Ett av tusen ulovlige reptiler i Norge blir beslaglagt?

Norske zoohandleres bransjeforening anslår at det er minst 100 000 ulovlige reptiler i Norge. Andre hevder tallet er enda høyere. I perioden 2004–2010 har det bare to ganger vært over hundre straffesaker registrert med koden ulovlig befatning med eksotiske dyr (kode 5901) i politiets straffesakssystem STRASAK. Det kan være flere mulige årsaker til disse lave tallene, for eksempel feil eller mangelfull koding av sak. Anslaget på minst 100 000, sett opp mot antall registrerte saker hos politiet, er likevel mer enn nok til å konkludere med at norske myndigheter har svært mangelfull kontroll over denne type kriminalitet.

Av Politiførstebetjent Steinar Sunde, Agder politidistrikt

 

Temadag om ulovlige reptiler

09.11.2010 arrangerte Agder politidistrikt en temadag om ulovlige reptiler. Representanter fra Direktoratet for Naturforvaltning, Mattilsynet, Tollvesenet og Kristiansand dyrepark bidro med interessante foredrag. Innholdet spente seg fra internasjonale konvensjoner til praktisk demonstrasjon av hvordan slanger skal håndteres på en mest mulig sikker måte. Hensikten med temadagen var å få en gjennomgang av regelverk og oppdatere lokale rutiner på hva som skal gjøres, og hvem som har ansvar for hva i reptilsaker.

Smugling av fugler En mann med smuglede øgler. Foto: EIA.

Tapede fugler. Foto: Tollvesenet i Ungarn.

En mann med smuglede øgler. Foto: EIA.

Et av temaene som ble diskutert, var hvordan personer som av ulike grunner vil kvitte seg med ulovlige reptiler, gjør eller bør gjøre dette. På diverse reptilsider på internett diskuteres avlivings- og avhendingsmetoder. Reptileiere kan også selge dyrene eller gi dem bort.

De fleste reptiler som blir funnet på avveie, er trolig rømt, og ikke sluppet ut.

Mange reptilarter vil bukke under om de slippes ut i det fri. Likevel er det verdt å merke seg at i følge Direktoratet for Naturforvaltning vil noen arter kunne leve og etablere seg i norsk natur, som for eksempel den populære skilpadden rødøret terrapin.

Dersom reptileieren velger å avlive dyret selv, vil dette fort komme i konflikt med dyrevelferdsloven, som også reptiler er beskyttet av. Veterinærer har ikke rapporteringsplikt, og kan både behandle og avlive reptiler uten at myndighetene får kunnskap om det, men slik behandling eller avliving vil nødvendigvis medføre veterinærutgifter for reptileier. Amnesti har med hell blitt brukt ved ulovlig våpenbesittelse og i forbindelse med krav om id-merking av utstoppede eksemplarer av enkelte fuglearter. Kanskje burde en form for amnesti vært vurdert også i forbindelse med ulovlig besittelse av reptiler?

 

Manglende anmeldelser

Mattilsynet er tilsynsmyndighet på reptilhold i Norge. Blant annet behandler de søknader om framvising, fatter vedtak om avliving/omplassering, og de har hjemmel til å foreta kontroller i private hjem på bakgrunn av bekymringsmeldinger. Det er en klart videre hjemmel enn det politiet har. Et meget viktig moment som fremkom på temadagen, og som delvis var kjent fra før, var at Mattilsynet i utgangspunktet ikke anmelder reptilsaker til politiet. Dette gjelder altså saker som Mattilsynet avdekker uten at politi eller tollvesen har vært inne i bildet. I disse sakene har Mattilsynet kun fattet vedtak om omplassering eller avliving av dyret.

Situasjonen er altså den at det reageres forskjellig overfor gjerningsmannen på samme type straffbare forhold, avhengig av om det er politiet, Tollvesenet eller Mattilsynet som avdekker det straffbare forhold. Mattilsynets representanter presiserte under seminaret at de ikke kunne svare for om dette var praksis også i andre regioner, men de kjente ikke til noen sentrale retningslinjer vedrørende anmeldelse ved avdekking av ulovlig reptilhold. Tollvesenet derimot, opplyste at de konsekvent anmelder alle saker der det er mistanke om ulovlig innførsel av reptiler.

Det er ikke noe nytt når det gjelder miljøkriminalitet at tilsynsmyndighet og forvaltning vegrer seg for å anmelde. Riktignok har mange tilsynsmyndigheter mulighet for å benytte administrative sanksjoner, hvilket ofte vil være hensiktsmessig å bruke. I disse reptilsakene derimot, med svært lav oppdagelsesrisiko, vil straff være bedre egnet enn et administrativt vedtak, i hvert-
fall med tanke på den avskrekkende effekten.

 

Politiets ansvar

I etterkant av temadagen viser det seg at politiet også kanskje må feie litt for sin egen dør.

Jeg har snakket med Mattilsynet i Vest-Agder om konkrete saker fra i år. Det viser seg at politiet har vært inne i bildet i flere saker enn de som er registrert i STRASAK. Årsaken til dette kan jeg bare spekulere i, men det kan muligens skyldes at det er brukt feil eller misvisende kode ved registrering av saken. Riktig utvalg og riktig bruk av STRASAK-koder er en velkjent problemstilling, ikke minst innen de mange spesiallovene på miljøkriminalitetsområdet. En annen mulig årsak til at kabalen ikke går opp, kan være manglende kommunikasjon mellom politiet og Mattilsynet med hensyn til hvem som gjør hva i en konkret sak hvor politiet tilfeldigvis avdekker ulovlig reptilhold og kontakter Mattilsynet for videre håndtering.

 

Oppsummering

Det er i dag lite målrettet virksomhet for å bekjempe ulovlig reptilhold. Et bedre samarbeid mellom politiet, Tollvesenet og Mattilsynet må til, hvis vi skal klare å bekjempe dette illegale dyreholdet. Mattilsynets hjemmel, som tillater Mattilsynet å føre tilsyn ved bekymringsmelding, spiller en viktig rolle når det gjelder å avdekke disse sakene. Jeg tror det først og fremst er viktig med en god oppfølgning av de sakene som avdekkes, og at man følger opp ønsket fra Direktoratet for Naturforvaltning om at alle forhold anmeldes.

De fleste sakene avdekkes mer eller mindre tilfeldig. Det kan for eksempel være at det gjøres funn under ransaking i forbindelse med andre straffesaker, eller at publikum melder fra om reptiler på avveie. Av forskjellige årsaker havner, av de få sakene som avdekkes, ikke alle i STRASAK, i alle fall ikke med rett kode. Temadagen påviste en del feil og mangler som vil bli fulgt opp i form av nye rutiner i slike saker. Slik sett kan vi i det minste konkludere med at tverrfaglig samarbeid har noe for seg, ikke minst på miljøfronten.

På temadagen tok Direktoratet for Naturforvaltning ved Sunniva Aagaard – på strak arm – på seg ansvaret med å utarbeide en manual med foto og beskrivelse av de mest vanlige reptilartene, som kan være praktisk å ha for hånden ved artsbestemmelse i en slik sak.


Sist oppdatert 16/12/2010