Tekst: rådgiver Magnus Lingås, Arbeidstilsynet // Foto: Arbeidstilsynet

Politianmeldelser og overtredelsesgebyrer er helt sentrale virkemidler i myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping.

Arbeidstilsynet fikk den 1. januar 2014 hjemmel for å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr. Bakgrunnen for hjemmelen var et ønske om et tydeligere og mer effektivt Arbeidstilsyn. Overtredelsesgebyr ble vurdert å være et treffsikkert og effektivt sanksjonsmiddel som også ville bidra til å ivareta hensynet til rettferdig konkurranse.

Arbeidstilsynet ilegger overtredelsesgebyr for gjentakende og kritikkverdige brudd på arbeidsmiljøregelverket i tilfeller hvor pålegg og stans av aktiviteter ikke retter opp i det ulovlige forholdet. De alvorligste bruddene skal fremdeles anmeldes til politiet. Politiet spiller derfor en avgjørende rolle for å få straffet dem som begår disse bruddene.

Når Arbeidstilsynet skal følge opp grove brudd på arbeidsmiljøregelverket, må vi velge om vi skal politianmelde eller ilegge overtredelsesgebyr.

Overtredelsesgebyr er ikke ansett som straff etter norsk rett, men utgjør en straffesiktelse etter den europeiske menneskerettskonvensjonen. De særlige saksbehandlingsreglene og rettsikkerhetsgarantiene som fastsettes i menneskerettskonvensjonen, må respekteres ved vedtak om overtredelsesgebyr, så Arbeidstilsynet kan ikke ilegge gebyr og samtidig anmelde et forhold. I tilfeller hvor Arbeidstilsynet anmelder, er vi derfor opptatt av at politiet følger opp saken. Dersom politiet vurderer å henlegge, er det viktig at politiet benytter muligheten til å tilbakeføre saken til behandling i forvaltningen fordi vilkårene for straff eller offentlig påtale ikke er oppfylt. I motsatt fall vil de tilfellene Arbeidstilsynet vurderer som de mest alvorlige sakene (anmeldelsene) risikere å bli stående uten sanksjon. Arbeidstilsynet ønsker likevel at flest mulig anmeldelser blir etterforsket og iretteført i straffesporet.

Arbeidsmiljøloven § 18-10 inneholder momenter som skal vurderes både ved ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr. Arbeidstilsynet skal vektlegge hvor alvorlig bruddet er, grad av skyld, om det foreligger gjentakelse, om bruddet kunne vært forebygget av virksomheten, om bruddet er begått for å fremme virksomhetens interesser, om andre reaksjoner er ilagt som følge av overtredelsen, virksomhetens økonomiske evne og til slutt den preventive effekten. Det skal foretas en helhetsvurdering i hver enkelt sak. Gebyret er oppad begrenset til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Utmålingen av overtredelsesgebyr skal også avstemmes mot nivået på de strafferettslige reaksjonene for lignende brudd. Det generelle nivået på overtredelsesgebyrer skal ikke være høyere enn det generelle nivået på bøtene ilagt av politi og domstoler. Dette fordrer at etatene har god oversikt over hverandres gebyrer og bøtenivåer.

Arbeidstilsynet har nylig utviklet et registreringssystem for sakene som anmeldes til politiet, hvor sakenes utfall og bøtenivå registreres. Det lave antallet saker som anmeldes, og som faktisk resulterer i bøter, gjør det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner om bøtenivået til politiet. I praksis må Arbeidstilsynet ofte se hen til de generelle føringene ØKOKRIM har gitt for utmåling av straff ved brudd på arbeidsmiljølovgivningen.

Her fremgår det at det som utgangspunkt ikke skal utmåles bøter på under 50 000 kroner, og ved særlig skjerpende omstendigheter ikke under 100 000. I lys av nylig skjerpede straffe­rammer og de viktige samfunnsinteresser det er snakk om, bør føringene og bøtenivået heves vesentlig. For store selskaper bør bøter opp mot og over en million vurderes.

En gjennomgang av Arbeidstilsynets praksis viser at bruddets alvorlighet og virksomhetens økonomi er fremtredende momenter i vurderingen av hvor stort et gebyr skal være. Nivået varierer fra 25 000 til 300 000 kroner. Sistnevnte gebyr ble gitt for brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Arbeidstilsynets gebyrer skal ikke være større enn politiets bøter. For at overtredelsesgebyret skal fungere etter sin hensikt, er det derfor avgjørende at politiets bøtenivå ligger så høyt at overtredelsesgebyret i realiteten fungerer som straff. Når politiet gir små bøter, avskjærer dette Arbeidstilsynets mulighet til å gi merkbare gebyrer i lignende saker. Dette gjør seg særlig gjeldende overfor virksomheter som spekulerer i arbeidsmarkedet.

Det er en stadig økende forventning om at Arbeidstilsynet skal være effektiv og handlekraftig i håndteringen av alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping. Sanksjoner som svir, er en forutsetning for at vår innsats skal ha effekt. Økningen i antallet saker som gjelder godt organisert profesjonell kriminalitet, stiller også større krav til politiet og vårt samarbeid med dem.