«Den er ikke farlig, bare du går varlig»

Forskning på møter mellom menneske og bjørn. Den 10. august 2010 kl. 12:41 var jeg ganske nøyaktig 54 meter fra Komola og hennes to unger. Komola er en vill brunbjørn som lever sitt liv i skogen i Dalarna i Sverge med en GPS sender rundt halsen. Med kameraet i hånden – total tfjetret og uten å ta et eneste bilde - så jeg den lille bjørnefamilien springe lydløst og elegant gjennom lyngen, vekk fra de tre menneskene som forstyrret dem. Sammen med Ole-Gunnar Støen, forsker i det skandinaviske bjørneprosjektet ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap på Ås og Morten Kjørstad, seniorrådgiver i Direktoratet for Naturforvaltning, var jeg ute på bjørneforskning. Vi hadde ikke med oss noen våpen eller noe annet utstyr til beskyttelse eller forsvar.

Av Politiadvokat Aud Ingvild Slettemoen, Økokrim.

Det skandinaviske bjørneprosjektet sin forskning på møter mellom mennesket og bjørn. Det skandinaviske bjørneprosjektet har hovedkvarteret for sitt feltarbeid i Tackåsen i Dalarna. I Dalarna finnes omkring 300 bjørner, og mange av de holder til i skogene rundt Tackåsen. Et av de viktige forskningsområdene i bjørneprosjektet er hvordan bjørnen agerer i møtet med mennesker under normale forhold på tur i skogen. Metoden går ut på at forskerne finner frem til et sted som ligger 500 meter fra bjørnens GPS-posisjon, med vindretning fra mennesket mot bjørnen. Derfra går de rolig mot bjørnens posisjon mens de småprater som vanlige turgåere. De passerer bjørnens posisjon på ca. 50 meters hold, og fortsetter deretter videre 500 meter. Det er lagt opp slik, for at bjørnen skal bli klar over menneskene når de går på nært hold. Bjørnens reaksjon dokumenteres gjennom GPS-målinger. I 2006–2009 gjorde man 169 slike forsøk (fordelt på rundt 30 bjørner). Avstanden mellom menneske og bjørn var i snitt 69 meter for bjørner som lå i dagleie og 155 meter for bjørner som var i aktivitet. Det var bare i 15 % av tilfellene at forskerne så eller hørte bjørnen. Det var ingen tilfelle der bjørnen utviste aggresjon, selv om flere hadde unger eller lå på et kadaver. 80 % av bjørnene forlot stedet, mens 20 % ble liggende og «trykke» for å skjule seg. Fra 2009 er forsøkene gjort på binner med unger, og pr. august 2010 var det foretatt rundt 40 slike konfrontasjoner med binner med unger. Så langt tyder alt på at binner med unger reagerer likt som enslige bjørner.1

 

Analyser av tilfelle der bjørn har skadet mennesker

Det skandinaviske bjørneprosjektet analyserer også skader på menneske av bjørn i Skandinavia siden 1977. Foreløpige resultater viser at av 27 skadde og 2 drepte, var alle menn, og 21 var jegere. I 17 tilfelle ble det avfyrt skudd mot bjørnen før skaden inntraff. Det er jegere med løshund som smyger seg inn i tett vegetasjon eller til bjørnehiet, som oftest kommer opp i farlige situasjoner med bjørn. Det pågår forskning i bjørneprosjektet for å kunne gi effektive råd om hvordan disse farlige situasjonene kan avverges.2 I 2008 beregnet man at det var minst 3 300 bjørner i Sverige og 120 i Norge. De fleste tilfellene knytter seg derfor til Sverige.



Hvordan skal man oppføre seg når man møter en bjørn?

Bjørnen unngår mennesker, og man vil som regel ikke vite at man har vært nær en bjørn. Møter man på bjørn i skogen, anbefaler forskerne at man gir seg til kjenne som menneske (dvs. ved å prate), og signaliserer fredelige hensikter ved å trekke seg langsomt og forsiktig tilbake (ikke spring). Bjørnen angriper ikke hvis man ikke provoserer den, og man skal unngå å forsøke å skremme vekk bjørnen med høye rop eller ukontrollerte bevegelser. Har man våpen, skal man ikke skyte. Treffer man ikke med et dødelig skudd, skapes da en farlig situasjon. Hunder bør være i bånd. (Se heftet «Er bjørnen farlig» fra Det skandinaviske bjørneprosjektet).

 

Noter

1.    Rapport 2010-3 fra Det skandinaviske bjørneprosjektet, Bjørnens status og økologi i Skandinavia.
2.    Rapport 2010-3 fra Det skandinaviske bjørneprosjektet, Bjørnens status og økologi i Skandinavia.


Sist oppdatert 16/12/2010