INTERPOLs engasjement mot miljøkriminalitet

Mange vet nok at INTERPOL er en global politiorganisasjon, med kontorer i de aller fleste av verdens land. Noen har kanskje også støtt på INTERPOL i egen etterforsking, der en etterlyst person kan ha krysset landegrensen eller saken har internasjonale forgreninger. Men hva er egentlig INTERPOLs rolle internasjonalt, og hvordan skjøtter de den? Og hvordan bidrar INTERPOL til bekjempelsen av miljøkriminalitet?

Tiger

Tekst: Strategy Manager Eve de Coning, Project Scale, INTERPOL Environmental Crime Programme  /  e.deconing@interpol.int

INTERPOL er den største internasjonale politi­organisasjonen i verden, med 190 medlemsland, og er en sentral aktør innen politisamarbeid over landegrensene. I hvert medlemsland har INTERPOL et nasjonalt kontaktpunkt, et såkalt «National Central Bureau» eller «NCB». Hvert lands NCB får navn etter hvilken by det ligger i, og «NCB Oslo» ligger ved Kripos. INTERPOLs hovedsekretariat har sete i Lyon i Frankrike, men organisasjonen har i tillegg syv regionale kontorer i Argentina, Elfenbenskysten, El Salvador, Kamerun, Kenya, Thailand og Zimbabwe. Hvert av disse kontorene har blant annet en miljøkrimansvarlig tilknyttet INTERPOLs underdirektorat for miljøsikkerhet (ENS) i Lyon. I 2014, året da organisasjonen feirer sitt 100-årsjubileum, åpner INTERPOL i tillegg et nytt forsknings- og innovasjonssenter i Singapore, med særlig fokus på cyberkriminalitet og IKT-sikkerhet. Dette nye senteret vil blant annet bidra til at INTERPOLs oppsyns- og koordinasjonssenter (CCC) er bemannet døgnkontinuerlig med åttetimersvakter i tre tidssoner spredt mellom Buenos Aires, Lyon og Singapore (for øyeblikket fordeles dette mellom Lyon og Buenos Aires).

Informasjonsutveksling gjennom I-24/7

Det er viktig å merke seg at INTERPOL ikke er et globalt etterforskingsorgan eller et slags verdensomspennende CIA, i motsetning til hva spenningsfilmer og -litteratur til tider kan gi inntrykk av. Snarere kan INTERPOL sammenliknes med en avansert telegrafstasjon, som i tillegg til å overbringe informasjon, etterretning og anmodninger, bidrar til å opprette kontakt og tilbyr faglig assistanse for å løse utfordringer knyttet til etterforsking og påtale av grensekryssende kriminalitet. Det er nok likevel selve informasjonsutvekslingen som er INTERPOLs hovedrolle, med nettverksbygging og koordinering mellom nasjonale politienheter over landegrensene som de viktigste tilleggsfunksjonene.

Med svært få unntak har INTERPOL sitt lokale kontaktpunkt i alle verdens land, og kan tilby en rekke verktøy og tjenester for å fremme politisamarbeid mellom disse medlemsstatene. Av INTERPOLs mest sentrale verktøy og tjenester kan nevnes kommunikasjonskanalen I-24/7, et døgnkontinuerlig, sikkert kommunikasjonsnettverk som alle medlemslands kontaktpunkter fritt kan bruke for å utveksle etterretning og informasjon direkte seg imellom. I Norge har Kripos og ØKOKRIM tilgang til I-24/7, og politiet kan gjøre søk i INTERPOLs databaser gjennom søkemotoren ELYSII. I tillegg sender, mottar og besvarer Kripos meldinger til og fra kontaktpunktene i utlandet gjennom I-24/7. Noen land har utvidet sin tilgang til I 24/7 til for eksempel kystvakt og sentrale tilsynsmyndigheter. En slik utvidelse av I-24/7 er opp til hvert enkeltland å avgjøre.

Databasetjenester

Etterretning og informasjon som deles mellom medlemslandene, blir registrert i INTERPOLs databaser dersom landene gir tillatelse til dette. Disse databasene benyttes av INTERPOL til strategiske og taktiske etterretningsanalyser. I tillegg har INTERPOL en rekke spesialdatabaser, hvor de viktigste er INTERPOLs varslingssystem med sirkulærer, som vi skal komme tilbake til, og databaser over stjålne og tapte reisedokumenter, fingeravtrykk, DNA-profiler, bilder og filmer av overgrep mot barn, skytevåpen, samt stjålne kunstverk, biler og båter. Databasenes hovedfunksjon er å bistå nasjonale politimyndigheter i deres etterforsking i enkeltsaker og toll- og immigrasjonsmyndigheter i utøvelsen av deres kontrollfunksjon. Mange passkontroller er knyttet direkte opp mot INTERPOLs databaser for å identifisere reisende som er etterlyst for kriminell virksomhet, eller avdekke bruk av stjålne reisedokumenter. I tillegg finnes også analysedatabaser, som databasen for analyse av piratvirksomhet, som benyttes for å utarbeide taktiske etterretningsanalyseprodukter for å bekjempe sjørøveri og annen kriminell virksomhet til havs.

Faglig bistand

Foruten å utvikle og opprettholde databaser og kommunikasjonsplattformer har INTERPOLs sekretariat også fagmiljøer med inngående kunnskap om kriminalitetsbildet i en særlig geografisk region eller innen et særskilt felt. Disse er inndelt i direktorater og underdirektorater, der miljøsikkerhet ivaretas av underdirektoratet for miljøsikkerhet (ENS). ENS er et av INTERPOLs største underdirektorater, med nærmere 30 ansatte fra hele verden. Disse er enten kontraktansatte fageksperter eller polititjenestepersoner med spisskompetanse sendt i utenlandstjeneste av sine nasjonale myndigheter. For øyeblikket har ENS polititjenestepersoner i utenlandstjeneste fra Brazil, Nederland og Kina. Det er ikke uvanlig at polititjenestepersoner i utenlandstjeneste går over i kontraktstillinger når utenlandstjenesten opphører, dersom de er involvert i koordineringen av uavsluttede prosjekter eller etterretningsoperasjoner.

INTERPOLs satsning mot miljøkriminalitet

Bekjempelse av miljøkriminalitet er et relativt nytt satsningsområde for INTERPOL. ENS ble først opprettet som et prosjekt (miljøkrimprogrammet) i 2009/2010 av David Higgins fra Australia. Sist oktober ble programmet omorganisert til et eget underdirektorat med David Higgins som nyoppnevnt avdelingsdirektør. Dette kom som en følge av at INTERPOL i flere år har hatt en eksponentiell økning i miljøkrimsaker, og at medlemslandene selv i en resolusjonstekst vedtatt av INTERPOLs hovedforsamling i 2010 bad om at INTERPOL skulle styrkes innen miljøkriminalitet. Økonomisk sett er imidlertid ENS utelukkende eksternfinansiert. Blant de viktigste bidragsyterne er norske Norad, USAs USAID, tyske GIZ, og en rekke ideelle organisasjoner, som Pew Charitable Trusts og IFAW. Virksomheten dekkes ikke av INTERPOLs eget budsjett bestående av driftsmidler fra medlemsstatsbidrag.

Hovedoppgaven for ENS er å påse at INTERPOLs generelle verktøy og tjenester også benyttes mot miljøkriminalitet. ENS har for øyeblikket fem fokusprosjekter:

  • prosjekt Scale mot fiskerikriminalitet,
  • prosjekt Wisdom mot ulovlig elfenben- og neshornhandel,
  • prosjekt Eden mot ulovlig handel av og forurensing fra farlig og giftig avfall,
  • prosjekt Predator mot ulovlig handel av tigre og større kattedyr, og
  • prosjekt Leaf mot ulovlig hogst.

Av disse støtter Norge særlig arbeidet mot fiskerikriminalitet og ulovlig hogst, og Norge var instrumentelt med i opprettelsen av prosjekt Scale i 2013. INTERPOL ENS fremmer også politisamarbeid over landegrensene på andre felt innen miljøkriminalitet, men denne aktiviteten er i større grad ad hoc.

En annen viktig oppgave INTERPOL ENS har, er å bidra med kunnskapsutveksling og kapasitetsbygging innen samarbeid over landegrensene om etterforsking av miljøkriminalitet. INTERPOL ENS organiserer regelmessig workshops og seminarer, alene eller i samarbeid med medlemsstater eller organisasjoner, der formålet er å styrke etterforskingskompetansen ute i felten samt bidra til en effektiv bruk av INTERPOLs verktøy og tjenester. Dersom en medlemsstat står ovenfor en særlig komplisert sak som de ønsker assistanse med, som for eksempel beslag, bevisinnhenting, vitneavhør e.l. med en internasjonal dimensjon, så kan INTERPOL ENS sende et ekspertteam for å bistå etterforskingsenhetene i medlemslandet. I fjor bisto INTERPOL ENS blant annet Sri Lanka og flere vestafrikanske land med etterforskingseks­pertise, særlig innen ulovlig handel av elfenben.

INTERPOL ENS’ viktigste støtteorgan er den nyopprettede komitéen for etterlevelse og håndhevelse av miljøvern (ECEC), som ledes av en gruppe høytstående representanter fra ulike nasjonale miljøtilsyn og -politienheter. ECEC ble dannet i november i fjor under UNEP-INTERPOL-konferansen i Nairobi, Kenya, der også samtlige av arbeidsgruppene innen miljøkriminalitet hadde møter. Arbeidsgruppene er organisert under ECEC, og finnes på feltene fiskeri-, forurensings- og dyrelivskriminalitet. Det er i disse dager også snakk om å opprette en ny arbeidsgruppe mot ulovlig hogst. Gjennom disse arbeidsgruppene informerer medlemslandene hverandre om særlige miljøutfordringer, de deler erfaringer fra saker de har jobbet med siden forrige møte, og de legger arbeidsplaner for felles prosjekter for kommende periode. Gruppene har også en sterkt nettverksbyggende funksjon, og danner ofte grunnlaget for operasjonell virksomhet over landegrensene. Det kan nevnes at det norske Fiskeriforvaltningens analysenettverk (FFA) leder arbeidsgruppen mot fiskerikriminalitet, og at ØKOKRIM og andre norske institusjoner, som Fiskeridirektoratet og Politihøgskolen, regelmessig deltar på gruppemøtene. Fiskeridirektoratet leder blant annet etterretningsanalyseprosjektet hos arbeidsgruppen mot fiskerikriminalitet.

Bruk av INTERPOLs varslingssystemer i kampen mot miljøkriminalitet

Et av Underdirektoratet for miljøsikkerhets (ENS) viktigste bidrag internasjonalt er å rette søkelyset mot særlig alvorlige former for internasjonal miljøkriminalitet og styrke kunnskapen om disse. Dette er viktig fordi hvert enkelt land gjerne bare har kjennskap til den delen av den kriminelle virksomheten som foregår innenfor deres landegrenser. I mange tilfeller klarer ikke landene hver for seg å danne seg et fullstendig bilde av aktiviteten og dens skadeomfang eller alvorlighetsgrad. Ved å benytte seg av INTERPOLs lilla sirkulærer, som er en slags kunnskapsbank med erfaringer fra etterforsking over hele verden, kan man bidra til økt kunnskap om både fremgangsmåte og utfordringer innen miljøkriminalitet.

Et tenkt eksempel kan være en mattilsynssak i Norge, der kanskje fisk med feilaktig artsdeklarasjon importeres til landet. I realiteten viser dette seg å være siste ledd i et større kriminalitetskompleks med forgreninger til internasjonal, organisert fiskerikriminalitet og også menneskehandel og skattekriminalitet. Uten kjennskap til det større kriminalitetsbildet, den nære tilknytningen man av og til ser mellom blant annet fiskerikriminalitet, menneskehandel og skattekriminalitet, samt metoder og risikomomenter knyttet til hvitvasking av fisk (såkalt «fish laundring»), og skadeomfanget av fiskerikriminalitet internasjonalt, vil en slik sak trolig ende med tilbakesending uten videre etterforsking av aktører, pengestrømmer og forbindelser til kjente, organiserte, kriminelle nettverk. I så tilfelle oppnår de kriminelle aktørene profitten de forsøkte å tilegne seg med virksomheten. Søker man kunnskap utover den enkelte saken, vil man lettere oppnå et helhetlig bilde og kan ta helhetlige skritt for å bekjempe denne formen for kriminalitet.

eve_coning_interpol_prosjekter_bredde.jpg
Grunnet en eks­ponentiell økning i miljøkrimsaker jobber ENS – underdirektoratet for miljøsikkerhet – for å påse at INTERPOLs generelle verktøy og tjenester også benyttes mot miljøkriminalitet. For tiden har ENS fem fokusprosjekter: prosjekt Scale, prosjekt Wisdom, prosjekt Eden, prosjekt Predator og prosjekt Leaf.

INTERPOLs varslingsverktøy og -tjenester

INTERPOL har to verktøy for å dele kunnskap om nye og endrede former for kriminalitetsutøvelse: INTERPOLs lilla sirkulærer («Purple Notices»), som brukes til å dele informasjon om modus operandi, gjenstander, utstyr og skjulemetoder som kriminelle benytter, og INTERPOL-varsler («INTERPOL Alerts»). Utover å advare om metodebruk og konkrete hendelser innenfor denne kriminalitetsformen vil et lilla sirkulære eller et INTERPOL-varsel ofte også lede til en del informasjonsutveksling mellom landene, som igjen bidrar til å belyse kriminalitetsbildet i sin helhet.

Varslingsverktøyene er ganske like, bortsett fra at et lilla sirkulære kunngjøres offentlig gjennom INTERPOLs nettsider (www.interpol.int), mens et varsel kun blir delt med INTERPOLs kontaktpunkter for distribusjon til politi- og påtalemyndigheter. En av fordelene med et lilla sirkulære er at det også kan deles fritt med andre internasjonale og regionale organisasjoner mot fiskerikriminalitet, slik som Europakommisjonen og de mange regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene som INTERPOL ENS samarbeider med på dette feltet. En ulempe er at et offentlig lilla sirkulære av naturlige grunner ikke kan inneholde like detaljerte opplysninger som et INTERPOL-varsel. Man kan dermed måtte utelukke informasjon som kunne vært praktisk å ha ved en etterforsking.

Hvordan utarbeides et lilla sirkulære?

I utgangspunktet er det gjerne et tilsyns- eller kontrollorgan innen miljøvern som skriver et lilla sirkulære om miljøkriminalitet. I Norge har Fiskeridirektoratet sponset et lilla sirkulære (se boks), men det kunne like gjerne vært gjort av et hvilket som helst annet direktorat eller en politienhet. Det lilla sirkulæret blir utformet av disse enhetene i samarbeid med den nasjonale koordineringsenheten og med assistanse fra ENS i Lyon. Deretter sendes det av Kripos (som nasjonalt kontaktpunkt) via I-24/7 til INTERPOLs sekretariat i Lyon, der en egen seksjon gjennomgår sirkulæret for å sikre at det imøtekommer INTERPOLs regler for databehandling. Deretter klargjøres sirkulæret for publikasjon. Dette trenger ikke å ta lang tid. En versjon på et av INTERPOLs fire offisielle språk (arabisk, engelsk, fransk og spansk) vil være tilgjengelig nokså umiddelbart, og en oversettelse i hvert av de tre øvrige språkene vil foreligge innen omlag en uke.

Når sirkulæret publiseres, varsles også alle kontaktpunktene i verden gjennom I-24/7, og ENS følger opp en uke senere med oversettelsene. Dersom det lilla sirkulæret skal offentlig­gjøres, legges det i tillegg ut en link på INTERPOLs nettsider, gjerne sammen med en nyhetssak og en pressemelding, dersom det er et ønske om å skape litt blest om saken.

Lilla sirkulærer om fiskerikriminalitet i senere tid

Ettersom fiskerikriminalitet er et relativt nytt fagfelt INTERPOL, har medlemslandene det siste året utgitt hele fem lilla sirkulærer. Det første, sponset av Norge, er gjengitt her. Dette sirkulæret omhandler fiskefartøyet Snake, som har vært involvert i utstrakt ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Eier- og kontrollinteressene i Snake benytter seg av en velkjent flagghoppeteknikk, der de aktivt unngår myndighetsutøvelse ved å omregistrere fartøyet i stadig nye flaggstater. I ettertid har New Zealand sponset et lilla sirkulære på fiskefartøyet Thunder, som benytter en lignende fremgangsmåte som Snake.

Costa Rica har sponset et lilla sirkulære som beskriver en teknikk benyttet for å omgå reguleringene av haifiske. Disse reguleringene krever at haifinnen ikke fjernes fra haien før lossing (en såkalt «fins naturally attached» eller «FNA»-regulering). Dette gjøres for at fiskemannskapet ikke skal kunne kvitte seg med kadaveret til havs og fylle lasterommene med haifinner. Hensikten er å svekke fartøyenes lastekapasitet og dermed begrense haifisket. Aktørene i denne saken hadde utviklet en spesiell pakketeknikk der en stripe hud langs hele haiens rygg ble sirlig skåret til, omhyggelig pakket og deretter presentert i havn som små haier med særdeles store ryggfinner.

På nyåret sponset Sør-Afrika to lilla sirkulærer om to statsløse fartøy som var under etterforsking mistenkt for identitetstyverier (fartøyene utgir seg for å være noen andre enn dem de er), ulovlig fiske og arbeidsmiljøkriminalitet, og som rømte fra havnen mens de var tilbakeholdt av sørafrikanske myndigheter.

Andre INTERPOL-sirkulærer mot miljø­kriminalitet

Avslutningsvis bør det nevnes at lilla sirkulærer ikke er de eneste av INTERPOLs sirkulærer som er relevante mot miljøkriminalitet. Særlig INTERPOLs røde sirkulærer, som benyttes til etterlysning av kriminelle, kan være relevante. Både røde og lilla sirkulærer har med hell vært benyttet blant annet i etterforsking og politisamarbeid over landegrensene
i bekjempelsen av organiserte, kriminelle nettverk involvert i ulovlig handel av neshorn, elfenben, pangolinskjell og teakstammer.


Sist oppdatert 10/04/2014




PDF av nyeste Miljøkrim: