjent som Washingtonkonvensjonen, som i dag er ratifisert av 175 land.

Norge ratifisert konvensjonen 19. mars 1976. Den trådte i kraft samme dato og er i norsk regelverk nedfelt i en egen forskrift; ’Forskrift 15. november 2002 nr. 1276 til gjennomføring av konvensjon 3 mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES)’. Forskriften trådte i kraft 1.1.2003 og er i dag hjemlet i «Lov om innførsel- og utførselregulering» fra 1997, «Lov om viltet» fra 1981, Lov om miljøvern på Svalbard» fra 2001 og «Lov om Jan Mayen» fra 1930. Strafferammen for overtredelse av forskriften er bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Washingtonkonvensjonen regulerer internasjonal handel og transport med truede arter av flora og fauna, som til enhver tid står oppført på konvensjonslistene. CITES-listen omfatter 5000 dyrerater og 28.000 plantearter. Konvensjonens formål er at medlemslandene tar ansvar for at naturen beskattes på en bærekraftig måte. I konvensjonens forord heter det at «internasjonalt samarbeid er avgjørende for vern av visse ville plante- og dyrearter mot overutnyttelse av internasjonal handel»

Medlemslandene har et system med krav til tillatelser og sertifikater ved eksport og import. Disse kan utstedes når visse betingelser er oppfylt og skal garantere at omtalte varer er ervervet legalt.

CITES-lister dyre- og plantearter på tre forskjellige lister. Hver liste angir hvilke krav og restriksjoner for handel og transport som gjelder for artene på listen. Det enkelte medlemsland kan innføre strengere restriksjoner for handel enn det konvensjonen selv angir.

 

Hva er CITES-registrerte produkter?

Både levende, døde, bearbeidede, gamle og nye eksemplarer av en truet dyreart omfattes av CITES-bestemmelsen. Noen dyrearter vil være ganske opplagte at er ulovlig, som tigre og løver, apekatter og slanger etc., men det er like ulovlig å inneha produkter fra truede dyrearter, og det er viktig å ha kunnskap om hva disse er.

Det finnes et utall av slike produkter på markedet, der det bare er fantasien som setter grenser for hvordan råvaren brukes og formes. Det vil likevel være noen produkter som blir beslaglagt oftere enn andre og som er populære omsetningsvarer på markedet. Direktoratet for naturforvaltning(DN) sier at de vanligste produktbeslagene i Norge er:

  • produkter av krypdyr
  • kvelerslanger, kobra og krokodiller, brukt til belter, vesker, sko, bukser, jakker og lommebøker
  • utstoppede slanger, krokodillehoder, hele små krokodiller og varaner
  • suvenirer som elfenbenssmykker og knivskafter
  • støttenner fra elefant og hvalross
  • skinn av ville dyr, som leopard og ulike kattedyr, skjelldyr, hele slange- og krokodilleskinn og råflådde dyr
  • produkter i tradisjonell kinesisk medisin, i pulver, piller, ekstrakter og plaster
  • flasker med sprit og annet innhold
  • skjell og koraller

 

I hvilket omfang finnes importerte CITES-registrerte dyr og produkter av disse på det norske marked?

Å gi en dokumentert mengde og type beskrivelse av alle illegale importerte CITES-dyr og produkter av disse er vanskelig. DN har registrert mellom 50-100 tilfeller av illegal import pr år. Dette gjelder alle CITES-arter. Antallet varierer, men er stigende. Til sammenligning når det gjelder legal import, får DN inn ca. 400 CITES-tillatelser pr år, men de antar at omfanget av den uregistrerte legale importen ligger på rundt 100 pr år.

Her er det likevel grunn til å tro at mørketallene er store. Tallene avhenger av i hvilken grad alle de ulike kontrollaktørene utfører sine pålagte oppgaver. Tollvesenet har ansvaret for grensekontrollen og langt fra alt og alle blir kontrollert. Handel på internett har gjort at flere varer sendes via post, og forsendelsene inneholder ofte andre varer enn det tolldeklarasjonen sier. Det finnes også ulike spedisjonsfirmaer som ikke går via tollen, slik at det ikke er noen visuell kontroll av innholdet i forsendelsene. DN får ytterst sjelden beslag fra disse firmaene. I tillegg krever kontroll av CITES-produkter i mange tilfeller en spesiell kompetanse, som ikke alle i Tollvesenet har. DN sier at rapporteringen fra tollstedene heller ikke alltid samsvarer med de tallene DN får sentralt fra Toll- og Avgiftsdirektoratet. Innrapporteringene fra hvert land legger grunnlag for hvilken handelsregulering som er nødvendig. Det er derfor viktig at CITES-mottar korrekt rapportering.

I og med at CITES-forskriften er nedfelt i norsk lov, er det politiet og påtalemyndigheten som skal håndheve loven og straffeforfølge dem som ikke handler i tråd med CITES-forskriften. Politiets datasystemer har ingen entydig koding av denne typen saker. Det gjør det vanskelig å søke seg frem til en presis oversikt over CITES-relatert kriminalitet. Ved bruk av PAL for STRASAK (politiets elektroniske straffesakssystem), er det ikke mulig å finne ut hvor mange saker som finnes på «Lov om innførsle- og utførsleregulering» § 4, jfr. CITES-forskriften, i politiets straffesaksregister. Uten egen straffesakskode vil sakene bli liggende under ulike poster i forskjellige lover. På et søk i samme system på saker om «ulovlig innførsel av fremmede viltarter», som gjelder overtredelse av Viltlovens § 47, der CITES også er hjemlet, lå det totalt 28 saker i systemet på denne koden, fra de siste fem årene. Hvis dette er det reelle tallet, kan vi ikke si at politiet har avdekket mange CITES-saker. Dersom det er mange flere saker, kan det si oss at kodeverket til politiet ikke er presist nok opp mot disse sakene. Presis koding vil ikke avdekke illegal handel direkte, men er et viktig verktøy for å måle politiets arbeid, analysere sakene og finne gode metoder i bekjempelsen av denne type kriminalitet.

Det finnes også lite rettspraksis på dette området. Det finnes en dom fra Høyesterett på overtredelse av CITES-forskriften, fra 16.5.2003. I tillegg finnes det en kjennelse fra Borgarting lagmannsrett. Når vi vet at handel med truede dyrearter er det tredje største illegale markedet i verden, beskriver ikke lite rettspraksis og få straffesaker virkeligheten. Det sier noe om politiets prioritering for å avdekke og straffeforfølge disse sakene. Politidirektoratet sier i en rapport «at miljøkriminalitet utgjør 7 promille av alle lovbrudd. Dette gjenspeiler ikke nødvendigvis alvorligheten i lovbruddene, og kan henge sammen med lav prioritering».(POD, 2007-11).

DN har også erfaring med at åpenbare saker henlegges av politiet.

 

Hvilket grunnlag har politiet for å prioritere bekjempelse av illegal handel med importerte CITES-registrerte produkter?

I Riksadvokatens rundskriv går det frem at alvorlig miljøkriminalitet, deriblant naturkriminalitet og alvorlig internasjonal organisert kriminalitet, skal prioriteres.

For å si noe om hva som er «alvorlig» kriminalitet, viser Riksadvokaten til at innen kategoriene volds- og seksualforbrytelser mv. og narkotikakriminalitet så anses saker som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 år, som prioritert. Den strengest straffetrusselen i forbindelse med handel med CITES-produkter, er Straffelovens § 152b, 2 ledd, pkt 1, hvor det står at hvis handlingen bidrar til å minske bestanden, eller medvirker til dette, kan handlingen medføre fengselsstraff inntil 6 år. Hvis derimot handlingen i tillegg rammes av Straffeloven §60a, det vil si at handlingen er utført av en person tilknyttet en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumstraffen til det dobbelte, men likevel ikke med mer enn 5 år.

Dersom handel med CITES-registrerte dyrearter kan kvalifiseres som alvorlig miljøkriminalitet, og slik handel er en del av alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet, skal slike saker prioriteres. Handel med truede dyrearter handler i stor grad om å minske bestander og det er det tredje største illegale markedet i verden. En svensk rapport slår fast at handel med truede dyrearter er et globalt fenomen og man mistenker at en stor del av forbrytelsene begås av organiserte kriminelle. Grupperingene har også ofte koblinger til andre typer kriminalitet, som narkotikasmugling.

Å ta disse «bakmennene» vil kreve internasjonalt samarbeid. Politidirektoratet sier i en rapport at «internasjonalt samarbeid er nødvendig for hele etaten og ikke bare en særlig oppgave for særorgan og Politidirektoratet». (POD, 2007:49).

I en EU-rapport går det frem at verken etterforskningen, kompetansen, ressursene eller det internasjonale samarbeidet er tilfredsstillende når det gjelder etterforsking av organisert miljøkriminalitet.

Det fremgår videre i Riksadvokatens prioriteringsskriv for 2009 at politiet skal avdekke miljøkriminalitet og det settes krav til rask etterforskning av disse sakene. POD nevner også spesifikt i en rapport at handel med truede dyrearter kan bli en utfordring for politiet i tiden fremover.

Ut fra disse styringsdokumentene, lovbestemmelser og vårt felles ansvar for det biologiske mangfold, kan vi si at politiet har et godt grunnlag for å prioritere etterforskning av illegal handel med CITES-arter.

Green cat snake
Sermonielle piler og buer fra Sør-Amerika
Papegøye
Green Cat Snake, Boiaga syanea, Illustrasjonsfoto: R.D. Bartlett Sermonielle pil og buer fra Sør Amerika med fjær fra CITES-listede fugler. Beslaglagt i Norge. Foto: Kenneth Didriksen, Økokrim Mange papegøyearter er truet av utryddelse på grunn av illegal handel. Illustasjonsfoto av Green-winged Macaw

 

Politiets utfordring med CITES-saker

Politiets arbeid med CITES-saker omfatter nok like mange innfallsvinkler og metoder, som det finnes ulike måter å overtre CITES forskriften på. Som forbryteren, gjelder det å være kreativ og se muligheter, men det gjelder også å vite hvor man skal se og hva man skal se etter.

Et produkt som ifølge DN innføres i stor skala til Norge er nakkefjær fra hønsefuglen «Jungle Cock». Fjærene brukes til å lage fiskefluer, som igjen kjøpes og brukes av sportsfiskere. Disse blir tilbudt i flere butikker i Norge som selger fiskeutstyr. Et enkelt søk på Internet bekrefter dette.

Et annet område som er viktig å kjenne til, er den manglende rutinemessige kontrollen av containerforsendelser. Containere benyttes ofte i forbindelse med smugling av viltprodukter, og disse blir ikke kontrollert i like stor grad som personlige effekter som reisende har med seg.

DN sier at et annet nesten urørt marked er butikker som selger tradisjonell kinesisk medisin, som inneholder CITES-produkter. Dette blir jevnlig tatt i beslag av Tollvesenet, men DN har ingen opplysninger om at politiet har ført noen kontroll med slike virksomheter. Et verktøy politiet kan benytte seg av i denne sammenheng er en sjekkliste som omhandler de kinesiske betegnelsene på produktene, oversatt til engelsk. Denne heter «A Checklist of suspicious terms featuring on medicinal aromic and cosmetic products, with particular reference to traditional chineese medicine».

Et annet område DN påpeker som et økende problem, er CITES-registrerte produkter av dyr, brukt i kunst. DN kjenner til flere kunstnere som har stilt ut kunst i ulike sammenhenger, der CITES-registrerte produkter var en del av kunsten. I et tilfelle ble et løvehode benyttet som en del av en kunstgjenstand. Kanskje vil det her være mulig å samarbeide tettere med kunstinstitusjonene, som et ledd i opplysning av at dette ikke er tillatt, men også for at de ikke skal tillate slik kunst. Det ville være naturlig å stille spørsmål ved om utstilling av slik kunst er med på å legitimere besittelse av slike produkter, som noe aktverdig. Kunstinstitusjonene er også i stor grad med på å sette standarden og skape trender for hvilken kunst folk ønsker å kjøpe. Dette øker igjen omsetningsverdien og de kommersielle kreftene gjør at beskatningen av disse CITES-produktene øker.

Politiet kan etterspørre flere anmeldelser fra Mattilsynet. Mattilsynet har ofte førstehåndskunnskap om ulovlig dyrehold. DN har ofte erfart at når Mattilsynet kommer over dyr som ikke er tillatt å ha i besittelse, så blir ikke disse sakene anmeldt til politiet. Mattilsynet er en tilsynsmyndighet som blant annet skal føre tilsyn med dyrehold og ta hånd om ulovlig holdte dyr. Dyrebutikkene ligger også inn under Mattilsynet og deres kontrollvirksomhet, men de har gitt uttrykk for at de ikke har fokus på om dyret er lovlig eller ikke, de ser kun på dyreholdet. DN kjenner til at flere dyrebutikker i Norge er i besittelse av ulovlig importerte dyr og det føres liten eller ingen kontroll med disse med tanke på dyr som kan være CITES-registrert.

Også messer og auksjonsforretninger hvor det omsettes større mengder vilt, kan være et aktuelt sted å oppsøke for å avdekke illegal handel med utstoppede, truede dyrearter.

Økokrim har også tidligere forhørt seg med noen utvalgt norske matbutikker og erfart at det er enkelt å få kjøpt russisk kaviar. Russisk kaviar er et produkt av stør, som er en CITES-registrert fiskeart. Det er tillatt å importere inntil 250 gram russisk kaviar per person, men når det selges over disk er det lite sannsynlig at butikken kun har kjøpt 250 gram.

 

Dataetterretning

Internet er et viktig virkemiddel som kan brukes for å avdekke illegal handel med importerte CITES produkter og POD sier i en rapport at politiet må satse mer på tilstedeværelse på Internet. Web-baserte tjenester åpner stadig flere dører for kriminell adferd, og internett gir muligheter for raskt og stort utbytte og reduserer sjansen for å bli avdekket og straffet. Det som finnes av tradisjonell kriminalitet, finnes ofte igjen på internett i en eller annen form.

De som omsetter fredet vilt bruker ofte ulik annonsering som et ledd i omsetningen. Internet er et utbredt annonseringsverktøy, både via markedssider som «finn.no» og «qxl», og via egne fora på nettet. I en svensk forskningsrapport går det frem at publisering på internet gjør markedet for handel med truede dyrearter veldig synlig og gir gjerningspersoner helt nye muligheter på tvers av landegrensene.

Etterretning er et viktig verktøy for å avdekke miljøkriminalitet. Grundig etterretningsarbeid vil kunne avdekke illegal handel, koble saker sammen og fremskaffe informasjon som vil kunne vise seg å være viktig i senere saker. Det er viktig at den informasjonen som kommer frem i sakene, legges tilgjengelige i etterretningsdatabasen Indicia. I Indicia er det også mulig å lage egne prosjekter, som gjør at politiet kan jobbe prosjektbasert på tvers av distriktene.

Det finnes også andre eksterne systemer og aktører som besitter mye viktig informasjon, som politiet kan dra nytte av. Både Toll- og avgiftsdirektoratet og CITES-sekretariatet i Sveits har mye CITES-relevant etterretningsinformasjon.

«EUTvix» er en EU-basert database som totalt 30 land benytter seg av. Her kan man blant annet finne fageksperter, transittland, analyselaboratorier, redningssentre, antall beslag av en art eller et produkt og gjeldende markedspris. For å få tilgang til databasen må man søke via EU-koordinator i Brussel.

«Green Parrot» er en database som gjør at man enklere kan identifisere truede arter (www.thegreenparrotprojekt.com). Politiet har i dag ikke lisens på «Green Parrot». Dette er kanskje noe politiet bør vurdere å ta i bruk for å lette identifiseringsarbeidet, i hvert fall se på muligheten for å kunne ha en lisens tilgjengelig eventuelt i samarbeid med Tollvesenet og Mattilsynet. Det er ikke alltid enkelt for en politimann, toller eller veterinær uten særskilt kompetanse, å vite hvilke arter som er CITES-registrert.

 

Samarbeid og nye regler

Politidirektoratet vektlegger samarbeid mellom statlige, kommunale og private aktører som en forutsetning for å få gode resultater. Det er viktig å finne andre kyndige aktører, også utenfor politiet. De fleste områder er tilknyttet en interesseorganisasjon og disse kan være viktige lagspillere for politiet for å avdekke illegal handel.

Det er flere nasjonale og internasjonale organisasjoner som driver omfattende overvåkning av truede og sårbare arter, og som jobber for at myndighetene skal iverksette tiltak for å ivareta disse artene. I Storbritannia står organisasjonen The Royal Society for the Protection of Birds (www.rspb.org.uk) som årlig arrangør for et seminar for politiet, hvor handel med truede dyrearter er et av temaene. I Norge har DN har ansvaret for å arrangere tverretatlige CITES-møter som normalt avholdes to ganger i året. Slike arenaer for samarbeid og informasjonsutveksling er viktige i arbeidet med å være à jour med trusselbildet i denne illegale handelen. I CITES-møtet 20.11.08 ble det pekt på at Norge er kommet kort i CITES-arbeidet i forhold til de øvrige nordiske og baltiske landene. I et tidligere CITES-møte ble det sagt at «det bør tilstrebes at forumet utvikles videre og får gjennomført tiltak som fellesaksjoner, nedsettelse av arbeidsgrupper og kompetansekrevende tiltak»

I en artikkel i Miljøkrim nr 3-08 vises det til bruken av kjøretøy som en fellesnevner for mange typer kriminell virksomhet, også miljøkriminalitet. Det er derfor naturlig at Utrykningspolitiet også tar del i bekjempelsen av miljøkriminaliteten. Motorkjøretøy er et viktig verktøy for å smugle over landegrensene og det er ofte er laget spesielle rom eller avlukker i kjøretøyet i forbindelse med smugling. Artikkelforfatteren, Terje Axelsen, sier at patruljer fra UP tidligere har avdekket en rekke miljølovbrudd, herunder import av ulovlig skinn, rovvilt og besittelse av fredet vilt.

Her kan man kanskje også tenke seg målrettede aksjoner rettet nettopp mot denne type kriminalitet, gjerne da spesielt ved grenseovergangene, i samarbeid med lokalt politi.

Det understrekes videre at kunnskap er et nødvendig verktøy for å bekjempe miljøkriminalitet. Axelsen foreslår foredrag, elektronisk eller skriftlig materiale som mulige metoder for å tilføre kunnskap til UP patruljene. DN har sagt at de vil arrangere dagskurs dersom de mottar forespørsler.

En utfordring for kontrollaktørene i dag er mangel på merking av CITES produkter. Dette gjør det veldig vanskelig å finne produktets opprinnelse. Dersom produktinnehaver påstår at gjenstanden ble anskaffet før CITES forskriften trådte i kraft vil det være en utfordring å tidsbestemme et produkt med mindre det er datostemplet eller åpenbart ferskt.

DN har nylig laget et forslag til ny forskrift som vil gjøre politiets kontrollarbeid lettere. Hovedregelen i denne vil være at arten skal merkes og det skal ’særlige tilfeller’ til for å ikke merke eksemplaret. Merkingen vil slik knytte produktet eller eksemplaret direkte opp mot en tillatelse og bevisbyrden vil ligge på gjenstandshaver.

 

Metoder fra utlandet

I Thailand har de hatt en «Eyes and Ears» kampanje der en radiostasjon samarbeider med politiet for å avdekke illegal handel med truede dyrearter. Radiostasjonen oppfordrer lytterne til å rapportere til stasjonen dersom de har informasjon om slik handel og følger opp tipsene i samarbeid med det lokale politiet og WWF. Slik vil politiet få inn tips samtidig som det har en opplysende og allmennpreventiv effekt på publikum.

England har opprettet en egen enhet som skal avdekke og etterforske handel med truede dyrearter.

I USA og i flere provinser i Canada benyttes utradisjonelle etterforskningsmetoder i saker om faunakriminalitet i stor utstrekning. Land som Taiwan, Sør Afrika og flere afrikanske land, har fulgt etter USA og Canada i denne måten å bekjempe faunakriminalitet. Grunnen til disse landene begynte å ta i bruk slike metoder var at de innså at tradisjonelle etterforskningsmetoder ikke strakk til.

INTERPOL og CITES har lansert en ny etterforskningsmanual for faunakriminalitet. Manualen gir blant annet retningslinjer for såkalt kontrollert leveranse. I stedet for å stoppe illegal import på grensen, følger man leveransen helt frem til mottakeren. Dermed får man tatt flere ledd i smuglerkjeden. I Norge er metoden kjent fra narkotikasaker, men bør også kunne brukes i CITES-saker.

Norsk rovfugl
Papegøye i bur
Også norske rovfugler er utsatt for illegal handel over landegrensene. Under den ulovlige frakten stues ofte dyrene sammen i svært små bur og beholdere.

Kunnskap, holdning og prioritering

Det er også viktig at den enkelte politimann/kvinne ser viktigheten av å avdekke handel med CITES- importerte produkter. Det er viktig at de får kunnskap om temaet og at de prioriterer dette på lik linje med vold- og narkotikakriminalitet. I dag er CITES ikke en del av pensum på Politihøgskolen, kun som valgfag.

Politiet bør, med henvisning til offisielle styringsdokumenter og ut fra det globalt funderte trusselbildet prioritere dette feltet høyere.

Norge har sin del av del av det internasjonale ansvaret for å ivareta det biologiske mangfoldet og prioriterer å avdekke handel med truede arter. De ansatte i politiet må ikke se på disse sakene som sære og uviktige, men derimot spennende, utfordrende og høyst aktuelle.

 


Sist oppdatert 15/12/2009