Høyesterett

Sist oppdatert 10.04.2014

Bruk av foretaksstraff overfor enkeltpersonforetak

Høyesteretts kjennelse av 14. mai 2007

Saken gjaldt bruk av foretaksstraff overfor enkeltpersonsforetak. Det sentrale spørsmål var om foretaksstraff kan anvendes overfor enkeltpersonsforetak som verken har ansatte eller oppdragstakere. Enkeltpersonsforetaket hadde etter oppdrag fra en hytteeier utført nærmere grunnarbeider i strandsonen uten at det forelå tillatelse fra kommunen. Enkeltpersonsforetaket ble dømt både i tingretten og lagmannsretten til en bot på 100.000 kroner for overtredelse av plan- og bygningsloven. På bakgrunn av at tingretten hadde lagt til grunn at enkeltpersonsforetaket ikke hadde noen ansatt, tok Høyesterett under ankeforhandlingen opp spørsmålet om vilkårene for å ilegge foretaksstraff var oppfylt. Ut fra den rettspolitiske begrunnelse for ordningen med foretaksstraff fant Høyesterett at det må være et vilkår for at enkeltpersonsforetak skal ilegges foretaksstraff at det er ansatte eller oppdragstakere i virksomheten. Hvis det fullt ut drives av eieren, svikter lovgrunnen for å ilegge foretaksstraff. På dette grunnlaget ble tingrettens og lagmannsrettens avgjørelse opphevd. Frem til denne avgjørelsen har det vært nærliggende å oppfatte rettstilstanden slik at det ikke er noe vilkår for foretaksstraff at enkeltpersonforetaket har egne ansatte eller oppdragstakere, men at slike omstendigheter har betydning for «kan-skjønnet", jf særlig Rt. 2000 s. 1451. Med denne avgjørelsen har Høyesterett fraveket/utviklet denne rettstilstanden gjennom å innføre et minstevilkår om at virksomheten må ha ansatte eller oppdragstakere for å straffe enkeltpersonforetak. En annen side ved avgjørelsen, er at den gjennom å presisere (nye) vilkår for å straffe enkeltpersonforetak samtidig «innsnevrer kanskjønnet».

Særdeles skjerpende – betydning for påtalekompetanse

Rt 2007 s. 382

Saken gjaldt anke over lovanvendelsen og saksbehandlingen etter frifinnelse for overtredelse av lov om alternativ behandling av sykdom. Høyesterett kom til at det var feil at politiet hadde reist tiltale, da det er strafferammen ved særdeles skjerpende omstendigheter i sin alminnelighet som er avgjørende for om politiet kan beslutte tiltale. Høyesterett fant at tingrettens og lagmannsrettens dommer måtte oppheves og saken avvises. Også miljølover har tilsvarende oppbygging av straffebestemmelsen. Riksadvokaten har opplyst at det vil bli utarbeidet et rundskriv som kort oppsummerer direktiver som tidligere er gitt om påtalekompetansen.