Verdipapir

Sist oppdatert 03.06.2015

verdipapir

Hva er verdipapirkriminalitet?

Verdipapirkriminalitet er lovovertredelser knyttet til handel med eller utstedelse av finansielle instrumenter notert på regulert markedsplass (børsen) eller unotert. Handel kan foregå blant annet med:

  • aksjer
  • sertifikater og obligasjoner
  • derivater

Les mer om dette i Lovdata under verdipapirhandellovens § 2-2.

Verdipapirhandellovens kapittel 3 gjelder for finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk regulert marked. I dette kapitlet finner vi beskrivelser av de mest alvorlige overtredelsene:

Strafferammen for ovennevnte og andre overtredelser fremgår av verdipapirhandelloven § 17-3.

Innsidehandel og markedsmanipulasjon har en strafferamme på seks år. Noen handlinger kan også rammes av straffebestemmelser i straffeloven og i andre spesiallover, for eksempel verdipapirfondloven, børsloven med mer. ØKOKRIM prioriterer arbeidet med saker som er knyttet til det børsnoterte markedet.

Hvorfor er det viktig å bekjempe verdipapirkriminalitet?

Verdipapirmarkedet benyttes til å kanalisere risikovillig kapital til næringslivet i form av egenkapital (aksjer) eller lånekapital (sertifikater og obligasjoner). Verdipapirmarkedet er således én av bærebjelkene for finansiering av norsk og delvis internasjonalt næringsliv.  

Sammenlignet med andre markedsplasser er det norske markedet lite, det har færre aktører og mindre kapitalgrunnlag. Markedet er avhengig av at investorene er villige til å investere i aksjer og rentebærende verdipapirer. Den største trusselen mot verdipapirmarkedet er handlinger som undergraver markedets integritet og som skader markedsaktørenes tillit til markedet.

I underkant av 40 prosent av alle utestående aksjer som handles på Oslo Børs er eid av utlendinger. Utenlandske meglerforetak står for omtrent 70 prosent av den daglige aksjeomsetningen på børsen. Dersom disse aktørene også i fremtiden skal ønske å investere her, er det avgjørende at de har tillit til det norske markedet.

Samarbeidende organer

Økokrim samarbeider blant annet med Oslo Børs, Nasdaq OMX og Finanstilsynet. Alle disse har egne reaksjonsmuligheter overfor markedsaktørene, eksempelvis kan de:

  • trekke konsesjon (Finanstilsynet)
  • ilegge vinningsavståelse (Finanstilsynet)
  • gi løpende mulkt (Børsen)
  • ilegge overtredelsesgebyr (Børsen)
  • suspendere (Børsen)

Ved mistanke om lovbrudd sender markedsovervåkingen ved Oslo Børs og Nasdaq OMX en undersøkelsessak til Finanstilsynet som bearbeider saken og tar stilling til om den skal anmeldes. I de alvorligste tilfellene anmeldes sakene gjerne til ØKOKRIM – det er slik de fleste av våre verdipapirsaker starter.

Eksempler på saker

Sak 1:

I 2012 ble en investor i Borgarting lagmannsrett dømt til en fengselsstraff på 18 måneder (hvorav 9 måneder betinget) for overtredelse av bestemmelsene i verdipapirhandelloven om markedsmanipulasjon og innsidehandel. Investoren ble også dømt til å betale saksomkostninger med 100 000 kroner.

Tiltalen gjaldt utbredelse av negative opplysninger gjennom media som var egnet til å gi uriktige og villedende signaler om en børsnotert aksje. Med kunnskap om at opplysningene han hadde formidlet til pressen var uriktige, oppfordret han en annen investor til salg av aksjen.      

Investorens anke av lagmannsrettens dom til Norges Høyesterett ble ikke tatt til følge. Dommen fra Borgarting lagmannsrett ble således rettskraftig.   

Sak 2:

En administrerende direktør ble i 2012 dømt i Gulating lagmannsrett til en betinget fengselsstraff på 30 dager samt inndragning på 50 000 kroner for innsidehandel med obligasjoner, utstedt av selskapet han var ansatt som leder i. Direktøren var tiltalt for å ha kjøpt børsnoterte obligasjoner for et større beløp i selskapet som han ledet, til tross for at han var involvert i og informert om en påbegynt oppkjøpsprosess av selskapet han kjøpte obligasjoner i.

ØKOKRIM anket over straffutmålingen. Norges Høyesterett behandlet anken i 2013. Under henvisning til en tidligere høyesterettsdom fra 2006 (Sense-dommen) stadfestet Norges øverste dommere at ved innsidehandel av noe omfang skal det normalt idømmes ubetinget fengselsstraff, og at dette rettet seg mot innsidehandel generelt, ikke bare mot innsidehandel med aksjer. Det fremheves videre i dommen at:

«Gevinstpotensialet på transaksjonstidspunktet er altså helt sentralt, og siden dette blant annet vil bero på størrelsen av det investerte beløp, er også denne størrelsen av betydning. Den gevinst som faktisk er oppnådd, har ikke like stor vekt.»

Høyesterett skjerpet straffutmåling fra lagmannsretten til 45 dager ubetinget fengsel.

Sak 3:

Borgarting lagmannsrett dømte i desember 2012 en tidligere aksjemegler for til sammen 8 overtredelser av bestemmelser i verdipapirhandelloven, herunder 5 tilfeller av tilskyndelse (oppfordring) til innsidehandel, 2 tilfeller av brudd på taushetsplikt (lekkasje) samt brudd på bestemmelsen om «God forretningsskikk for ansatte i verdipapirforetak». Retten idømte personen en straff av fengsel i 3 år hvorav ett år ble gjort betinget. Dessuten ble den tidligere megleren dømt til å betale saksomkostninger på 150 000 kroner hver til tingretten og til lagmannsretten.

Som mellommann og en sentralt plassert aktør i finansmarkedet fikk den tidligere megleren informasjon om at det skulle komme en «oppsiktsvekkende» avisartikkel på internett om et børsnotert oljeselskap. Med kunnskap om dette oppfordret han eller ansporet han på annen måte andre markedsdeltakere til å selge aksjer i oljeselskapet. I perioden etter publiseringen av den nevnte avisartikkelen falt aksjekursen på oljeselskapets aksjer på det meste med over 40 prosent.  

I et annet tilfelle fikk den tidligere megleren informasjon om pågående forhandlinger om oppkjøp av deler eller et helt børsnotert selskap. Til tross for dette formidlet han denne informasjonen til uvedkommende (pressen) og oppfordret eller ansporet på annen måte andre markedsdeltakere til å kjøpe aksjer i selskapet.

Saken ble anket til Norges Høyesterett av både tiltalte og av påtalemyndigheten. Høyesterett avsa dom i saken i september 2013 og dømte den tidligere aksjemegleren til fengsel i 3 år, hvorav halvparten ble gjort betinget. Høyesterett trekkeri skjerpende retning spesielt frem det faktum at aksjemegleren satt i en sentralt plassert og betrodd stilling som aksjemegler og partner i et av Norges største meglerforetak, og at det påhviler en slik person en plikt til straks å rapportere mistenkelige transaksjoner til Finanstilsynet. Høyesterett sier seg dessuten enig i lagmannsrettens vurdering om at tiltalte handlet forsettlig og forsøkte å holde forholdene skjult.    

Sak 4:

Sommeren 2014 dømte Borgarting lagmannsrett en gründer og tidligere administrerende direktør i et børsnotert teknologiselskap til fengsel i åtte år for omfattende skattesvik, innsidehandel og markedsmanipulasjon. Tre år av straffen ble gjort betinget. Domfellelsen for markedsmanipulasjon var begrunnet med at kursen i selskapet var holdt kunstig oppe fordi domfelte, som også var primærinnsider i selskapet, gjentatte ganger og over en lengre tid hadde unnlatt å melde salg av aksjer i selskapet til markedet.

Domfelte anket blant annet over lovanvendelsen, idet det ble fremholdt at brudd på meldeplikten ikke kan utgjøre markedsmanipulasjon. Høyesteretts ankeutvalg mente derimot at det ikke var tvilsomt at bestemmelsen om markedsmanipulasjon etter omstendighetene også kan ramme brudd på primærinnsiders meldeplikt. Anken ble dermed ikke fremmet til behandling.

(Foto: Shutterstock)