Interpols 7. internasjonale konferanse om miljøkriminalitet

Menneskelig overforbruk av naturen og tap av dyrenes habitat har ført til at en av fire pattedyrarter i dag er truet. Det samme gjelder en av åtte fuglearter, og en av tre amfibiarter. Det er bare 3 200 tigere igjen i verden, og et neshorn blir drept ulovlig hver 32. time. Med dette som bakteppe arrangerte Interpol, som nå har 188 medlemsland, for syvende gang en internasjonal konferanse om miljøkriminalitet. Et av hovedpoengene fra konferansen var at etterretningsbasert etterforsking, økt internasjonalt samarbeid og flere internasjonale aksjoner må til på dette området.

Tekst og foto av Politioverbetjent Espen Østerud, Økokrim

Felles plattform for internasjonalt samarbeid på miljøkriminalitetsområdet

 

Målet for konferansen var å rette fokus på hvor vi står, og hvordan vi må innrette oss videre, i kampen mot miljøkriminalitet. Som ansatt ved Miljøteamet på ØKOKRIM fikk jeg anledning til å være til stede ved konferansen. I artikkelen gis en oppsummering av noe av det viktigste som kom fram i løpet av to dager med foredrag og diskusjon.

InterpolbygningenKonferansen ble arrangert ved Interpol sitt hovedkvarter i Lyon i Frankrike 14.–15. september 2010. Høyt på agendaen var behovet for å utvikle et bedre internasjonalt og tverretatlig samarbeid mot den økende utbredelsen av de organiserte nettverkene som ofte står bak alvorlig miljøkriminalitet. Konferansen skulle være en plattform og en inspirasjon for land til å kombinere sine anstrengelser i å sørge for at miljøkriminalitetslover er effektivt håndhevet.

Deltakerantallet på disse konferansene har vært stigende fra gang til gang, og denne gangen var det til stede over 200 deltakere fra hele verden. I tillegg til representanter fra politi og påtalemyndighet var ikke-statlige og mellomstatlige organisasjoner representert. For å nevne noen: Verdensbanken, Transparency International, WWF og Greenpeace var alle til stede.


Miljøkriminalitet ved Interpol

I 1992 ble det vedtatt av Interpols generalforsamling å sette ned en komité for å styrke det internasjonale samarbeidet i kampen mot internasjonal miljøkriminalitet. Medlemmene velges for 4 år av gangen og ledes av Andrew Lauterback, som også var ordstyrer under seminaret.

I 2009 ble arbeidet mot miljøkriminalitet ytterligere styrket ved at generalforsamlingen etablerte et miljøkriminalitetsprogram, «Interpol Environmental Crime Programme». Dette programmet består av eksternt finansiert Interpolansatte som skal bidra til økt internasjonal mobilisering mot miljøkriminalitet. De har som mål å identifisere trender innen miljøkriminalitet, bidra til informasjonsdeling og operasjonell støtte til medlemslandene og å bistå og koordinere aksjoner mot miljøkriminalitet. Programmet har fem medlemmer og ledes av David Higgins.

 

Internasjonalt samarbeid

For 50 år siden var det 2,5 milliarder mennesker i verden, i dag er det 6 milliarder og i 2050 er det beregnet å være over 9 milliarder. Dette skaper et naturlig press på naturen og det kreves mottiltak for å ta vare på kloden. Når det i tillegg er et fragmentert internasjonalt samarbeid i håndhevingen av miljøkriminalitet, trengs det opplysningsarbeid, kapasitetsøkning, ledere som prioriterer området og økt internasjonalt samarbeid. Miljøkriminalitet antas nå å være den tredje største illegale krim-inalitetsformen i verden (målt i verdi, og etter narkotika og våpen) og det er ventet at denne kriminaliteten vil øke betydelig, og kan bli den største kriminalitetsformen.

40 % av alle væpnede konflikter i verden er knyttet opp til kamp om naturresurser. Dette kan dreie seg om alt fra mineraler, tømmer, olje, elfenben, vann, og dyreliv. Ved konflikter settes lover og konvensjoner som beskytter miljøet til side. Miljøødeleggelser kan også være en måte å drive krigføring på, ved å presse motparten. Mange naturressurser brukes til å finansiere videre konflikt, og selskaper og personer som kjøper ulovlige ressurser fra krigsområder, bidrar til å opprettholde konflikter. Penger fra salg av ulovlig utførte naturressurser hvitvaskes og ender opp som nye våpen og annet krigsmateriell. I Afrika har man i noen områder hatt suksess med å utdanne park rangers til å holde oppsyn med naturen i krigsområder. En risikabel, men viktig jobb.

I Interpol og Europol sitt etterretningsarbeid mener man å ha sett at det globalt er en økende trend med trafficking av levende eksemplarer av truede dyrearter. Etterretning har vist at ulike dyr har vært transportert etter nye smuglerruter og ender opp for å selges i industriland. Dette er en kriminalitetstype med høy profittmulighet og samtidig lavere strafferisiko enn mange andre typer kriminalitet. Man mener også å ha sett at organiserte nettverk driver både med denne typen kriminalitet og andre kriminalitetsformer. Miljøkriminalitet knyttes også ofte opp til annen økonomisk kriminalitet, som svindel, korrupsjon, hvitvasking med mer.

Ulovlig handel med avfall er også økende. Handel med såkalt EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) er et område hvor Interpol har opprettet en egen gruppe, E-waste crime group. Byrden av å benytte lovlige metoder for avfallshåndtering kan for noen oppleves som stor, og det er skapt et lukrativt marked for slike avfallsprodukter i mange land. Dette undergraver lokal gjenvinning, og mange produkter inneholder sterkt forurensende stoffer. Kriminelle stjeler også slikt gods for salg til fattige mennesker som forsøker å gjenbruke det. Dette har blitt en lukrativ handel for grupper som også er involvert i annen kriminalitet, som våpen, narkotika og menneskesmugling. Synspunktene i Interpol var at dette bare kan bekjempes med etterretningsbasert etterforsking og aksjoner og ved et globalt og tverretatlig samarbeid, både når det gjelder informasjonsdeling og i aksjonsfasen.

Mulighetene for miljøkriminalitet er mange og varierte. Det ble lagt vekt på at mange former for miljøkriminalitet må møtes med en proaktiv, etterretningsbasert framgangmåte, hvor samarbeid internasjonalt og mellom offisielle og frivillige organisasjoner og på tvers av etater er essensielt. Synspunktene var at etterforsking i større grad bør basere seg på etterretning om hvem som er involvert, og om dette foregår i organiserte former. Her blir internasjonal informasjonsdeling viktig.

Miljøkriminalitet har ofte blitt sett på som offerløs, uviktig og tilfeldig, og i mange land har det manglet politisk vilje til å bekjempe denne kriminaliteten. Mange former for miljøkriminalitet kjennetegnes i dag ved at den er organisert, transnasjonal, med høy profitt, lav oppdagelsesfare og lavt straffenivå. Synspunktene på konferansen var at når man vet at konsekvensen av slik kriminalitet bidrar til ødelagte økosystemer, tap av arter og klimaforandring, og at denne kriminaliteten også er nært knyttet til annen kriminalitet, trengs det i større grad en organisert og global respons på dette området. Ulovlig skoghogst, transport av farlig avfall, brudd på CITES-regelverket og forurensningskriminalitet er eksempler på områder med stort skadepotensiale. Informasjon rundt konsekvenser av slik kriminalitet er, i tillegg til etterretningsbasert etterforsking, viktig for å bekjempe slik miljøkriminalitet.



Hva gjør Interpol videre?

Det finnes over 500 multilaterale avtaler på miljøkriminalitetsområdet over hele verden. Det er mange konvensjoner, men det har vært lite framgang til tross for dette. Dette skyldes ofte mangel på politisk vilje til tross for ratifisering av konvensjoner. Mange konvensjoner «puttes i skuffen» og blir ikke implementert. Det skapes ett hull mellom den juridiske rammen og oppfølging og samarbeid. Dette utnyttes av organiserte kriminelle nettverkt, eksempelvis ved smugling av truede dyrearter og ulovlig avfall.

Synspunktene på konferansen var at globale etterretningskampanjer, oppbygning av kompetanse mellom medlemsland og felles aksjoner er framtiden i kampen mot slik kriminalitet. Som for annen kriminalitet er det et mål å drive allmennprevensjon også på dette området. Da må det være en risiko for å bli tatt og straffet, og jo høyere opp i systemet man rammer, jo bedre effekt. Mens tradisjonelt politiarbeid har vært drevet reaktivt, hendelsesstyrt og med store ressurser ønsker man nå også på miljøkriminalitetsområdet å drive etterretningsbasert, proaktivt og ved å styre ressursene mot konkrete mål basert på trusselvurderinger. Aksjoner kan styres av etterretningsarbeid som gjøres i forkant. Samtidig må ny informasjon som kommer fram under internasjonale aksjoner, formidles tilbake til Interpol, som da vil styrke sin etterretningsbase.

Miljøkriminalitetsprogrammet ved Interpol ønsker å bidra ved å assistere medlemslandene med informasjon og etterretning. I programmet ønsker de å stimulere til økt samarbeid, ved å skape felles møtesteder, som konferanser og aksjoner på tvers av landegrenser. De bidrar også med operasjonell støtte og opplæring og prøver å skape muligheter for nettverksbygging, kommunikasjon og utveksling av ferdigheter. De har koordinert flere aksjoner, og en av de siste, som Norge også deltok på, var CITES-operasjonen TRAM. Den rettet seg inn mot ulovlige naturprodukter i tradisjonell kinesisk medisin. 18 land var med, og det ble beslaglagt produkter til en verdi av over 10 millioner Euro. Det ble her samlet inn global etterretningsinformasjon om problemet, og det ble skapt økt publikumsbevissthet og allmennprevensjon gjennom media. Interpol vil koordinere flere slike aksjoner framover.

Det oppfordres til å benytte seg av hjemmesiden til Interpol samt å benytte seg av rapporteringssystemet for miljøkriminalitet, ecomessage. For å bygge en god etterretningsbase er miljøprogrammet ved Interpol avhengige av at medlemslandene bidrar, og bruker dem. De kan nåes direkte på e-post environmeltalcrime@interpol.int. Programmet er avhengig av ekstern finansiell støtte, og for øyeblikket har programmet bare midler til å holde aktiviteten ut året 2010. Deltakerne ble derfor oppfordret til å viderebringe et ønske om videre støtte fra medlemsland og støttespillere av Interpol.        


Sist oppdatert 16/12/2010