Rømt oppdrettsfisk – nasjonalt fagseminar 2010

I følge Riksadvokaten er rømt oppdrettsfisk et alvorlig problem og må i enkelte tilfeller karakteriseres som alvorlig miljøkriminalitet. For å snu en trend med treg og lite effektiv etterforsking av disse sakene satte Riksadvokaten ned en arbeidsgruppe i 2007, som foreslo en rekke tiltak. Et av tiltakene var at ØKOKRIM fikk i oppdrag å arrangere et nasjonalt fagseminar om oppdrettskriminalitet, med formål å samle representanter fra de aktuelle myndighetene for å utveksle kunnskap og erfaring.

Av Politioverbetjent Thomas Lauritzen, Økokrim

I Bergen 23.–25. november kunne ØKOKRIM ved førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland sammen med fagkoordinator for seminaret, politioverbetjent Reene Nilsen, ønske 84 deltakere velkommen. Det var et omfattende program med mange foredragsholdere. Her skal bare nevnes enkelte punkter som sto på programmet.



Tekniske krav

Fiskeanlegg

Slik kan et fiskeoppdrettsanlegg se ut. Foto: Shutterstock.

Av særlig interesse for etterforskingen av oppdrettsaker var foredragene fra ekspertene til Barlindhaug Consult AS, som redegjorde grundig og informativt om de tekniske sidene ved oppdrettsanlegg og kravene i NS 9415 fra 2009 Tekniske krav til flytende oppdrettsanlegg (som avløser NS 9415 av 1. august 2003). Representantene fra Barlindhaug etterlyste oppdateringen av den såkalte NYTEK-forskriften (forskrift av 11. desember 2003 om krav til teknisk standard for installasjoner som skal nyttes til akvakultur). NYTEK-forskriften viser til NS 9415, og etter at det er kommet en ny versjon av NS9415, gir ikke forskriften lenger tilstrekkelig veiledning. Barlindhaugs foredrag inneholdt gode illustrasjoner av de ulike delene av et flytende oppdrettsanlegg og hvilke elementer som typisk er utsatt for feil og/eller slitasje, som viste de utfordringene som rømningssikkerheten ved flytende anlegg medfører. Disse illustrasjonene vil kunne være et nyttig redskap i etterforskingen av saker.

 

DNA-sporing

Andre temaer på seminaret som var av spesiell interesse når det gjelder etterforskingen av rømmingssaker, var Havforskningsinstituttets foredrag om DNA-sporing i forbindelse med rømming av laks fra uidentifisert kilde. Metoden er basert på at man lager en genetisk profil på den rømte laksen og på fisk av tilsvarende størrelse på anlegg i nærområdet. Gjennom å sammenlikne genprøvene kan en ofte «frikjenne» anlegg og samtidig peke på hvilket anlegg og merd den rømte laksen etter stor sannsynlighet stammer fra, slik at en kan rette etterforskingen inn mot dette anlegget. En viktig forutsetning for metoden er at det er snakk om en bestemt rømmingsepisode som ikke ligger for langt tilbake i tid.



Rømt oppdrettsfisk

Når det gjelder spørsmålet om hvilken effekt rømt oppdrettsfisk har, redegjorde Havforskningsinstituttet for sin forskning på hvordan oppdrettsfisk oppfører seg etter en rømming. Instituttet fortalte om spredningsforsøk, såkalte «kontrollerte rømminger», der fisken blir utstyrt med sendere. Deretter overvåker og kartlegger forskerne hvordan fisken beveger seg etter at den er sluppet fri. Det viser seg at laksesmolt raskt søker ut av fjorden og går mot havet. Etter ca. et døgn vil en stor del av smolten være et godt stykke fra rømningsåstedet og således være utfordrende å drive gjenfangst på. Oppdrettslaks som senere fanges i elvene, er stort sett fisk som er rømt som smolt. Matfisken holder seg lenger i området den slippes ut i. Den svømmer på kryss og tvers i fjorden og bruker lenger tid før den søker ut av fjorden. Det er sjelden at rømt matfisk finner veien opp i elvene. Det er derfor særlig rømt smolt som er problemet, når det gjelder innblanding av gener med villaksen.

ØKOKRIMs biolog Antonio Poleo kunne fortelle at det rømmer et betydelig antall smolt hvert år. Rømmingssikkerhet ved settefiskanlegg er derfor meget viktig, og det er nødvendig med tiltak for å øke sikkerheten. Et bedre teknisk regelverk for settefiskanlegg, gjennom en NS standard på tekniske krav til settefiskanlegg, ble etterlyst av flere.



Klif

Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) redegjorde for en tilsynsaksjon gjennomført sommeren 2010 i samarbeid med Fylkesmannen, knyttet til forurensning fra oppdrettsanlegg. Oppdrettsanleggene har en plikt til å unngå forurensing som går utover gitte tillatelser fra Fylkesmannen. Under aksjonen ble det funnet flere avvik på internkontrollen hos flere selskaper, men dette medførte ingen anmeldelser. Klif mener oppdrettsselskapene har for dårlige rutiner når det gjelder å hindre forurensing, og savner en mer konkret kobling mellom miljømål og risikovurdering når det gjelder effekter på havbunnen av forurensning fra oppdrettsanleggene.



Miljørisiko

Det var også foredrag som omhandlet oppdrettsnæringen mer generelt, ikke minst spørsmålet om hvilken miljørisiko som er knyttet til næringen. I sine foredrag hadde Miljøvernforbundet og Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL) ulike oppfatninger om dette. Mens Miljøvernforbundet hevdet at oppdrett i åpne merder er en miljøkatastrofe, mente FHL at næringen er miljømessig bærekraftig. Begge representantene tok for seg de ulike utfordringene som næringen står overfor. Problemer knyttet til innblanding av gener, store utslipp i sjøen, oppdrettsfisk som sykdomsspreder, nedgang i villaksstammen, lakselus, forbruk av villfisk og andre matressurser til foring av oppdrettslaksen, dyrevelferd og oppdrettsfiskens kvalitet ble trukket frem av Miljøvernforbundet som kritiske og akselererende problemer. FHL fremhevet at villaksens nedgang ikke nødvendigvis kan knyttes til oppdrettsnæringen og pekte på overbeskatting, forsuring, forurensing, vannkraft og sykdommer, som andre utfordringer for villaksen. Videre viste FHL til at næringen har redusert miljøpåvirkningen, og at det er en betydelig reduksjon av rømmingstallene. (Fiskeridirektoratet kunne opplyse at de seneste rømmingstallene synes å vise en økning dette året.)



Anmeldelser

Avslutningsvis trakk Hans Tore Høviskeland fra ØKOKRIM frem at det er viktig at forvaltningen anmelder alle alvorlige saker. Selv om det hender at saker blir henlagt, enten på grunn av bevisets stilling eller fordi politiet ikke har ressurser tilgjengelig, eller av andre grunner, er det viktig at miljøkriminaliteten synliggjøres gjennom en anmeldelse, og at forvaltningen også må påklage henleggelser en er uenig i til statsadvokaten. Høviskeland redegjorde også for at utviklingen går rett vei, og at statistikken fra siste år over påtaleavgjorte saker er svært god. Han viste til at politi og forvaltning må fortsette å utvikle det gode samarbeidet og utveksle erfaringer og kunnskap, slik at vi i felleskap kan løse de utfordringer vi står overfor i disse sakene.


Sist oppdatert 16/12/2010