Leder


Trusselvurdering

Tidligere i høst utga Politidirektoratet politiets omverdensanalyse. Her er også miljøutviklingen viet mye plass. Omverdensanalysen viser at miljøutviklingen i sterk grad vil påvirke kriminalitetsutviklingen fremover. Få en smakebit på den på side 14 i magasinet.

ØKOKRIM er nå i ferd med å avslutte arbeidet med sin nye trusselvurdering for 2013–2014. Ved utarbeidelsen av trusselvurderingen har en blant annet hentet inn uttalelse fra flere direktorater og politidistrikter.

I trusselvurderingen – som ventes å foreligge medio desember i år – vil det fremkomme at motivene for å begå miljøkriminalitet er ulike og sammensatte, men det dreier seg ofte om økonomisk fortjeneste eller besparelse av utgifter. I tillegg finnes blant annet motiver som ivaretakelse av særinteresser, forlystelser på tvers av norsk lov, sosial prestisje, rovdyrhat og/eller manglende kjennskap til gjeldende regelverk. Videre vil det poengteres at lavere oppmerksomhet og interesse fra publikum på et kriminalitetsområde som utgjør en alvorlig trussel, men som er vanskelig å oppdage, fordrer ytterligere oppmerksomhet og kunnskap fra politiets og aktuelle kontrollorganers side.

Trusselvurderingen vil vise at en de neste par år vil stå overfor mange alvorlige og utfordrende trusler innenfor både arbeidsmiljø-, forurensning, natur-, fiskeri-, samt kunst- og kulturkriminalitet. Dette gjelder ikke minst innenfor arbeidsmiljøkriminalitet hvor det synes å være økt organisering rundt utnyttelse av arbeidstakere. Arbeidstilsynet erfarer useriøse virksomheter som tilpasningsdyktige og påpeker at de opererer i gråsonen av regelverket og ofte uten at formelle avtaler og dokumentasjon er i orden. Virksomhetene tar ofte kortvarige oppdrag, ogi noen grad reiser innehaveren(e) ut av landet etter endt arbeid. Noen virksomheter organiseres med mange selskaper, der det sjongleres med både ansatte, utstyr og oppdrag. På side 54 i dette nummer av Miljøkrim kan du lese nærmere om Arbeidsdepartementets gjennomgang av håndhevning av alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet. Det er å håpe at endringer i arbeidsmiljøloven vil medføre økt fokus på bekjempelse av arbeidsmiljøkriminalitet og at oppfølgningen blir bedre. En er i Norge svært dyktige på å lage gode miljølover, men spørsmålet er om oppfølgningen alltid er like god?

 

Miljøkrimavdelingen omorganiserer

Tidligere i år ble det besluttet at ØKOKRIMs miljøkrimavdeling skulle omorganiseres. Omorganiseringen har ikke ført til nye stillinger, men det blir nå opprettet en Miljøkrimavdeling som vil bestå av ett påtale og etterforskerteam samt en støttefunksjon. Miljøkrimavdelingen ledes av avdelingsleder hvor støttefunksjonen, bestående av en med ansvar for blant annet Miljøkrim, en nasjonal miljøkoordinator og to konsulenter. Det er lagt opp til at de som arbeider i støttefunksjonen og i teamet vil bistå hverandre. Leder av påtale- og etterforskerteamet vil også være underlagt avdelingslederen. Dette teamet vil bestå av en førstestatsadvokat (teamleder), en statsadvokat, en politiadvokat, fem etterforskere med politibakgrunn, en etterforsker (økonomi), en kjemiker og en biolog.

Hans Tore HøviskelandHensikten med endringen er dels å gjøre avdelingen mer effektiv, slagkraftig, målrettet og fleksibel og dels å redusere avdelingsleders kontrollspenn. Bakgrunnen for å foreta denne omorganisering er også å få skilt ut mange av de oppgaver som avdelingen har i dag. Samtidig skal avdelingen fortsatt holde kontakten med blant annet politidistriktene og direktoratene, utenlandske myndigheter, være et «verksted» for politidistriktene, utgi Miljøkrim og fagartikler/-bøker, drive undervisning og arrangere kurs og seminarer mm.

En svært viktig hensikt med omorganiseringen er også at avdelingen skal få enda mer fokus på etterforsking og iretteføring av straffesaker innenfor miljøkriminalitetsområdet. Det er viktig fordi det er gjennom straffesaker en skaper allmennprevensjon.

Signaturen til Hans Tore Høviskeland