Lagmannsrett

Frifinnelse på grunn av ubehandlet sak, grensen mellom innmark og utmark, overtredelse av kulturminneloven

Frifinnelse på grunn av ubehandlet sak etter forkynt forelegg

Hålogaland lagmannsretts dom av 31. juli 2007

I juli 2004 hadde en 51 år gammel mann brukt en hjullaster til å opparbeide deler av en kjøretrasé uten tillatelse. Vestfinnmark politidistrikt utferdiget forelegg i mai 2005 for overtredelse av plan- og bygningsloven og motorferdselloven. Like etter ble forelegget forkynt. Foreldelsesfristen var to år. Ca. 20 måneder etter forkynnelsen ble saken oversendt retten for pådømmelse.

Hålogaland lagmannsrett vurderte om perioden på 20 måneder innebar at foreldelsen løp videre som om forelegget ikke var forkynt, fordi forfølgningen ble «stanset på ubestemt tid», jf. straffeprosessloven § 69, tredje ledd, andre setning. Det forelå ingen beslutning om å innstille eller stanse forfølgningen. Politiet opplyste at saken ikke ble prioritert i en situasjon med manglende kapasitet. Det følger da av rettspraksis, jf. Rt 1985 s. 596, Rt 1986 s. 416, Rt 1991 s. 882 og Rt 1992 s. 1 141, at spørsmålet er om forfølgningen kan sies å være stanset. Dette beror på en helhetsvurdering, hvor sentrale momenter er politiets aktivitet, hvor lang tid som er gått, og hvilken forventning tiltalte har hatt om at forfølgningen er stanset.

Lagmannsretten pekte på at det ikke var opplyst at det hadde vært noen formell kontakt mellom politiet og tiltalte fra forkynnelsen av forelegget i juni 2005 til saken ble oversendt retten til pådømmelse i februar 2007. Tiltalte hadde ikke tilstått noe og det var ikke foretatt beslag i saken. Det var lagmannsrettens oppfatning at forholdet hadde store likhetstrekk med situasjonen i Rt 1991 s. 882, hvor Høyesterett fant at foreldelsen var inntrådt. Lagmannsretten kom til at forholdene var foreldet før saken kom til retten og frifant tiltalte.

 

Felling av bjørn – nødverge

Eidsivating lagmannsretts dom av 20. september 2007

En 41 år gammel mann ble dømt for forsettlig overtredelse av viltloven § 56, første ledd, første punktum, jf. § 3 annet ledd, for i juni 2005 å ha felt en bjørn. Gjerningsmannen deltok i et organisert oppsyn av en saueflokk som gikk på innmarksbeite. Et av dyrene i flokken var slått av bjørn et par dager tidligere. Da det på ny kom en bjørn på jordet, ble den felt med fem skudd av sauegjeteren som satt vakt. Bjørnen var en hannbjørn på 155 kg.

Tiltalte hadde plukket opp tomhylsene før politiet kom til stedet. Anførsel om at bjørnen straffritt kunne skytes etter nødvergebestemmelsen i viltloven § 11, annet ledd, til forsvar av sauene, førte ikke frem. Ut fra en helhetsvurdering av det samlede bevisbildet valgte lagmannsretten å se bort fra hendelsesforløpet som tiltalte beskrev. Bl.a. kom ettersøkshunder på bjørn, som var godkjent i Sverige, raskt til stedet og foretok sporsøking, politiet foretok åstedsundersøkelse dagen etter, bjørnen ble obdusert, et vitne som hadde hørt skudd ble avhørt og tiltaltes forklaring hadde ikke vært konsistent.

Straffen ble satt til 45 dagers betinget fengsel, en bot på 7 500 kroner og tap av retten til jakt og fangst i to år. Ved reaksjonsfastsettelsen ble det lagt vekt på at saken var blitt gammel.

 

Fengselsstraff for overtredelse av kulturminneloven

Borgarting lagmannsretts dom av 22. mai 2007

En hytteeier og en entreprenør ble i tingretten dømt for overtredelse av plan- og bygningsloven og kulturminneloven for fremføring av hyttevei. De hadde i løpet av april 2004 i Halden anlagt en 177 meter lang bilvei og en parkerinsplass. Dette ble utført til tross for at veien gikk gjennom et kulturminneområde fra yngre steinalder. Det utførte inngrep medførte betydelig skade på kulturminner.

Hytteeieren fikk skjerpet straffen i lagmannsretten til 6 måneders fengsel hvorav fem ble gjort betinget bl.a som følge av hans mentale helse. Lagmannsretten uttalte bl.a at det skal reageres strengt overfor et slikt bevisst og grovt overgrep på de kulturminner lovgiver på vegne av fellesskapet ønsker å beskytte. Hytteeieren måtte også betale borgerlig rettskrav til Universitetet i Oslo på 280 000 kroner og 58 500 kroner til Østfold fylkeskommune.

Entreprenøren ble idømt en bot på 10 000 kroner for overtredelse av plan- og bygningsloven. Han fikk også inndratt vinning på 16 000 kroner. Lagmannsrettens flertall, med unntak av lagmannen, fant at entreprenøren ikke hadde opptrådt uaktsomt i relasjon til kulturminneloven § 3 første ledd. Flertallets argument for dette synes ikke å være i samsvar med tidligere avgjørelser, jf bl.a Hålogaland dom av 30. august 1999 (Mo i Rana-dommen) og Lyngdal tingrettsdom av 3. mai 2001, hvor anke ble avvist av lagmannsretten. Det vises også til Økokrims skriftserie nr. 17. – Hva er miljøkriminalitet, under punkt 5.8 side 73.

 

Grensen mellom innmark og utmark

Agder lagmannsetts dom av 7. oktober 2007 – sivil sak

Saken gjaldt lovligheten av Fylkesmannens vedtak som stadfestet kommunens pålegg om å fjerne en port ved hovedadkomstveien til en fritidseiendom. For å kunne ta stilling til dette spørsmålet måtte lagmannsretten også avgjøre om et område mellom to hytter på innsiden av porten var å regne som innmark eller utmark etter friluftsloven §1a. Lagmannsretten kom, under dissens, til at området var utmark hvor allmennheten hadde rett til ferdsel, og frifant Staten v/Miljøverndepartementet. Lagmannsretten tok utgangspunkt i de prinsippene som Høyesterett har lagt til grunn i Furumoadommen (Rt. 1998 s. 1 164) og Hvalerdommen (Rt. 2005 s. 815). Hovedinnholdet i prinsippene er at uttrykket «hustomt» må begrenses til den mer private sonen rundt bolighuset, og at grunneiere i strandsonen, på grunn av de sterke frilufstinteressene i slike områder, må finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn andre steder.

Lagmannsrettens flertall konkluderte med at hustomtbegrepet for en av hyttene ikke kunne strekkes så langt at det også omfatter arealet hvor en sti i allmenn bruk passerte. Lagmannsretten viste til at området der stien passerer har vegetasjon med preg av småskog på begge sider, og at stien arronderingsmessig danner en naturlig grense for hva som kunne regnes som den private sonen rundt hytta. Det ble også lagt vekt på at friluftsloven skal tolkes i tråd med lovens formål i § 1; nemlig blant annet å sikre allmennhetens ferdsel slik at muligheten til å utøve friluftsliv som fritidsaktivitet bevares og fremmes.

 

Ubetinget fengsel for arbeidstaker

Hålogaland lagmannsetts dom av 4. juni 2007 – sivil sak

Ledende arbeidstaker ble dømt til 60 dagers ubetinget fengselsstraff etter gruveulykke på Svalbard.

Dommen er nærmere omtalt i artikkelen på side 2425.


Sist oppdatert 10/12/2007