Studenter på oppsynstur med politiet og kystvakten

Kystvaktskipet K/V Titran ligger ved kai i Namsos klar for ekskursjon med studentene på årsstudiet i natur- og kulturminneoppsyn ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). I tillegg er politiet representert ved miljøkoordinator Nils Roger Duna (Nord-Trøndelag politidistrikt).

Av Rolf Terje Kroglund, Jan Eivind Østnes, Stig Tronstad og Pål Fossland Moa, Høgskolen i Nord-Trøndelag

I kystområdene er det et bredt spekter av oppsynsoppgaver. På denne turen vil bl.a. samarbeidet mellom politiet og kystvakten være noe av det som vil bli belyst. Før vi går om bord gir skipssjefen en kort briefing om sikkerhetsrutiner om bord.

I det vi går fra kai forteller Duna kort om byens historie og gjennomgår kontrollmessige utfordringer knyttet til Namsens utløp. Etter hvert blir temaet regelverk og andre utfordringer ved forvaltning og oppsyn av anadrom laksefisk.

Utflukt, Duna med studentene i bakgrunnen

Kursen legges ut Namsenfjorden, langs Otterøya. Duna er lokalkjent i dette farvannet, hvilket selvfølgelig er svært verdifullt da spørsmålene er mange fra 30 engasjerte studenter. Studentene blir informert om at når skipet sakker farten er det tid for faglig oppdatering. Kanskje er det regelverket omkring merking av fiskeredskap, plassering av lokalitetsnummer på oppdrettsanlegg eller oppbygging og virkemåte på en kilenot som skal demonstreres. I andre tilfeller blir en «sea-raider» satt på sjøen og sammen med en av mannskapet får 3–4 studenter seg en luftetur inn i en fjordarm, for å se etter garn for ulovlig fangst av laks og sjøørret. Alle detaljer kan ikke planlegges på en slik tur. Spennende sjøfugler, sel eller en hjort dukker plutselig opp på en liten øy, og den som ikke befinner seg på dekk risikerer alltid å gå glipp av noe!

Etter en kortere transportetappe sakker båten farten ved en loddrett fjellvegg. Kikkerter blir finjustert og etter noen minutters speiding lyder det fra en i forsamlingen: Der er’n! Vi er ved hekkeplassen til et vandrefalkpar og får bekreftelse på at paret også i år er på plass. For mange er dette en art de aldri før har sett, og selv for dem med mer erfaring er det alltid en stor opplevelse og komme i kontakt med en slik mesterflyger. Selv om vandrefalken har hatt en positiv bestandsutvikling etter fredning og restriksjoner på bruk av miljøgifter, er det all grunn til å være oppmerksom. Sammen med jaktfalk er vandrefalk en av de mest attraktive artene i enkelte miljø som driver med illegal jakt eller utstopping.

Idet vi går videre blir lovverket omkring hyttebygging i strandsonen et tema. I likhet med mange andre kommuner er det ikke vanskelig og se eksempler på at byggherren satser på tilgivelse i stedet for tillatelse. Gamle naust er restaurert, fått vinduer, parabolantenne og kanskje også parkettgulv? I tillegg bygges brygger, terrasser og trapper i alle fasonger like i sjøkanten. For studentene er det verdifullt å få sett dette med egne øyne.

Neste post på programmet er besøk på et av Marin Harvest sine oppdrettsanlegg. Vi får en kort orientering om anlegget og en spasertur utover merdene. Studentene har mange spørsmål omkring, fôring, sykdom, medisinering, rømningsfare, ettersyn og meldeplikt. Regelverk for fiske i nærheten av slike anlegg blir også debattert.

Overvåking av sjøfuglkolonier er sentralt i kystoppsyn, og vi er nå ute av Namsenfjorden med kurs mot Sørøyan. Ute på åpent hav får vi kontakt med arter som havsule, havhest, lunde, alke og lomvi. For de fleste er dette arter de har liten eller ingen erfaring med fra før.

På Sørøyan finnes en av verdens største storskarvkolonier. Guano (ekskrementer fra fuglene) har farvet øyer og holmer hvite og gjør at de svarte fuglene «lyser opp» på lang avstand. Vi fokuserer under dette besøket på avstand til slike kolonier og de uheldige konsekvensene det har dersom båter går for nær. Dette gjelder også de som skal utøve oppsynsvirksomhet. Resultatet kan bli at fuglene tar til vingene og at svartbak og andre predatorer går inn og forsyner seg med egg og unger. Regelverk omkring eggsanking og ilandstigningsforbud blir også omtalt. Om ikke akkurat på de ytterste skjæra, så er mange slike holmer med sjøfugler fristende turmål for båtfolk. Fuglenes ekskrementer gjødsler vegetasjonen slik at jonsokblom, skjørbukssurt, rosenrot og andre karplanter viser seg fram i sin fineste prakt.

Etter noen timer i åpent hav klapper vi til kai på det gamle fiskeværet Sør-Gjæslingan i Vikna kommune hvor vi blir tatt i mot av stedets vert og deretter innkvartert i rorbuer. På kvelden samles vi til foredrag hvor marine kulturminner både over og under vann er tema. Arkeolog Sigmund Alsaker ved kystmuseet i Rørvik er en fengende og kunnskapsrik foreleser. Kveldsprogrammet avsluttes med et foredrag fra Kystvakten, hvor fartøyets skipssjef orienterer om Kystvaktens rolle og oppgaver.

Neste morgen går vi fra kai med kurs for Martnassundet ved Rørvik. Med millimeterpresisjon manøvrerer skipssjefen inn i det trange sundet. Sammen med Alsakers historier blir dette en livaktig opplevelse av den betydningen denne plassen en gang i tiden hadde som handelssted. Ennå i dag ligger kulturminnene tett her på få meters dyp og Alsaker gjør rede for de utfordringer dette resulterer i bl.a. ved sportsdykking, på tross av at det er innført dykkeforbud i området.

På tilbaketuren langs Elvalandet guider Duna oss mot et par hekkeplasser for havørn. Skipssjefen og hans mannskap er aldri vanskelig å be, et blikk på kartet og fartøyet justerer igjen litt på kursen. Vi får et godt bilde av at båt er et ideelt hjelpemiddel til å konstatere hvorvidt lokaliteten er i bruk og samtidig sett at slike besøk kan gjøres med minimal forstyrrelse. De voksne fuglene sitter urørlig i et par krokete furuer ikke langt fra båtsida. Etter og ha konstatert at det også i år var unger i reira settes kursen tilbake mot Namsos.

Studentene ga gjennom sine evalueringer også i år uttrykk for at denne turen er et av høydepunktene i studiet. Kombinasjonen med Dunas lokalkunnskap og kompetanse innenfor kystoppsyn, sammen med Kystvaktens serviceinnstilling gjør dette til to særdeles lærerike og spennende dager. Studiet i natur- og kulturminneoppsyn hadde også i år god søkning. Vi startet igjen med 30 studenter og vi ser allerede fram til nytt tokt med Kystvakten i juni 2008.

 

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Ved Høgskolen i Nord-Trøndelag er det hvert år siden 1990 gitt studietilbud i naturoppsyn. Fra 1999 har skolen tilbudt årsstudium med 60 studiepoeng i natur- og kulturminneoppsyn. Årsstudiet er samlingsbasert, med to samlinger på høsten og tre på våren. Undervisningen er variert med forelesninger, øvinger, rollespill, ekskursjoner og feltkurs.

Følgende studium/kurs i natur- og kulturminneoppsyn tilbys ved Høgskolen i Nord- Trøndelag:

  • Årsstudium i natur- og kulturminneoppsyn (60 studiepoeng
  • Basiskurs i natur- og kulturminneoppsyn (15 studiepoeng)
  • Kystoppsyn (15 studiepoeng)
  • Store rovdyr (10 studiepoeng)

Alle kursene er samlingsbasert. For ytterligere innformasjon www.hint.no/oppsyn.


Sist oppdatert 10/12/2007