Olje, gass og tusenvis av kulturminner

Rogaland politidistrikt. – Den største trusselen mot kulturminnevernet er at vi er så rike. Med så mange penger i omløp bygges det mye på mange plasser sier riksantikvar Jørn Holme. Vi sitter på riksantikvarens kontor og drar frem en medbrakt pose twist som vi anser som en kulturbærer i seg selv. Jørn Holme har skiftet jobb og arbeidstema noen ganger i sin karriere, fins det en rød tråd i dette eller er det å starte fra null hver gang. Hva har PST med kulturminnevern å gjøre?

RogalandAv Bjørn Kåre Dahl/Rogaland politidistrikt

 

Nordsjø/miljøseksjonen

Nordsjø-/miljøseksjonen i Rogaland politidistrikt er organisert under Felles etterforskningsenhet og er lokalisert til politihuset i Stavanger. Seksjonen består av fem etterforskere inkludert leder. Distriktets miljøkoordinatorrolle ivaretas av seksjonen.

Seksjonen har også to politiadvokater som er integrert i seksjonen. Disse arbeider i hovedsak med alle typer saker innen miljøkriminalitet, også offshore- og sjøfartssaker. 

 

Særskilte ansvarsområder

Rogaland politidistrikt ved Nordsjø-/miljøseksjonen har fått tildelt særskilt nasjonalt ansvar for etterforskning av saker innenfor to områder. 

Det ene er saker knyttet til petroleumsvirksomheten i Nordsjøen der vi har ansvaret for etterforskning av alle hendelser på sokkelen opp til 62. breddegrad, og bistandsansvar til de tre andre sokkelpolitidistriktene (Nordmøre- og Romsdal-, Helgeland- og Troms politidistrikt) som har ansvaret nordover på resten av sokkelen. I de fleste av disse sakene må vi reise ut på installasjonene der hendelsen har skjedd for å gjøre den innledende etterforskningen. Alle våre etterforskere må derfor ha gjennomført sikkerhetskurs. 

Det andre området vi har nasjonalt ansvar for er etterforskning av sjøulykker. 1. juli 2008 ble den tidligere ordningen med sjøfartsinspektører som etterforsket sjøulykkene opphevet, og politiet fikk ansvaret for etterforskning av også disse sakene. Samtidig ble det besluttet at Rogaland politidistrikt skulle etablere spesialkompetanse og yte bistand til politidistriktene. Det er her tale om kompetansebistand og ikke ressursbistand. Nyordningen er nærmere beskrevet i artikler i Miljøkrim nr. 3/2008 og nr. 2 /2009. For å bygge opp denne kompetansen ble tidligere sjøfartsinspektør Karstein Frostmo ansatt som spesialrådgiver ved seksjonen. Han vil gå av med pensjon den 31. desember 2009. 

Det er krevende og utfordrende å ha ansvaret for disse to fagfeltene. Begge fagfeltene reguleres av et omfattende og krevende regelverk. I tillegg er vi inne på fagområder der «politigeneralisten» ikke har så mye kunnskap. Det å finne årsaken til hendelsen kan være komplisert. Dersom vi skal kunne være en ressurs for politidistriktene krever det at vi bruker tid på å sette oss inn fagfeltet. En del av bistandsansvaret er at vi yter slik kompetansebistand i konkrete saker, men samtidig ligger det i ansvaret at vi skal formidle vår kunnskap til politidistriktene. På petroleumssiden har vi gjort dette gjennom årlige «sokkelmøter» der alle offentlige aktører møtes. I tillegg har vi de senere årene arrangert etterforskningskurs for sokkelpolitidistriktene. 

På sjøfartssiden er vi nå i planleggingsfasen av et «sjøfartsmøte» for politidistriktene og påtalemyndigheten. Målet er å arrangere dette i løpet av våren 2010. Vi vil da presentere noen etterforskningsmaler som er utarbeidet.

 

Kriminalteknisk

Kriminalteknisk seksjon består av til sammen 9 teknikere. De fleste av disse har sikkerhetskurs og nødvendig kompetanse til å gjennomføre tekniske undersøkelser ved ulykker/hendelser på norsk kontinentalsokkel. Kriminalteknisk seksjon bistår i forbindelse med etterforskningen av større miljøsaker og har etter hvert bygget opp god kompetanse innen hele vårt fagfelt og er til stor nytte for oss på Nordsjø-/miljøseksjonen. 

 

Kulturminner

Rogaland er det fylket som har flest kulturminner pr areal i Norge. Det er i overkant 30 000 kjente kulturminneregistreringer i Rogaland. Det er en utfordring å ta vare på disse kulturminnene med kraftig vekst i utbyggingen rundt de store byene som Stavanger, Sandnes og Bryne. Byene ligget tett inntil jordbruksjord, som må vike for utbygging av boliger og industri.

I tillegg står jordbruket på Jæren sterkt og bøndene ønsker å dyrke opp den jorden de har mulighet til, for å kunne drive lønnsomt jordbruk.

Norges historie begynner i Rogaland. Utgravinger og helleristninger forteller oss at det var i Rogaland de første menneskene bosatte seg da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Det finnes en rekke spor fra steinalderen i Rogaland og de foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på Galta på Rennesøy. 

Gravhaugene på Rege (Ræge) i Sola kommune er et av de rikeste gravfunn fra bronsealderen i Norge. Gjenstander fra funnet er utstilt på Arkeologisk museum i Stavanger. Museets samlinger inneholder for øvrig over 12 000 funn fra Rogaland.

Jernaldergården er et rekonstruert gårdsanlegg fra folkevandringstiden, ca. 350–500 e.Kr. Gården ligger på Ullandhaug, ca. tre km fra Stavanger sentrum. Jernaldergården er, som der de eneste av sitt slag i Norge, gjenreist på restene etter en bondegård fra folkevandringstiden. 

På Forsandmoen i Forsand kommune har man avdekket over 250 langhus som er dater til perioden fra eldre bronsealder til eldre jernalder. Flere av langhusene har blitt rekonstruert i fortidslandsbyen Landa. Landsbyen er bygget på samme sted som over 250 hus sto for flere tusen år siden. Landa består av tre bygninger, «Brosealderhuset» «Smia» og «Gildehallen» Landsbyen var bebodd i over 2 000 år sammenhengende, fra ca. 1 500 år f.Kr til ca. 600 år e.kr.

Gamle Stavanger er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse som består av 173 vernede og restaurerte trehus, som ble oppført på 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. 

 

Skipet Big Orange XVIII

Skipet Big Orange XVIII kolliderte med Ekofisk 2/4 W (en vanninjeksjonsplattform) den 8. juni 2009. Kollisjonen forårsaket store materielle skader både på plattformen og skipet. Kollisjonen ble kategorisert som en hendelse med et potensial for storulykke hvor flere personer kunne ha fått alvorlige personskader og/eller omkommet, og/eller store miljøskader, og/eller store materielle skader på skip og innretninger.

Bildet viser skipets seilas før den kolliderte med Ekofisk 2/4-W.


Saksfordeling og kompetanse

Vi som tilhører Nordsjø-/miljøseksjonen føler oss privilegerte som sammen får arbeide med miljørelaterte saker. Det er et spennende fagfelt og er i mange sammenhenger krevende, ettersom regelverket er omfattende og sakene noe spesielle.

I politidistriktet vårt har vi et saksfordelingsdirektiv som beskriver hvilke saker vår seksjon har ansvaret for og i hvilke saker vi skal bistå resten av distriktet.

Vi etterforsker arbeidsulykker både på land og ute på norsk sokkel. Under vårt ansvarsområde ligger også etterforskning innen blant annet arbeidsmiljø, sjøfart, forurensing, fiskeri, naturvern, dyrevern, kulturminner, luftfart og mistenkelige dødsfall på sykehus.

Vi har etter hvert fått forståelse hos ledelsen i distriktet, at det er viktig for oss å opparbeide kompetanse. Den viktigste læringen for oss er som for mange andre «learning by doing». Vi kommer ikke utenom at vi ikke kan tilegne oss all kompetanse innen politietaten og deltar ofte på eksterne kurs for eksempel i regi av Petroleumstilsynet. Eksterne samarbeidsetater som Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Kystvakten tilfører seksjonen mye kompetanse.

 

Samarbeidspartnere

For å få en god kvalitet på etterforsking av miljørelaterte saker har vi i vårt distrikt et nært samarbeid med relevante tilsynsetater i alle faser av straffesaksbehandlingen. Noen ganger har vi tilsynsrepresentanter med under avhør. Sakene sendes som hovedregel til tilsynsmyndighet for uttalelse før påtalevedtak. Til slutt bruker vi noen ganger også representanter fra tilsynsmyndighet som bisitter under hovedforhandling i retten. 

 

Utfordringer framover

En av våre utfordringer er å få bedre gehør både hos ledelsen og ansatte i politiet i at bekjempelse av miljøkriminalitet er viktig politiarbeid som ifølge Riksadvokaten skal prioriteres, jf. prioriteringsrundskriv nr. 1/2009, punkt IV, nr. 1. Politiet er en viktig ressurs som sammen med andre skal bidra til at Norge fortsatt blir et fint land å leve i.  Det er viktig å slå ned på alvorlig miljøkriminalitet og etterforsking av denne type saker må etter vår mening prioriteres høyt.


Sist oppdatert 15/12/2009