Laksen i Jølstra

Riksadvokaten har opprettholdt henleggelse i sak om vassdragskriminalitet. Et eleveierlag anmeldte i perioden 1998–2005 et energiverk for tolv brå endringer av vannføringen i elva Jølstra, slik at fiskeyngel strandet og døde. Sogn og Fjordane politidistrikt henla samtlige anmeldelser etter bevisets stilling i desember 2005.

Av seniorrådgiver Hans-Petter Jahre, Riksadvokaten og foto av Nils Aukan (Atlantisk laks).

Laksebilde

Etter klage ble henleggelsen oppretthold av statsadvokaten og klager brakte saken inn for Riksadvokaten. Riksadvokatens avgjørelse i klagesaken forelå 7. mai 2007 og inneholder drøftelser av flere tema som er av stor interesse for lesere av Miljøkrim. De mest sentrale punktene kan oppsummeres slik:

 

Prosessuelle spørsmål

1. Skulle klagen realitetsbehandles eller avvises?

Straffeprosessloven § 59a gir bare klagerett i ett trinn. Riksadvokaten kunne derfor valgt å avvise klagen over statsadvokatens avgjørelse. Imidlertid kan Riksadvokaten i kraft av det alminnelige overordningsforholdet velge å realitetsbehandle en klage selv om det ikke er klagerett. På bakgrunn av de betydelige miljømessige og økonomiske interesser som er knyttet til den aktuelle villaksstammen besluttet Riksadvokaten å realitetsbehandle klagen.

2. Fortsatt straffbart forhold?

Anmeldelsene måtte etter Riksadvokatens oppfatning forstås slik at de primært rettet seg mot at energiselskapet har unnlatt å iverksette tilstrekkelige tiltak for å sikre at det ved utfall ikke blir brå endringer i vannføringen nedstrøms kraftverket. Hvis en slik unnlatelse først er straffbar, mente Riksadvokaten at det er et fortsatt straffbart forhold som vedvarer helt til de nødvendige tiltak er på plass.

3. Skal vassdragsloven eller vannressursloven anvendes?

Vassdragsloven av 15. mars 1940 nr. 3 ble 1. januar 2001 erstattet av vannressursloven av 24. november 2000 nr. 82. De omtvistede vannføringsendringer har skjedd både før og etter at vannressursloven trådte i kraft. Strafferammen ble skjerpet fra fengsel inntil 4 måneder i vassdragsloven til fengsel inntil 2 år i vannressursloven. Hvilken betydning får dette for lovvalg og påtalebegjæring?

Ved fortsatt forbrytelse skal det ved lovendringer til gunst for siktede anvendes den mildeste lov på hele forholdet. Ved endringer til ugunst, som i denne saken, gjelder derimot hovedregelen om at det er gjerningstidens lov som gjelder. Dette medfører at den fortsatte forbrytelse deles slik at vannføringsendringer før 1. januar 2001 bedømmes etter den mildere straffebestemmelse i vassdragsloven.

Overtredelser av vassdragsloven kunne bare strafforfølges ved påtalebegjæring fra NVE eller Fiskeristyret (Fylkesmannens miljøvernavdeling), mens vannressursloven er undergitt ubetinget offentlig påtale. På grunn av manglende påtalebegjæring var det ikke prosessuell adgang til å forfølge den del av det sammenhengende forhold som i tid lå forut for vannressurslovens ikrafttredelse. Fylkesmannen hadde i brev av 2001 uttalt at «stadige brudd på konsesjonsvilkårene er uakseptabelt», men dette kunne ikke vurderes som påtalebegjæring.

4. Var deler av forholdet foreldet?

Riksadvokaten slo fast at straffeloven § 68 første ledd om at det ved fortsatt straffbart forhold ikke begynner å løpe foreldelsesfrist før forholdet er opphørt, også gjelder der lovgivningen har blitt skjerpet mens den straffbare unnlatelsen har funnet sted. Det løp derfor ingen separat foreldelsesfrist for den del av det fortsatte forhold som i tilfelle måtte henføres under vassdragsloven.

 

Sakens realitet

Hovedspørsmålet var om energiverket objektiv sett hadde brutt konsesjonsvilkårene for drift av stasjonen og om skyldkravet i så fall var oppfylt. Etter en detaljert gjennomgang av samtlige anmeldte vannføringsendringer slo Riksadvokaten fast at selskapet objektivt sett ikke hadde iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sikre at vannstandsendringer som følge av utfall ikke ble større enn tillatt, og at de i tilfelle skulle skje ved «myke overganger», slik bestemt i konsesjonsvilkårene. Det forelå dermed objektivt sett en overtredelse av vannressursloven § 63 første ledd bokstav c) i perioden 2001–2005.

Riksadvokaten vurderer deretter om de subjektive vilkår for straffansvar for energiselskapet forelå. Utgangspunkt for drøftelsen er Høyesteretts redegjørelse for skyldkravet for foretak i Rt. 2002 s. 1 312. Her heter det på s. 1 318 «For at foretaksstraff skal kunne anvendes, må det etter dette enten foreligge skyld – forsett eller uaktsomhet – hos en enkeltperson som har handlet på vegne av foretaket, eller anonyme og/eller kumulative feil.»

Riksadvokaten uttaler blant annet: «Det knytter seg både omfattende miljøinteresser og økonomiske interesser til laksestammen i Jølstra og vannstandsendringene kan utvilsomt påføre denne skader som det vil kreve lang tid og betydelige ressurser å rette opp. Dette taler for at aktsomhetsnormen på dette området må være relativt streng. På den annen side går det alltid en grense for hva som kan kreves. Det umulige kan man selvsagt ikke forlange, og det er naturlig å forstå handleplikten slik at den gjelder tiltak som det er rimelig og fornuftig å kreve iverksatt i lys av de interesser som er involvert. Oppsummeringsmessig kan man si at det stilles krav om at energiselskapet treffer rimelige og adekvate tiltak både for å redusere antall utfall i kraftverket og for å sikre at vannstanden nedenfor kraftverket opprettholdes ved utfall.»

Riksadvokaten konkluderte med at samtlige anmeldelser måtte henlegges. Anmeldelsene som gjaldt forhold før 1. januar 2001 ble henlagt på grunn av manglende påtalebegjæring, og de øvrige etter bevisets stilling. Ved aktsomhetsvuderingen måtte det legges vesentlig vekt på at energiselskapet hadde iverksatt flere hensiktsmessige og adekvate tiltak de siste årene og imøtekommet pålegg fra NVE. Det var også på det rene at antall uakseptable vannstandsendringer er betydelig redusert de siste årene.

Påtalejurister og etterforskere anbefales å lese Riksadvokatens avgjørelse i sin helhet, og kan eventuelt ta kontakt med Riks-advokatembetet eller Miljøteamet ved Økokrim.


Sist oppdatert 10/12/2007