Høyesterett       

HR-2016-1253-A: Rådyrjakt utenfor jakttiden

For første gang siden nittitallet behandlet Høyesterett en sak i juni om jakt utenfor lovlig jakttid på vilt som ikke er totalfredet. Jegeren hadde felt et rådyr i et bebygd område på Larkollen skjærtorsdag kveld i 2014. For dette ble han i tingretten dømt til fengsel i 21 dager og tap av jaktretten i fem år, jf. viltloven § 56, jf. § 9. Dommen omfattet også mindre alvorlige brudd på våpenloven, men det fikk neppe noen betydning for fastsettelsen av fengselsstraffen.

Anken til lagmannsretten ble forkastet, men jegeren fikk delvis medhold i anken over straffutmålingen i Høyesterett. Fengselsstraffen ble gjort betinget, og han fikk i tillegg en bot på 25 000 kroner. Rettighetstapet på fem år ble opprettholdt. Høyesterett kom med to prinsipielle avklaringer: 1. Jakt utenfor tillatt jakttid skal straffe­rettslig bedømmes som brudd på prinsippet i naturmangfoldloven § 15 og straffes etter samme lov § 75. Viltloven skal derfor ikke lenger anvendes i slike saker. 2. Ulovlig jakt på vilt som ikke er totalfredet, skal i normaltilfellene medføre betinget fengselsstraff i kombinasjon med en følbar bot og rettighetstap. På grunn av flere skjerpende omstendigheter i denne saken vurderte Høyesterett den som et grensetilfelle mot ubetinget fengselsstraff.

HR-2016-1857-A: Ulvejakt

Fire menn, som var tiltalt for forsøk på ulovlig felling av tre ulver, var dømt i lagmannsretten for overtredelse av naturmangfoldloven § 75 første og andre ledd jf. § 15, jf. strl. 1902 § 49. Høyesterett endret subsumsjonen overensstemmende med tiltalen til strl. 1902 § 152b andre ledd nr. 1. Det ble vist til at bestemmelsen tar sikte på å ramme reduksjon av en bestand som allerede før tiltaket er utrydningstruet, og at lovens uttrykk «minsker» er benyttet uten kvalifikasjoner av noen art. Høyesterett fant grunnlaget for å avsi ny dom til stede, jf. strpl. § 345 andre ledd andre punktum, og fastsatte fengselsstraffer fra ett år til 120 dager, avhengig av omfanget av den enkeltes deltakelse i forsøket. Den strengeste straffen omfattet også en grovt uaktsom overtredelse av naturmangfoldloven § 75 første og andre ledd jf. § 15. For samtlige ble det også fastsatt tap av retten til å drive jakt og fangst i tre år, jf. strl. 1902 § 29 første ledd bokstav b. Ved straff­utmålingen ble det tatt utgangspunkt i at det skulle fastsettes en ubetinget fengselsstraff av en viss lengde, og lagt vekt på at jakten var planlagt og godt organisert, at formålet var å ta ut en gruppe på tre dyr, hvorav to var et par, og at jakten fant sted i yngletiden.

HR-2016-02285-A: Overtredelse av dyrevelferdsloven

En mann ble 14. januar 2016 dømt i tingretten til 120 dager fengsel for overtredelse av dyrevelferdsloven § 37 annet ledd jf. § 24 bokstav a og b. Han ble også fratatt retten til å eie, holde eller bruke i husdyr i ti år. Saken gjaldt straffutmåling ved unnlatt fôring av 92 storfe over en så lang periode at samtlige døde. Påtalemyndigheten anket over reaksjonsfastsettelsen og 23. mai 2016 ble mannen dømt til fengsel i ett år og to måneder i Frostating lagmannsrett. Både tingretten og lagmannsretten la til grunn at tiltalte hadde utvist forsett, men straffen ble redusert blant annet på grunn av tiltaltes tilståelse.

Påtalemyndigheten anket på nytt over straff­utmålingen til Høyesterett og nedla påstand om at mannen skulle dømmes til fengsel i to år og fire måneder etter et tilståelsesfradrag på to måneder. Høyesterett fastslo at det skulle utmåles straff for grov overtredelse av dyrevelferdsloven, som har en strafferamme på fengsel inntil tre år. Sentralt i straffutmålingen stod også Lukas-dommen (HR-2016-295-A) som nylig ble avsagt i Høyesterett. I Lukas-dommen avsnitt 30. heter det: «Ved fastsettelsen av straff er det først og fremst handlingens grovhet som er styrende. Det betyr at det må stå sentralt hvor mange dyr som rammes, hvor stor lidelse de er påført, og graden av skyld»I denne saken gjaldt det 92 dyr med lidelser som varte opptil to måneder. Høyesterett slo også fast at tiltaltes «mentale sperre» mot å dra i fjøset, som kom av at han slet psykisk, måtte tillegges begrenset vekt, jf. Ot.prp. nr. 15 (2008–2009). Høyesterett dømte tiltalte til fengsel i ett år og åtte måneder. I denne saken var det snakk om en stor dyretragedie. Det var derfor viktig både av allmennpreventive hensyn og for å høyne dyrs status at det ble reagert strengt, og at straffen som ble satt stod i henhold til sakens alvorlighet.

Lagmannsrett

LH-2015-183666: Foretaksstraff i kulturminnesak

Et foretak ble ilagt et forelegg på 240 000 kroner for brudd på kulturminneloven. Grunnlaget var at en av foretakets ansatte i forbindelse med kantslått langs FV638 hadde brukt en slagkraft kantklipper rundt bautasteinen Langsteinen, som var egnet til å skade og/eller ødelegge Langsteinen, et automatisk fredet kulturminne i Steigen. Under bruken knakk steinen rett under bakkenivå, falt og ble delt i tre. Foretaket nektet å vedta en bot på 240 000 kroner. Tingretten kom til at foretaket uaktsomt hadde overtrådt kulturminneloven § 3 første ledd jf. § 27, og at foretaksstraff skulle ilegges. Boten ble satt til 50 000 kroner. Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen. Lagmannsretten var enig med tingretten i at det av allmennpreventive grunner var nødvendig å reagere med foretaksstraff og fastsatte boten til 30 000 kroner. Påtalemyndigheten anket ikke saken.

LH-2015-191560: Falsk forklaring, lakselus

En daglig leder og et foretaket er ilagt straff for overtredelse av blant annet straffeloven § 166 og matloven § 28. Daglig leder hadde over en periode på seks måneder oppgitt feil tall til Mattilsynet i periodisk rapportering om luseforekomsten i anlegget. Foretaket ble ikke ilagt rettighetstap og saken ble behandlet av Høyesterett den 22. november 2016.

LG-2016-92850: Dom for motorferdsel i nasjonalpark

Saken gjaldt fire fiskere som i Hardanger tingrett ble funnet skyldige for uaktsomt å ha overtrådt naturmangfoldloven § 75, jf. § 35. De tiltalte hadde transportert båt med bil/traktor ned til vannet Tinnhølen innenfor Hardangervidda nasjonalpark. De ble dømt til å betale en bot på 5 000 kroner. Hordaland stats­advokatembeter anket over straffutmålingen. Aktor mente straffen tingretten satt i vesentlig grad fravek det etablerte straffenivået i sammenlignbare saker. Tingretten på sin side vektla at Tilsynsutvalget i Hordaland hadde gitt mangelfull informasjon om reglene for motorferdsel i området. Utvalget mente de tiltalte hadde fått liten eller ingen informasjon om at kjøringen var ulovlig. Lagmannsretten vurderte det til at de tiltalte hadde handlet uaktsomt, men at uaktsomheten lå i det nedre sjiktet og la til grunn at de tiltalte kun var funnet skyldige for ett tilfelle av ulovlig kjøring, selv om de hadde opplyst at de tidligere òg hadde kjørt samme strekning. Lagmannsretten fant ikke grunnlag for å endre boten tingretten hadde fastsatt og forkastet anken.

LH-2016-65215: Ulovlig jakt på sjøorrer og haveller

En 21 år gammel mann, som var frikjent i Indre Finnmark tingrett, ble i lagmannsretten dømt for overtredelse av naturmangfoldloven § 15 jf. § 75 første ledd. Han hadde i en kort periode i begynnelsen av juni 2014, under tillatt jakttid for vårjakt på ender i Kautokeino, felt elleve sjøorrer og tre haveller uten å ha tillatelse til det. På gjerningstidspunktet var sjøorre kategorisert som nær truet art på norsk rødliste og havelle var oppført på den internasjonale rødlisten og har ikke vært jaktbar ved vårjakt etter 2012. Tiltalte hadde etter trekning fått tildelt en kvote på én fugl av de jaktbare artene stokkand, siland og toppand.

Lagmannsretten uttalte at straffebestemmelsen i naturmangfoldloven § 75 ved et tilfelle som dette ikke kan se å ha innskrenket anvendelsesområde begrunnet i sedvane. Straffen ble fastsatt til fengsel i 90 dager hvorav 60 dager betinget med prøvetid på to år, og tap av jaktrett i to år fra domstidspunktet. Et haglegevær ble inndratt. I dommen redegjøres det også for kjennelse om bevisavskjæring, som ble avsagt under ankeforhandlingen. Politibetjentene som foretok ransaking på bopelen til tiltaltes foreldre stilte spørsmål til tiltaltes far som måtte karakteriseres som avhør, uten at tiltaltes far var blitt opplyst om retten til fritak for vitneplikt, jf. straffeprosessloven § 235 jf. § 122 første ledd. Politibetjentene kunne føres som vitner for lagmannsretten med den begrensning at de ikke kunne forklare seg om innholdet i samtalen med tiltaltes far under ransakingen.

LB-2015-186392: Daglig leder og truckfører dømt

I forbindelse med lasting av steinplater på en lastebil kom en lastebilsjåfør til skade. Lastingen skjedde ved hjelp av truck og uten at det var utført sikringstiltak på lastebilen.

Føreren av trucken ble dømt for å ha utvist grov uaktsomhet under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. arbeidsmiljøloven § 19-2 første, andre og tredje ledd. Daglig leder av selskapet der føreren av trucken var ansatt, ble blant annet dømt for forsettlig brudd på kravet til systematisk HMS-arbeid under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. arbeidsmiljøloven § 19-1 første og andre ledd. Begge ble dømt til betinget fengsel i 14 dager og en bot på 30 000 kroner. Arbeidstageren ble i tillegg dømt til å betale 10 000 kroner i oppreisning til fornærmede.

Erstatningen ble redusert på grunn av medvirkning fra fornærmede, jf. skadeerstatningsloven § 5-1 nr. 1.

15-138132AST-GULA/AVD2: Inndragning etter ulovlig utslipp fra smoltanlegg

Marine Harvest Norway AS er av Gulating lagmannsrett idømt inndragning etter å ha hatt vesentlig mer smolt i et anlegg i Flora kommune enn forurensningsmyndighetenes utslippstillatelse tillot. Overproduksjonen medførte ulovlig forurensning i form av overutslipp av fórrester og fiskeekskrementer gjennom avløpsvannet fra anlegget jf. forurensningsloven § 78 første ledd bokstav a jf. § 7. Lagmannsrettens flertall drøftet foretakets utslippstillatelser for de ulike årene omfattet av tiltalen. Tillatelsen måtte forstås som en produksjonsbegrensning og ikke en utslippsbegrensning. Lagmannsretten konkluderte også med at utslippene ikke kunne anses som ett sammenhengende straffbart forhold. Forholdene i perioden 2008–2011 var dermed foreldet, og for året 2012 la retten til grunn at det ikke forelå brudd på tillatelsen da overproduksjonen ikke var «vesentlig mer».

Foreldelsesfristen for inndragning er 10 år, jf. 1902-straffeloven § 34. Idet lagmannsretten konkluderte med at det var begått straffbare handlinger, og at det forelå et betydelig økonomisk utbytte, idømte lagmannsretten selskapet inndragning med 6 000 000 kroner. Lagmannsretten konkluderte med at det ville være urimelig om ikke inndragning ble besluttet i saken til tross for at straff ikke kunne idømmes på grunn av foreldelse.

Tingrett    

TINTR-2016-85933: Skutt jaktkamerat

En 66 år gammel tidligere ustraffet mann ble dømt til 60 dager betinget fengsel og 10 000 kroner i bot for under elgjakt å ha skutt en jaktkamerat som overlevde skadene. Domfellelsen gjaldt både straffelovens (1902) § 238 og viltlovens § 56 jf. § 19.

Siktede trodde han skjøt på en elg, men forklarte at han ikke husker om han forsikret seg om treffpunktet før han trakk av. Dette, i tillegg til tiltaltes lange fartstid som jeger, gjorde at retten fant at han hadde handlet grovt uaktsomt. Siktede ble fradømt retten til å drive jakt og fangst i en periode på fem år og fikk inndratt våpenet. Fornærmede ble tilkjent 100 000 kroner i oppreisning og 16 290 kroner i erstatning for sitt økonomiske tap.

Generelt om aksept av risiko ved utførelse av jakt, uttaler retten at det å bli skutt av en jakt­kamerat ikke er en del av dette. Slike hendelser er ikke typisk ved det å bedrive jakt.

16-071862ENE-KISA/29: Kastet en katt i gulvet slik at den døde

En mann på 20 år ble i mai 2016 dømt av Kristiansand tingrett for overtredelse av dyrevelferdsloven § 37 første ledd jf. § 14 første ledd bokstav a. Mannen hadde vært alene hjemme med to katter, som hans samboer hadde under omplassering. I forbindelse med vask av den ene katten hadde den klort mannen. Det medførte at han tok tak i katten og kastet den med stor kraft i et flisbelagt gulv. Katten døde av de omfattende skadene den pådro seg.

Straffen ble satt til 30 dagers betinget fen­gsel og en bot på 10 000 kroner. Retten fant mannens voldsutøvelse og smertene katten ble påført som skjerpende. I formildende retning ble det lagt vekt på at mannen hadde avgitt en uforbeholden tilståelse.