Oslo politidistrikt – lite distrikt med stort miljø

Hvis du følger E18 vestover ut av Oslo sentrum, passerer du et lite trebevokst høydedrag på venstre hånd rett etter Bygdøylokket. Ikke mange som suser forbi på motorveien legger merke til Dronningberget, som det heter, men her har man kanskje Norges tetteste konsentrasjon av rødlistearter.

Av Politioverbetjent Brian Kristian Wennberg, Oslo politidistrikt

Ikke mindre enn 52 rødlistede sopp-, karplante, og billearter er registrert i denne unnselige skogflekken. Dette fremkom i forbindelse med undersøkelser Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjorde på Bygdøy i 2005, på oppdrag for Fylkesmannen og Oslo kommune (Bjureke et al 2005. NINA rapport 77. Naturverdier på Bygdøy. Oslo). Slike skjulte skatter er det mange av i Oslo for den som er interessert.

Bygdøy er et av Norges aller mest artsrike områder for storsopp og karplanter. I nevnte kartlegging ble det registrert henholdsvis 796 og 747 arter. I tillegg har man her en stor variasjon av vegetasjonstyper over et lite areal, og noen av disse, slik som alm-lindeskog og kalkfuruskog, er ifølge samme rapport klassifisert som truede vegetasjonstyper.

De sommervarme kalkrike områdene ved Oslofjorden er i en særklasse når det gjelder biologisk mangfold, og det anslås at 80 prosent av artene i Norge finnes her. Det har blant annet med de spesielle grunnforholdene i det såkalte Oslofeltet å gjøre. Oslofeltet er den geologiske betegnelsen på området som strekker seg fra Langesund i sør til Mjøstraktene i nord. Her finner man mer enn 400 millioner år gamle Kambro-siluriske sedimentære bergarter med fossilførende kalkskifer. Flere steder, blant annet på Bygdøy og Malmøya kan man se fossiler av trilobitter og brachiopoder i det som har vært avsetninger på den forhistoriske havbunnen. Naturreservatene på Malmøya skal også verne om fugle- og plantelivet, blant annet tolv rødlistede plantearter.

Noen steder utgjør det kalkrike, næringsfattige fjellet leveområde for arter som kun finnes noen få steder, slik som blomsten dragehode. Denne sjeldne arten er påvist i Sveits og Norge, og den største forekomsten er i Osloområdet, noe som gjør den til en norsk ansvarsart. Dragehode er vert for den enda mer sjeldne dragehodeglansbillen.

 

For mye næring kan også være problem

Blomsten Dragehode

Bilde: Planten dragehode (Dracocephalum Ruyschiana), rødlistet som sårbar, under hogstavfall på Nordstrand, mai 2010. Foto: B.K.Wennberg. 

Høsten 2009 fikk en hageeier hogd busker og trær i en fjellskråning som var regulert til spesialområde naturvernområde, uten å søke plan- og bygningsetaten. Undertegnede var selv på stedet sammen med Friluftsetaten og fylkesmannen, og fikk påvist en stor bestand av dragehode og flere andre sjeldne engplanter. Hogsten i seg selv var ikke problematisk – bortsett fra at også en del av buskene og trærne er spesielle, blant annet svartmispel og geitved, som er vert for andre sjeldne arter – men hogstavfallet ble liggende i lengre tid og hindret undervegetasjonen å komme opp, i tillegg til at det tilførte næring til et område med mange sjeldne arter som krever næringsfattige forhold. Da hageeieren ikke fulgte Friluftsetatens pålegg om å fjerne hogstavfallet fra verneområdet, måtte Friluftsetaten selv rydde skråningen, en jobb som kom på 60 000 kroner.

Det er i de seneste årene blitt mer bevissthet rundt artsmangfold – vi er jo også inne i naturmangfoldsåret – og Oslo politidistrikt etterforsker flere saker som gjelder inngrep i verneområder. Det er nettopp fragmentering av leveområder som er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet. Vi ser det både i strandsonen og langs marka, hvor byggetiltak og privatisering over tid endrer naturforholdene.

Bare en tredel av Oslo kommune er innenfor den såkalte byggesonen, resten er varig vernet som rekreasjonsområde og nedslagsfelt for drikkevannsforsyningen, samt område for jord- og skogbruk. På grunn av den høye befolkningskonsentrasjonen er det imidlertid stort press på miljøverdiene i området.

 

Gammel skog og gammel bebyggelse

I det følgende vil jeg si litt mer om hva som er vernet i Oslo, hva slags miljøsaker politiet her jobber med, hvordan miljøtjenesten er organisert, og hvem vi samarbeider med.

I 2008 og 2009 ble det vedtatt verneplaner for viktige naturområder og sjøfuglområder i Indre Oslofjord, samt utvidelse av noen eldre verneområder. I Oslo kommune er det nå nitten naturreservater, syv dyre- og biotopfredningsområder, fem plantefredningsområder, seks landskapsvernområder, samt en rekke naturminner, som hovedsakelig består av store gamle trær eller geologiske forekomster.

Spor etter ulovlige gravearbeider i automatisk fredet middelalderbygrunn, juli 2010. Foto: B.K.Wennberg.

Spor etter ulovlige gravearbeider i automatisk fredet middelalderbygrunn, juli 2010. Foto: B. K. Wennberg. 

I 2009 trådte også den nye markaloven i kraft, som skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Denne loven skal altså ikke først og fremst verne natur, men også frilufts- og rekreasjonsområder for befolkningen. Innenfor Marka er det egne naturvernområder og reservater, og Naturvernforbundet har foreslått vern av nye områder etter naturmangfoldloven.

Oslo er en av åtte byer i Norge med automatisk fredet middelalderbygrunn; Trondheim, Bergen, Stavanger, Tønsberg, Skien, Oslo, Hamar og Sarpsborg. Man skulle kanskje tro at byutviklingen i storbyer har slettet det meste av arkeologiske spor, men slik er det ikke. Mye er bevart rett under føttene våre, under asfalten. Derfor er det viktig at fagfolk får mulighet til å gjøre sine undersøkelser før det settes i verk tiltak. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har nå i 2010 igjen avdekket at det er gravd i Gamlebyen i Oslo, uten at kulturminnemyndighetene er varslet. Ikke mindre enn tre kommunale etater, to grunneiere og to entreprenører har vært involvert i tre separate tiltak i et område som ikke tidligere er undersøkt arkeologisk, uten at kulturminnemyndighetene ble varslet.

På Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger, anlegg og deler av bygninger er det over 13 000 oppføringer. Kun en liten del av disse er fredet, de fleste er regulert til bevaring.

Birkelunden på Grünerløkka er et godt bevart arbeiderstrøk fra slutten av 1800-tallet, med bygårder, parkanlegg, skole, kirke mv, som ble fredet som kulturmiljø av Riksantikvaren i 2006. Politiet har hittil etterforsket to forskjellige tiltak som har gjort uopprettelig skade på bygninger innenfor det fredede området. Et nytt forslag om fredning av Bygdøy kulturmiljø, som blant annet omfatter kongsgården, folkemuseet og vikingskipmuseet, men også friluftsområdene til lands og til vanns, er på høring.

Av automatisk fredede kulturminner er det verdt å nevne steinalderlokalitetene på Ekeberg, hvor de eldste funnene fra den tidligste strandlinjen nylig ble fastslått å være 10 000 år gamle.

Andre kjente landskapsvernområder er Maridalen, med Margaretakirkeruinene, og Hovedøya med klosterruinene.

 

Laksebyen Oslo

Mindre kjent er det kanskje at Oslo har tre lakseelver; Lysakerelva på grensen til Asker og Bærum, Akerselva og Gjersjøelva på grensen til Follo. Presset på villaksbestanden her er stort på grunn av forurensning og annen menneskelig aktivitet.

Av politisaker som angår ytre miljø er det nettopp saker som gjelder brudd på forurensningsloven og havressursloven – i form av ulovlige fiskeredskaper – det er flest av.

Store forurensningssaker, slik som Ren Oslofjord-saken – som gjaldt brudd på tillatelser i forbindelse med mudring og deponering av forurensede masser – krever en større etterforskingsinnsats.

Snaut halvparten av alle miljøsakene som etterforskes i Oslo gjelder arbeidsmiljø, hovedsakelig arbeidsulykker, men i den senere tid også sosial dumping og ulovlig overtid. Det er spesielt alvorlige arbeidsulykker med død eller personskade som er ressurs- og kompetansekrevende. I tillegg etterforskes større ulykker som tradisjonelt ikke regnes som miljøkriminalitet, men hvor miljøgruppa har nødvendig kompetanse til etterforsking og påtale, slik som gesimssaken, hvor deler av en bygning raste ned og tok livet av en forbipasserende kvinne, og togulykken på Sjursøya i våres, hvor tre mennesker omkom.

 

Lite område – mye aktivitet

Politiinnsatsen i miljøsaker i Oslo skiller seg noe fra andre distrikter, og det er flere enheter som er involvert. Det er først og fremst Operativ uteleder, Kriminalvakten, Kriminalteknisk avsnitt, Havnepolitiet eller patruljene som rykker ut. 

Oslo vann

Bilde: Utslipp av kjemikalier i Alnaelva juli 2010. Foto: Vann- og avløpsetaten.

Politidistriktet har en egen etterforskingsgruppe for miljøsaker på Finans- og miljøkrimseksjonen, med en gruppeleder og fire etterforskere. Miljøkoordinator er organisert i en fagstab på samme seksjon og bistår også i etterforskingen. Oslo politidistrikt har ikke store geografiske driftsenheter som forutsetter utstrakt lokalt samarbeid, men er delt inn i fem politistasjonskretser, hver med sin miljøkontakt. På sjøen jobber Havnepolitiet på tvers av distriktene i Indre Oslofjord. Enheten er betjent hele året og har en egen miljøkontakt. Nylig ble det også opprettet en miljøkontakt på Kriminalteknisk avsnitt.

Tretti ansatte i forskjellige etater og organisasjoner er tildelt begrenset politimyndighet i Oslo politidistrikt og nabodistriktene for å drive naturoppsyn innenfor hvert sitt område. Statens naturoppsyn (SNO) opprettet et Oslo-kontor på Lysaker i 2008, og i forbindelse med den nye markaloven bevilget Stortinget to nye stillinger til oppsyn i Marka. Det er først og fremst i verneområdene SNO driver oppsyn. Vann- og avløpsetaten sikrer drikkevannsforsyningen for hovedstadens befolkning, noe som innebærer oppsyn med vassdragene fra Nordre Buskerud og Vestoppland til Maridalen. Oslomarkas fiskeadministrasjon (OFA) driver fiske- og krepseoppsyn. De har et eget settefiskanlegg i Sørkedalen og har tillatelse fra fylkesmannen til å forvalte rundt 500 fiskevann og elver i Oslo og Akershus, hvor det fanges inn stamfisk og slippes ut settefisk. Friluftsetaten og viltnemnda driver også oppsyn i Marka og på øyene i fjorden, og i tillegg kommer Oslo kommunes eiendommer utenfor distriktet.

Miljøtjenesten i Oslo er i stor grad hendelsesstyrt. Det betyr at politiet samarbeider med tilsynsmyndigheter i konkrete saker og problemområder som oppstår, og kan bare unntaksvis planlegge og prioritere egen innsats på andre områder. Vi har et nært samarbeid med Arbeidstilsynet for en felles prioritering av saker. I forurensningssaker jobber vi først og fremst sammen med Vann- og avløpsetaten, men også fylkesmannen og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). I saker som gjelder produktkontrolloven samarbeider vi med Klif og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Når det gjelder brudd på verneforskrifter og fredningsbestemmelser er det Fylkesmannens miljøvernavdeling og Direktoratet for naturforvaltning (DN) vi har en dialog med. DN uttaler seg regelmessig i saker som gjelder CITES-arter og eksotiske dyr. Tollvesenet og Mattilsynet er også viktige aktører som fører kontroll og håndterer beslaglagte dyr og produkter. Sist men ikke minst, har vi et godt samarbeid med Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren i konkrete saker, og i et prosjekt som gjelder sikring av ubebodde bevaringsverdige bygninger.

Fylkesmiljøforum Oslo og Akershus arrangeres på rundgang av politidistriktene Follo, Asker og Bærum, Romerike og Oslo med noen faste deltagere og ellers andre etater og organisasjoner som inviteres etter hva som er på dagsorden. Miljøforum Oslo tok i år opp temaet «varsling av tiltak som berører kulturminner».   

 


 

Fakta om Oslo politidistrikt

Innbyggere pr. 01.01.10: 586 860
Areal: 454 km²
(kilde: Oslo kommune, utviklings- og kompetanseetaten)

Statistikk pr. 2009:
Ansatte i politidistriktet: 2 600
Anmeldelser: 87 559
Miljøsaker
- Ytre miljø: 78
- Arbeidsmiljø: 65


Sist oppdatert 02/05/2011