Høyesterett

Anvendelse av forurensningsloven, tillatelse til bruk av snøscooter, arbeidsmiljøloven osv.

Utslipp av vin, øl og mineralvann til kommunalt ledningsnett

Rt 2007 s. 1416

I tidsrommet mars 2000 til august 2004 slapp bedriften Miljøtransport AS ut over 2800 kubikkmeter flytende næringsmidler, vin, øl og mineralvann, til Alnaelven i Oslo. Utslippet ble gjort gjennom det kommunale ledningsnettet for overflatevann. Miljøtransport AS fikk opprinnelig konsesjon til slikt utslipp, men den kommunale tillatelsen til å bruke ledningsnettet ble trukket tilbake etter tre uker. Bedriften fortsatte likevel med utslippet og ble tiltalt for dette. Bedriften ble dømt i tingretten, men frifunnet i lagmannsretten. En samlet lagmannsrett la til grunn at utslippet medførte fare for forurensning, jf forurensningsloven § 6. Flertallet, de fire lekdommerne, fant imidlertid at forurensningen ikke medførte «nevneverdige skader eller ulemper» jf. forurensningsloven § 8, tredje ledd.

Påtalemyndigheten anket til Høyesterett over lovanvendelsen. Prinsipalt ble det hevdet at den generelle konsesjonen bedriften hadde til å håndtere avfall, men som ikke omfattet flytende avfall, stengte for anvendelsen av unntaksbestemmelsen i forurensningsloven § 8 tredje ledd.

Høyesterett var uenig i at § 8 tredje ledd ikke kom til anvendelse fordi bedriften hadde konsesjon for avfallshåndtering. Mottak av flytende avfall var et nytt virksomhetsområde for bedriften. Det falt ikke inn under den generelle konsesjonen. Ordlyden i bestemmelsen talte mot en slik innskrenkende fortolkning. Videre ville utelukkelse av § 8, tredje ledd, kunne medføre forskjellsbehandling i forhold til andre bedrifter som ikke hadde noen tidligere konsesjon.

Subsidiært ble det av påtalemyndigheten hevdet at lovanvendelsen var uriktig, når flertallet i lagmannsretten kom til at grensen for nevneverdige skader og ulemper i § 8 tredje ledd ikke var overskredet. Høyesterett fant her at lagmannsrettens flertallsbegrunnelse for å frifinne hadde mangler som hindret en prøving av lovanvendelsen.

Den samlede lagmannsretten kom til at utslippet medførte fare for forurensning, slik det er definert i forurensningsloven § 6. Som begrunnelse for at grensen i § 8 ikke var overskredet, anførte flertallet at utslippet i saken bestod av flytende næringsmidler, som i seg selv ikke var forurensningsfarlige. Uten en nærmere forklaring kunne det synes som om det stod i motstrid med den første konklusjonen om fare for forurensning. Videre fremgår det av lovmotivene til § 8, tredje ledd, at bestemmelsen ikke bør få anvendelse der mange små utslipp til sammen gir ødeleggende skadevirkninger. Alnaelven er sterkt forurenset. Siden flertallet ikke hadde drøftet anvendelsen av forurensingsloven § 8, tredje ledd i et slikt tilfelle, ble lagmannsrettens dom opphevet.

Miljøkrim kommer tilbake til saken etter at Borgarting lagmannsrett har behandlet saken på nytt

Rekkevidden av tillatelse til bruk av snøscooter

Høyesteretts dom av 6. november 2007

Lørdag 18. februar 2006 hadde en mann uten egen tillatelse kjørt snøscooter med slede fra morens hytte til bilveien. Der hentet han sine foreldre og kjørt dem med snøscooteren inn til hytta. Senere samme dag hadde han kjørt foreldrene tilbake til bilveien, og tatt med seg gass og olje tilbake til hytta. For denne kjøringen ble han ilagt et forelegg for overtredelse av motorferdselloven § 12 jf. § 3.

Eieren av hytta var botlagtes 78 år gamle mor som var funksjonshemmet. Hun og hennes mann hadde tillatelse til å bruke snøscooter for å frakte personer og utstyr fra bilveien til hytta i medhold av forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5, bokstav b, c og e. Høyesterett frifant føreren. Høyesterett kom til at en funksjonshemmet med tillatelse etter § 5 bokstav b, som gjelder tillatelse til bruk av snøscooter for funksjonshemmede, kunne bruke medhjelper for å dekke sitt transportbehov og sønnen hadde her vært en slik medhjelper.

Høyesteretts flertall uttalte at når hytteeier har fått dispensasjon etter bestemmelsen, må den forstås slik at dispensasjonen ikke bare gjelder for eieren selv, men også for ektefelle, samboer og barn som inngår i eierens husstand. Myndighetenes kontrollbehov ble ansett tilfredsstillende ved at dispensasjonen må medbringes under transporten, jf forskriftens § 7.

Uaktsomt drap ved bruk av snøscooter

Høyesteretts kjennelse av 10. september 2007

En beruset person hadde natt til lørdag 14. januar 2006 overlatt kjøringen av snøscooteren sin til en bekjent som var svært beruset. Selv var han passasjer under kjøringen. I høy hastighet i mørket og utenfor oppkjørt trasé traff scooteren en odde som stakk opp av isen. Snøscooteren ble i sammenstøtet slengt 44 meter bortover og føreren omkom. Scooteren, som var registrert for én passasjer hadde meget kraftig motor og ble omtalt som en «fartsscooter». Den representerte utvilsomt et betydelig farepotensial og de involverte kjørte fra en pub ved et alpinsenter og føreren var uten ytterklær.

I lagmannsretten kom det bestemmende mindretall, tre dommere, til at passasjeren ikke kunne dømmes for uaktsomt drap (straffeloven § 239). Det ble lagt avgjørende vekt på at det ikke kunne ses bort fra at han hadde gitt adekvate instrukser før kjøringen fant sted.

Høyesterett kom enstemmig til at lagmannsrettens dom måtte oppheves for det som gjaldt overtredelsen av straffeloven § 239. Det bestemmende mindretallet ble funnet å ha anvendt en for mild aktsomhetsnorm. Hensett til at føreren var atskillig beruset, og det under kjøringen ville være begrensede muligheter til å følge opp eventuelle instrukser, ble det fremhevet at selv adekvate instrukser ikke kunne tillegges særlig vekt ved aktsomhetsvurderingen. Samlet sett var risikoen, også i forhold til dødsfølgen, så fremtredende at straffeloven § 239 måtte anses overtrådt. Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom.

 

Arbeidsmiljølovens anvendelse ved dykkerulykke

Høyesteretts kjennelse av 17. oktober 2007

Saken gjaldt hvorvidt arbeidsmiljølovens straffebestemmelser kommer til anvendelse i forbindelse med dykkerulykke. Dommen er nærmere omtalt på side 30–31.

Manglende rapportering av omlasting av fisk

Rt 2007 s. 1614

Saken gjelder spørsmålet om manglende rapportering av omlasting av fisk fra fiskebåt til lastebåt innebærer en overtredelse av forskrift om rapportering og kontroll mv. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann. Høyesterett fant det tvilsomt om reguleringsforskriften i det hele tatt ga hjemmel for de aktuelle punktene i rapporteringsforskriften, men fant det ikke nødvendig å ta endelig stilling til spørsmålet.

Tiltalte, to russiske rederier og to kapteiner ble frifunnet.

Uttslipp av ammoniakk i Sandvikselven i september 2005

Høyesteretts dom av 28. november 2007

Under arbeid på et bakeri måtte ammoniakken i bakeriets kuldeanlegg tappes ut. Noe av ammoniakkblandingen ble av selskapet Teknotherm ført over på fire plastfat. Noen dager senere slapp en av Teknotherms ansatte ut innholdet i ett av fatene. Det ammoniakkholdige vannet fulgte overvannsnettet og rant ut i Sandvikselven. Dette gjorde den ansatte, på tross av beskjed fra ledelsen om ikke å gjøre det. Utslippet med 125 kilo ammoniakk førte til omfattende fiskedød i elven. Den ansatte, som slapp ut ammoniakken, er også straffet for overtredelse av forurensningsloven.

Teknotherm ble av Borgarting lagmannsretten ilagt en bot på 1,2 millioner kroner for ulovlig utslipp av ammoniakk. Økokrim anket til Høyesterett på botens størrelse og Teknotherms anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Bedriften mente bl.a. at lagmannsrettens tolkning av vilkåret om å «handle på vegne av et foretak» i straffeloven § 48 a var feil. Høyesterett kom derimot til at den ansatte handlet på vegne av foretaket da han slapp ut ammoniakken. Under straffutmålingen uttalte Høyesterett blant annet at «Miljøet representerer et felles gode som har særskilt behov for vern mot inngrep.»

Både Teknotherms og Økokrims anke ble forkastet.

Miljøkrim kommer tilbake til saken i neste nummer.


Sist oppdatert 07/04/2011