Midlertidig veiarbeid på automatisk fredet grunn

Onarheim på østsiden av øya Tysnes i Hordaland var tingsted i middelalderen med tradisjoner tilbake til vikingtid og fra 1100-tallet også kirkested. Onarheimsaken dreier seg om for bygging av en midlertidig anleggsvei i forbindelse med utvidelse av et settefiskanlegg ved Onarheim kirke. Anleggsveien ble bygget over automatisk fredet grunn, uten godkjenning etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven.

Av Fylkesarkeolog Tore Bjørgo, Hordaland fylkeskommune og foto Hordaland fylkeskommune

 

Bakgrunn for saken

Mellom fylkesveien ved Onarheim kirke og sjøen ble det på 1970-tallet etablert et settefiskanlegg. I 1990-åra var det planlagt utvidelse av fylkesveien fremfor kirken, noe som medførte at Hordaland fylkeskommune i 1993 gjorde en avgrensing av et automatisk fredet område omkring kirken med grense i sjø, noe Riksantikvaren senere sluttet seg til. Dette medførte at ny vei i dette området ikke ble bygget.

OnarheimI 2005 ble det godkjent en reguleringsplan for et utvidet settefiskanlegg. I forbindelse med utvidelsen av anlegget fikk Hordaland fylkeskommune i desember 2005 til uttalelse en sak om midlertidig anleggsvei over automatisk fredet grunn. Straks over nyttår i 2006 fikk fylkeskommunen telefon om at veiarbeid pågikk i strandsonen i det fredete området. Det ble tatt kontakt med Tysnes kommune, som stoppet arbeidet. Ved befaring påfølgende dag kunne fylkeskommunen konstatere at det var bygget en ca. 40 meter lang vei med påførte fyllmasser like utenfor det automatisk fredete området i grensen mot sjø. Veien ble anlagt før Hordaland fylkeskommune og Miljøvernavdelinga hos fylkesmannen hadde gitt uttalelse i saken.

Senere i januar 2006 var det befaring på stedet med påtalejurist, miljøkontakt hos politiet, representant for Miljøvernavdelinga hos fylkesmannen i Hordaland og representant fra Kultur- og idrettsavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Konklusjonen av befaringen var at det forelå brudd på plan- og bygningsloven og kulturminneloven, og saken ble politianmeldt.

 

Onarheim som kulturminneområde

OnarheimOnarheim er kjent som et høvdingsete i forhistorisk tid og var et kult- og tingsted. Siden middelalderen var Olavsgildet en institusjon som tok vare på Onarheim sin funksjon som religiøst, sosialt, juridisk og kulturelt møtepunkt på Vestlandet. Gilder av dette slaget var regulert med egne lover, kalt gildeskrå. Vi kjenner til tre gildelover fra middelalderen i Norge, der den ene er fra Olavsgidet. Seglet til Onarheimsgildet fra et kongehyllingsbrev fra 1344 er i dag motiv for kommunevåpenet for Tysnes og utgangspunkt for fylkesvåpenet i Hordaland fylkeskommune.

Onarheim kirke ble trolig bygd i andre halvdel av 1100-tallet og var sentral også i festlivet og seremoniene knyttet til Onarheimsgildet i middelalderen. Kirken var mellom de største i Sunnhordland og skal ha hatt ytre mål ca. 10x20 meter. Steinkirken ble ombygd i 1820, men ble revet da ny kirke av plasshensyn ble reist på samme grunn i 1894.

Området ved Onarheim kirke har vært et sentralt sted i Sunnhordland i forhistorisk tid og middelalder. Som tingsted, gildested og kirkested har området nasjonal betydning med stort potensial for automatisk fredete kulturminner.

 

Konsekvensene for kulturminnevernet

Den midlertidige veien er i dag fjernet, etter at grunnarbeidene for smoltanlegget i sjø ble avsluttet. Rester etter fyllmasse i strandsonen er fortsatt synlig. Hordaland fylkeskommune som regional kulturminnemyndighet, har hele tiden sett alvorlig på saken i forhold til det definerte avgrensede området for kirkestedet Onarheim med den historie og de tradisjoner området har. Det aktuelle strandområdet har med stor sannsynlighet vært landingssted for reisende til kirken, tingstedet og gildet. Rester av vorrer (en rad av steiner på siden av en båtstø) og andre tiltak i strandsonen kan ha blitt skadet som følge av veibyggingen.

Det var svært viktig for kulturminnevernet at påtalemyndigheten fulgte opp denne saken og at de tiltalte ble straffet. Det ville få alvorlige konsekvenser for kulturminnevernet dersom noen kunne anlegge en midlertidig vei over automatisk fredet grunn uten at kulturvernmyndighetene er gitt anledning til å uttale seg før anleggsarbeid starter opp. I tillegg til skjemming, vil midlertidige tiltak kunne påføre skade på synlige kulturminner og kulturminner uten overflatemarkering. Du kan også lese mer om saken i artikkelen Straffet for begrenset inngrep i kulturminnepå neste side (side 34).


Sist oppdatert 16/12/2010