Regnskapslovbrudd

Sist oppdatert 07.09.2016

Regnskap

De aller fleste som driver næringsvirksomhet plikter å føre regnskaper for foretaket. Bakgrunnen for regnskapsplikten er blant annet at:

  • foretakets ledelse, eiere, ansatte og kreditorer har behov for å kunne vurdere foretakets resultat og økonomiske stilling
  • offentlige myndigheter er avhengige av regnskapene for å kunne kontrollere at påbudte oppgaver sendes inn og at skatter og avgifter blir riktig beregnet og innbetalt
  • regnskapene kan vise hvorvidt transaksjoner er i strid med lover/forskrifter og om de eventuelt er straffbare

Regnskapsbestemmelsene kan deles inn i to hovedgrupper:

  • bestemmelser om registrering/bokføring av transaksjoner
  • bestemmelser om årsregnskap

Overtredelser av regnskapsbestemmelser straffes etter straffeloven §§ 392-394, regnskapsloven § 8-5, eller bokføringsloven § 15.

Det er den/de som styrer foretaket og/eller fører regnskapet som har ansvaret for at regnskapsbestemmelsene overholdes. Ofte ser vi at selskapene registrerer personer i verv til tross for at disse ikke har noe med selskapets drift å gjøre (stråmenn). Dette gjøres for at personene som i realiteten står bak selskapet ikke skal bli holdt ansvarlig. I mange tilfeller med stråmenn har det imidlertid vist seg at domstolene har holdt både den registrerte ansvarshavende (stråmannen) og den reelt styrende ansvarlig for overtredelsene. Dessuten har selskapets revisor ansvaret for å kontrollere den regnskapsinformasjonen som foretaket gir.

Eksempler på overtredelser av regnskapsbestemmelser:

  • Den ansvarlige har unnlatt å føre regnskap eller ført mangelfullt regnskap. I disse tilfellene er det ofte ikke mulig i ettertid å avdekke hva som faktisk har skjedd. Mange straffbare forhold skjules på denne måten. Derfor viser rettspraksis at det utmåles nokså strenge straffer for slike unnlatelser, også dersom man ikke kan påvise hva som har skjedd.
  • Den ansvarlige har manipulert regnskapene for å gi et uriktig bilde av foretakets resultat og økonomiske stilling. Dette kan gjøres bl.a. ved å bokføre uriktige/falske dokumenter eller ved bevisst å foreta uriktige regnskapsmessige vurderinger. Motivet for slike overtredelser kan være å lure andre til å investere penger i foretaket. I disse sakene begås det ofte bedragerier. Straffene kan bli svært strenge.

Selskapets regnskaper er et viktig beslutningsgrunnlag for eierne, investorene, långiverne og andre kreditorer. Uriktige eller ufullstendige opplysninger medfører tap eller fare for tap for slike interessenter. Beregningen av direkte skatter, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og særavgifter til det offentlige bygger også på foretakenes regnskaper. Manglende eller mangelfulle regnskaper øker derfor risikoen for skatte- og avgiftstap og reduserer de offentlige kreditorenes muligheter for kontroll.