Subsidier

Sist oppdatert 07.09.2016

Subsidiekriminalitet er misbruk av offentlige støtte-/subsidieordninger (statlige og kommunale støtteordninger til private og offentlige støttemottakere). Eksempler er svindel med offentlig støtte/subsidier til kulturtiltak, humanitære og religiøse organisasjoner, næringsformål og forskning, samt ulike erstatningsordninger og trygdeytelser.

Offentlig løve

Dette vil være forhold som kan rammes av bedrageribestemmelsene i straffeloven (straffeloven §§ 371 og 372). I tillegg benyttes ofte straffeloven § 221 (uriktig forklaring). Generelt sett har grovt subsidiebedrageri en strafferamme på seks år.

Hvorfor er det viktig å bekjempe subsidiekriminalitet?

Norge har en stor offentlig økonomi. Det tas inn meget store beløp i skatter og avgifter som i stor utstrekning blir fordelt til ulike samfunnsnyttige formål. De som søker om offentlig støtte må godtgjøre
at de fyller de fastsatte vilkårene for støtteordningen. De offentlige overføringsordningene i Norge er i stor grad basert på tillit til mottakers opplysninger/dokumentasjon. Et slikt tillitsbasert system er svært sårbart for misbruk.

Svindel med offentlige støtteordninger gir betydelig gevinstpotensiale for de kriminelle aktører og skadevirkningene er åpenbare. Næringsdrivende utsettes for konkurransevridning og de behov som støtte/subsidieordningen er opprettet for blir dårligere ivaretatt.

Det samlede omfang av de offentlige overføringene i Norge tilsier at kriminalitet på dette feltet i sum utgjør en betydelig samfunnstrussel.

Samarbeidende organer

I oppfølgingen av enkeltsaker om offentlig støtte har den ansvarlige støtteyter ofte begrenset kapasitet og kompetanse til å foreta nærmere kontroll. Det er et behov for å etablere og håndheve effektive kontrollrutiner i forvaltningsorganene som gir tilskudd. ØKOKRIM samarbeider med en rekke ulike aktører som forvalter og/eller kontrollerer ulike støtte-/subsidieordninger, herunder ulike departementer og underliggende organer, NAV og Riksrevisjonen.

Eksempler på saker

Sak 1: Hålogaland lagmannsrett dømte i 2009 den tidligere direktøren i et transportselskap til tre og et halvt års fengsel for subsidiebedrageri. Bedrageriet skjedde i forbindelse med offentlig tilskudd til drift av ferge- og busstrafikk. I tillegg ble han fradømt retten til å drive næringsvirksomhet i fem år. Lagmannsretten opprettholdt tingrettens dom for bedrageri for bussdelen, men la etter dissens til grunn et noe lavere omfang enn tingretten. Den tidligere direktøren for transportselskapet ble dømt for subsidiebedrageri med fare for tap på nær 25 millioner kroner, mens den tidligere driftssjefen, som ble dømt i tingretten, ble frifunnet av lagmannsretten. I tillegg ble to selskaper ilagt foretaksbøter på til sammen tre millioner kroner. Fra før er den tidligere økonomidirektøren i selskapet dømt til ett år og ti måneders fengsel. Dommen er rettskraftig.
Sak 2: To tidligere ledere ved en privat videregående skole i Oslo ble i 2008 dømt til to års fengsel i Oslo tingrett for urettmessig å ha mottatt for mye midler i støtte fra det offentlige til drift av skolen. Kun tre måneder av straffen er gjort ubetinget. De er dømt for blant annet grovt bedrageri overfor daværende Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) i perioden 2000–2002. I forbindelse med utbetaling av støtte fra departementet innrapporterte de domfelte elever på linjer skolen ikke var godkjent for, og de oppga som støtteberettigede personer som aldri hadde vært elever på skolen. Dette medførte at staten utbetalte i alt ca. 13 millioner kroner for mye i statsstøtte. Mennene er i tillegg dømt for grov utroskap mot skolen og brudd på aksjeloven. De måtte betale tre millioner kroner i skadeerstatning til staten. Dommen er rettskraftig.

(Foto: Shutterstock)