Leder, Miljøkrim 3. utgave 2010.

Miljøkrim 3. utgave 2010.

Av Ansvarlig redaktør Hans Tore Høviskeland

Sosial dumping med for lav strafferamme

Et av de temaene vi har satt fokus på i dette nummeret av Miljøkrim er sosial dumping. Sentrale føringer sier at sosial dumping skal være et viktig satsingsområde for politiet og påtalemyndigheten. De anmeldte sakene skal følges opp, gjennom rask behandling og riktig reaksjon. ØKOKRIM har gjort seg noen tanker om situasjonen når det gjelder den strafferettslige håndhevingen av overtredelser av allmenngjøringsloven, noe som blant annet kommer til uttrykk i et brev vi nylig har sendt riksadvokaten. Vi er blant annet bekymret over at flere av sakene som gjelder overtredelse av allmenngjøringsloven, blir henlagt.

Det synes som om Arbeidstilsynet anmelder få saker som gjelder sosial dumping. Dette er også bekymringsfullt. Det er å håpe at Arbeidstilsynet selv vil ta tak i sine anmeldelsesrutiner, slik at flere saker blir anmeldt.

Vi mener det er viktig å få hevet strafferammen ved overtredelse av allmenngjøringsloven.

I dag er den kun bøtestraff. Det synes som strafferammen i allmenngjøringsloven er blitt hengende etter de senere års utvikling når det gjelder strafferammene på miljøområdet. Straffe-rammene i allmenngjøringsloven og arbeidsmiljø-loven er etter vår mening for lave i dag. Strafferammen i to nye miljølover, naturmangfoldloven og markaloven, er til sammenlikning ett år og tre år ved særlig skjerpende omstendigheter. Strafferammen i plan- og bygningsloven ble nå nylig hevet til ett år og to år ved grove overtredelser. Arbeidsmiljølovgivningen bør etter vårt syn ikke ha noe lavere strafferammer enn annen miljølovgivning, men i første omgang er det nå viktig å få hevet strafferammen i allmenngjøringsloven.

Vi mener strafferammen for brudd på allmenngjøringsloven må heves fra bøter til bøter eller fengsel inntil ett år, og at fengsel i to år kan anvendes ved grove overtredelser. Det vil innebære at det kan benyttes tvangsmidler og det vil også få betydning for foreldelsesfristens lengde. Det vil utvilsomt ha en allmennpreventiv effekt og vil understreke at samfunnet ser alvorlig på slike overtredelser. Det vil også kunne ha betydning for hvordan politi og påtalemyndighet prioriterer denne type saker.

Forslaget om økt strafferamme må også sees i sammenheng med allmenngjøringslovens betydning som en viktig lov innenfor arbeidsmiljøkriminalitetsområdet.

Mattilsynet anmelder nesten ikke saker som gjelder ulovlig besittelse av reptiler. Illegal handel med utryddingstruede dyr og plantearter er et omfattende globalt problem, og i mange tilfeller synes det å være organisert kriminalitet. Det må antas at også Norge er en del av dette globale markedet. Vi har derfor i dette nummer av Miljøkrim satt fokus på illegal handel med slike dyrearter. Undersøkelser viser derimot at Mattilsynet, som har en viktig rolle i denne type saker, ikke anmelder overtredelser til politiet. Det er uheldig. Miljøteamet vil ta kontakt med Mattilsynet for å få avklart hva som er årsaken til at de nesten ikke anmelder slike saker, og hva som skal til for å få endret dette. Vi vil komme tilbake til dette i neste nummer av Miljøkrim.

 

Miljøkrim i ny profil

Etter 12 år med Miljøkrim, kan vi i redaksjonen – med stor glede og ydmykhet – registrere at tidsskriftet ser ut til å ha truffet et behov hos dem som arbeider med miljøkriminalitet, eller som ønsker å følge med på rettsutviklingen på dette spennende og viktige kriminalitetsområdet.

Men vi må også utvikle oss videre, slik at Miljøkrim blir enda bedre. Siden første nummer av magasinet kom, har det med jevne mellomrom skjedd endringer i designet. Derimot har det ikke skjedd så store endringer som ved forrige nummer (2/2010). Da kom Miljøkrim i nytt design. Mye av endringene skyldes at politiet ønsker en mer enhetlig og tydelig visuell profil, og å framstå med økt tydelighet (dette inkluderer også ØKOKRIM). Profilen skal nå tydeliggjøre politiets kjerneverdier: Tydelig, åpen, resultatorientert og ansvarlig, og skal bidra til å tydeliggjøre ØKOKRIMs sentrale rolle i samfunnet som et tillitskapende organ.

For Miljøkrim vil den nye profilen også medføre at tidsskriftet skal bli lettere å lese. I tillegg skal det bli lettere å finne frem i temaer ved at vi har delt inn de fire fagtemaene (natur- og faunakriminalitet, forurensningskriminalitet, kunst- og kulturminnekriminalitet samt arbeidsmiljøkriminalitet) i forskjellige farger. Profilen skal også bidra til å friske opp designet og være tilpasset et mer moderne uttrykk. Til slutt har Miljøkrim også fått et design som gjør at tidsskriftet reflekterer de andre utgivelsene ved ØKOKRIM.

Vi håper den nye profilen faller i smak og vil medføre at de som arbeider med miljøkriminalitet får økt kunnskap og blir ytterligere inspirert til å arbeide med dette viktige kriminalitetsområdet, samt at alle de andre som følger med på dette rettsområdet blir oppdatert på hva som skjer innenfor fagfeltet.

God lesning!


Signatur Hans Tore Høviskeland


Sist oppdatert 16/12/2010