Gamle mynter – falske og ekte, eller ulovlige og lovlige

Hvert år skifter hundretusener med gamle mynter eiere i samlermarkeder verden over. Det er bare å logge seg inn på en hvilken som helst internasjonal Web-auksjon med mynter som gjenstandskategori for å få tilgang til markedet.

Av førsteamanuensis Svein Harald Gullbekk, Arkeologisk seksjon, Kulturhistoriskmuseum, Universitetet i Oslo

Mange av myntene som tilbys ble preget for noen hundre år siden, mens en ikke ubetydelig del faktisk har opphav så langt tilbake som et par tusen år, i antikkens Hellas og Roma. Samlere av romerske mynter vil ha mynter forsynt med portretter av berømte keisere som Augustus, Nero og Konstantin den store, mens samlere av mynter fra antikkens Hellas vil ha mynter som ble preget i klassiske bystater som Aten, Korint og Alexandria flere århundre f. Kr. For de fleste av oss er det vanskelig å forestille seg at slike gjenstander kan finnes i privat eie. Faktum er imidlertid at de fleste slike gjenstander som omsettes er ekte og de fleste av dem er også lovlige å eie. Når det er sagt finnes det imidlertid en del mynter som er forfalskninger og en del som har tvilsomme provenienser (opprinnelse).

Forfalsket romersk gullmynt

En svært sofistikert forfalskning av en romersk gullmynt (aurus) fra keiser Aemilianus, som regjerte omkring tre måneder i år 253 e.Kr. Gullmynter fra keiser Aemilianus er svært sjeldne, og et slikt praktstykke ville trolig koste mer enn én million norske kroner i ekte utgave. Mynten ble avslørt som forfalskning i samarbeid mellom Oslo Mynthandel AS og «The anti-forgery comitee» i «International Association of Professional Numismatists».

I Norge er kulturminneloven (§ 12b) klar på at all jordfunnet mynt eldre enn 1 650 tilhører staten, men finneren og eieren har krav på finnerlønn (§ 13). Det betyr i prinsippet at all norsk middelaldermynt tilhører staten. Det finnes imidlertid eksempler på at deler av slike myntfunn har blitt levert tilbake til finnerne. Det finnes også eksempler på at norske middelaldermynter har blitt solgt fra museer til private samlere i betydelige antall på begynnelsen av forrige århundre. Slike mynter er selvfølgelig lovlige å eie.

Mens Norge har fornminnelovgivning tilpasset norske forhold, finnes det nesten like mange lover og forskjellig rettspraksis som det finnes land og stater. Mens enkelte land i middelhavsregionen har utførselsforbud for all mynt som er eldre enn 100 år, er jordfunn av romerske bronsemynter lovlige å omsette på De britiske øyer. Britiske myndigheter setter heller ingen begrensninger på utførsel av slike mynter. Om de romerske myntene funnet på De britiske øyer opprinnelig ble preget i Roma eller Konstantinopel (dagens Istanbul) spiller ingen rolle selv om Italia og Tyrkia har andre og strengere bestemmelser for myntfunn og utførsel av historiske mynter. I hvilken grad det er mulig å avgjøre om slike mynter faktisk stammer fra britiske funn eller funn andre steder, er imidlertid vanskelig å avgjøre.

Det romerske riket strakte seg fra Midt-Østen og Nord-Afrika til Skottland. Mynter som ble utgitt av romerske keisere var gyldig betalingsmiddel over hele riket. Det ligger i pengenes natur at mynt ble brukt over store avstander. Der kjøpmenn drev handel over store avstander fulgte mynt i kjølvannet. Det er en historisk kjensgjerning. At myntenes reiseruter i eldre tider ikke fulgte våre dagers landegrenser nødvendiggjør overnasjonale regelverk. Det arbeides i dag for å samordne lovgivningen internasjonalt for å kontrollere flyten av fornminner i en stadig mer globalisert verden.

Det faktum at sofistikerte myntsystemer ble utviklet i antikke, middelalderske og andre preindustrielle samfunn i Europa, Asia og Nord-Afrika, har resultert i at et stort antall mynter er bevart opp til våre dager. Slike fascinerende objekter har lenge tiltrukket seg samlere. Myntsamling har vært en anerkjent beskjeftigelse siden renessansen. Det var ikke en fyrste med respekt for seg selv som ikke eide en solid samling mynter og medaljer.

Ivrige myntsamlere skapte marked for forfalskninger. Mens det tidligere kunne være anerkjente gravører som laget etterligninger av spesielle utgivelser, finnes det i dag forfalskninger av alle slag. Det omsettes både billige turistkopier og tilnærmet identiske kopier av praktstykker fra eldre tider. De mest sofistikerte forfalskningene er preget på autentisk metall (nedsmeltede mynter fra samme epoke) og laget med samme metoder som fortidens stempelskjærere og myntslagere benyttet. Antallet forfalskninger av svært god kvalitet har økt kraftig i senere år. Ettertraktede objekter kommer ofte opp i tusener, titusener og hundretusener av kroner. I et globalt marked er det vanlig å slippe et fåtall slike forfalskninger på forskjellige steder med måneders eller års mellomrom. Det er ofte tilnærmet umulig å skjelne et falskt eksemplar fra et ekte uten inngående kjennskap til den aktuelle utmyntingen. Dessverre finnes det i dag ingen anerkjente autoriteter på falskmyntnerier i Skandinavia. Internasjonalt er det mynthandlersammenslutningen IAPN (International Association of professional Numismatists) med hovedkvarter i Sveits som har best oversikt over emnet, og som bistår sine medlemmer i slike saker.


Ekte garanti?

Av politioverbetjent Kenneth Didriksen, Økokrim

Lovligheten ved kjøp og salg av gamle mynter har blitt et stadig mer fremtredende tema i politiets arbeid med kunst- og kulturminnekriminalitet. Et søk på eksempelvis «romersk mynt» på en nettauksjon kan føre til mange treff. Myntene kan være ekte og dermed ha en betydelig alder. Likevel bør medfølgende sertifikater, ekthetsbevis og garantier vurderes med sunn skepsis.

Mange har glede av å samle mynter og bli kjent med historien bak disse, men det bør være samsvar mellom pris og hva som reelt omsettes. Kulturminner tiltrekker seg kjøpere og da tiltrekker det seg også de som ser et marked egnet for å tjene store penger på å fremby forfalskninger.

Numismatikk fordrer stor kompetanse for å kunne skjelne det ekte fra det uekte, noe som utnyttes bevisst i et kjøpevillig, hobbybasert samlermarked. Miljøkrim vil behandle dette temaet grundigere ved en senere anledning.


Sist oppdatert 10/12/2007