Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
close

 Vis meny

Artikler

Publisert

Artikler

Rettsvillfaring i miljøsaker

På miljøområdet finst det tallause reglar som skal følgjast, og mange av desse er strafflagde. Ofte viser den personen som har brote miljølovgivinga, til at han ikkje visste handlinga var ulovleg. Den som ikkje veit dette, kan få straffa sett ned eller sleppe straff. Det følgjer av straffelova § 57. Det ligg då føre ei rettsvillfaring. For at dette skal skje, må rettsvillfaringa vere unnskyldeleg (aktsam), og i praksis godtek retten dette berre i sjeldne tilfelle. Det er difor viktig å klarleggje under etterforskinga om rettsvillfaringa var aktsam.

Dokumentinnsyn – Når kan dokumenter unntas fra mistenktes innsyn ut fra etterforskingshensyn?

Etter straffeprosessloven § 242 har mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte og bistandsadvokaten som hovedregel rett til innsyn i sakens dokumenter når det fremsettes begjæring om det. Bestemmelsen gjelder innsyn på etterforskingsstadiet. Unntak fra innsynsretten vil blant annet kunne gjøres der innsyn vil være til «skade eller fare for etterforskingens øyemed». Spørsmålet som her behandles, er hva som ligger i dette begrepet, og når unntak fra innsynsretten etter denne bestemmelsen vil være aktuelt.

Miljøkriminalitet også et internasjonalt problem

Den første International Chiefs of Environmental Compliance and Enforcement (ICECE-)-konferanse ble siste uke før påske i år holdt i Lyon i Frankrike i regi av INTERPOL og United Nations Environment Programme (UNEP). Fra Norge deltok representanter fra Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeri-og kystdepartementet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Norad og ØKOKRIM.

Kjemikeren har ordet: Prøvetaking

Gode, representative prøver med sikre analyseresultater kan være en uvurderlig hjelp under både etterforskning og hovedforhandling i miljøkriminalitetsaker. Hvordan en skal ta prøver slik at analyseresultatene av prøvene gir oss en sikrest og best mulig beskrivelse av situasjonen, det er et eget fagfelt som heter prøvetaking.

«Supermat» basert på CITES-beskyttede arter – er ikke alltid super

Det er en trend i dag med helsekostprodukter som inneholder planter og dyr med angivelig helt spesielle helsemessige effekter, ofte markedsført som «supermat». Mange slike planter og dyr er omfattet av CITES-reglene. I noen tilfelle reises tvil om et produkt faktisk innholder slike planter eller dyr som markedsføringen hevder. Dersom produktet ble innført i tro om at det inneholdt CITES-arter er innførselen likevel straffbar som utjenlig forsøk.

Straffesaker etter naturmangfoldloven

Straffebestemmelsen i naturmangfoldsloven § 75 er en av de viktigste på miljøområdet. Samtidig reiser den tolkningsspørsmål som burde vært unngått.
Skriv ut Tips en venn
Språk Norsk - NorwegianSpråk Nynorsk
Bokmål Nynorsk
ØKOKRIM
Post: Pb. 2096 Vika, 0125 Oslo / Besøk: C.J. Hambros plass 2 C, 0164 Oslo
Tlf: 23 29 10 00
Faks: 23 29 10 01