Røde Kors-saken
Økokrim tok ut tiltale mot fire personer i april 2003.
I oktober 2004 ble tre personer domfelt i den såkalte Røde Kors-saken.
- Tiltalte nr. 1 ble dømt til ubetinget fengsel i seks år for medvirkning til grov økonomisk utroskap mot Røde Kors. Han ble for alltid fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, være daglig leder og å sitte i styret i noe selskap. Dommen gjaldt også grove brudd på regnskapslovgivningen, ligningsloven og merverdiavgiftsloven i forbindelse med den virksomheten han drev som byggmester.
- Tiltalte nr. 2 ble dømt til ubetinget fengsel i fire år for medvirkning til grov økonomisk utroskap mot Røde Kors. Sammen med tiltalte nr. 1 ble han dømt til å betale 16 111 661 kroner i erstatning til Norges Røde Kors.
- Tiltalte nr. 3 ble dømt til 9 måneders fengsel (hvorav fem måneder betinget) for grov økonomisk utroskap mot Røde Kors (mottatt bestikkelse). Han ble også dømt til å tåle inndragning av 124 000 kroner. Dommen er rettskraftig.
I desember 2005 ble hovedtiltalte, en tidligere økonomisjef i Røde Kors, dømt til ubetinget fengsel i 5 år og 6 måneder for grov økonomisk utroskap ved korrupsjon mot Røde Kors. I tillegg ble han dømt til å betale 12,4 millioner kroner i erstatning til Norges Røde Kors. Tingretten mente at denne saken var blant de alvorligste utroskapssaker norsk rett har hatt til behandling.
Den tidligere økonomisjefen sørget for å gi et rehabiliteringsoppdrag til et selskap som både han selv og hans to brødre stod bak. I løpet av prosjektperioden mottok Røde Kors fakturaer fra dette selskapet på til sammen ca. 17 millioner kroner mer enn det som var avtalt i kontrakten. Retten legger til grunn at den tidligere økonomisjefen sørget for utbetaling av fiktive fakturaer for minst 8,8 millioner kroner og at saken dreier seg om korrupsjon av sterkt samfunnsskadelig karakter.
I dommen heter det blant annet at den tidligere økonomisjefen «… begikk et massivt tillitsbrudd mot Røde Kors. Som administrasjons- og økonomisjef var det hans oppgave å passe på at pengene ble forvaltet på en slik måte at Røde Kors’ målsetting som ideell, humanitær organisasjon ble ivaretatt på beste måte. I stedet benyttet han sin posisjon til å sørge for at store beløp kom både ham selv og hans nærstående til gode. Røde Kors ble påført et stort økonomisk tap. Det er etter rettens oppfatning spesielt graverende at en humanitær organisasjon som Røde Kors med hovedformål å hjelpe nødstilte mennesker blir utsatt for en slik utroskap. Retten finner det klart at det for en organisasjon som er avhengig av et godt omdømme for å motta bidrag for derved å kunne settes i stand til å yte hjelp, er skadelig når et slikt tillitsbrudd begås. Dersom det kommer for dagen at bidrag forsvinner til utro tjenere, anser retten at dette vil ha en klart negativ effekt på sikt. Også stoltheten ved å arbeide i en organisasjon hvor slikt avdekkes, vil påvirkes i negativ retning og kan gå utover virksomhetens arbeid. Sammenlignet med den relativt beskjedne rettspraksis som foreligger på området finner retten at denne saken er blant de alvorligste utroskapssaker norsk rett har hatt til behandling. De sterke allmennpreventive hensyn tilsier at det må reageres strengt. Det foreligger en rekke straffskjerpende momenter, som den kreativitet, oppfinnsomhet og intensitet som ble utvist i tillegg til at det straffbare forholdet pågikk over lang tid og at det oppsto et betydelig økonomisk tap.»
Straffen var i samsvar med aktors påstand.
Dommen er rettskraftig,
men de tre tiltalte har begjært saken gjennopptatt. Lagmannsretten i Agder vil antagelig våren 2011 ta stilling til om saken skal behandles på nytt i rettsapparatet.