Fjellrev

Tekst: spesialetterforsker og biolog Joachim Schjolden, ØKOKRIM / Tegning: Sveen og Emberland Illustrasjon

Trodde det var rødrev

I sin forklaring til politiet, og senere i Nord-Gudbrandsdal tingrett, fortalte mannen at han i skuddøyeblikket var hundre prosent sikker på at det var en ungrev han skjøt mot, og at det først var da han kom helt bort til dyret, at han oppdaget at det ikke var en rødrev han hadde skutt. På dette tidspunktet trodde han at det kunne dreie seg om en rømt tamrev, eller en krysning mellom en slik og rødrev. Senere den samme kvelden kom naboen over på besøk og fikk se den felte reven. Mannen fortalte naboen at han hadde til hensikt å kreve skuddpremie for reven hos Skjåk Almenning, men ble rådet til å la være da naboen mente det var en fjellrev han hadde skutt.

Foranledningen for naboens besøk var at han dagen i forveien hadde gitt mat til en fjellrev som befant seg rundt huset der han bodde, og at han dagen etter hadde fotografert den samme reven. Rundt ti minutter etter at han tok bildene, hørte han to skudd fra naboeiendommen, og fryktet at fjellreven kunne være skutt.

Neste morgen ringte naboen til Statens naturoppsyn (SNO) og fortalte om hendelsen. SNO avga anmeldelse til Lom lensmannskontor, og vevsprøver av reven ble sendt til Norsk institutt for naturforskning (NINA) for å avdekke fjellrevens opphav gjennom DNA-analyser. NINA konkluderte med at vevsprøvene stammet fra en vill skandinavisk fjellrev som ikke tidligere var kjent gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for fjellrev. DNA-analysene viste dermed at det ikke dreiet seg om en rømt farmrev.

Mannen som skjøt fjellreven, ble satt under tiltale ved Nord-Gudbrandsdal tingrett for overtredelse av naturmangfoldloven § 75 første ledd, jf. annet ledd jf. § 15 første ledd – for å ha jaktet på viltlevende dyr uten hjemmel i lov eller vedtak med hjemmel i lov. I grunnlaget heter det at overtredelsen anses som grov blant annet fordi fjellreven som art er kritisk truet av utryddelse.

Bistand

I sakens anledning sendte politimesteren i Gudbrandsdalen, ved politiadvokat Hans Petter Ommedal, en bistandsanmodning til ØKOKRIM hvor det ble bedt om en vurdering av i hvilken grad fjellrev er truet som art, med utgangspunkt i Norsk rødliste. Videre ble det bedt om en vurdering av forvekslingsfaren mellom rødrev og fjellrev i den aktuelle jaktsituasjonen, og hvordan en jeger bør forholde seg i en slik situasjon.

Fjellrev i rødlista

På gjerningstidspunktet var det Norsk rødliste for arter 2010 som var gjeldende, og her er fjellreven klassifisert som kritisk truet (CR) i Fastlands-Norge. CR-klassifiseringen betyr at artsdatabankens ekspertpanel har vurdert at det er 50 prosent sjanse for at fjellreven dør ut i løpet av 10 til 100 år. Bakgrunnen for denne vurderingen var at kriteriet om mindre enn 50 reproduserende individer var oppfylt. Bestanden av fjellrev har riktignok økt de senere årene, og man regner med at det nå finnes et sted mellom 120 og 150 reproduserende individer i Norge. CR-klassifiseringen er likevel ikke nedgradert i Norsk rødliste for arter 2015, ettersom reglene for nedklassifisering sier at en art må ha tilfredsstilt kriteriet for den nye klassifiseringen de fem siste årene. For fjellrev inkluderer dette året 2009, da det var 44 reproduserende individer i Norge.

Naturmangfoldloven
  • Naturmangfoldloven: den mest sentrale loven innen naturforvaltning. Loven regulerer forvaltning av arter, områdevern, fremmede organismer, utvalgte naturtyper og tar vare på leveområder for prioriterte arter.
  • Naturmangfoldloven § 15 1. ledd lyder slik: «Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.»

Rev i Norge

I Norge finnes det to viltlevende arter av rev, nemlig fjellrev og rødrev. Fjellreven kalles noen ganger også for polarrev eller arktisk rev, og den forekommer enten med ensfarget mørk pels (blårev) eller med brunsvart og lys pels som er hvit om vinteren (hvitrev). Rødrevens pels varierer fra blek gulaktig rød til dyp rødbrun med lyse felter på undersiden. Det finnes en genetisk variant av rødrev som har sort pels med lyse spisser på dekkhårene – sølvreven. Noen ganger er de lyse hårene så fåtallige at sølvreven fremstår som sort. Da kalles den svartrev. I tillegg finnes det nok en fargevariant av rødrev, som har en mørkere og mer gråaktig pelsfarge. Denne varianten går under navnet korsrev.

Fjellrev Rødrev
Under normale lysforhold er det ikke vanskelig å skille fjellrev fra rødrev med bakgrunn i pelsfargen som disse to artene har. Et unntak kan være å skille mellom blårev, som var fargevarianten til fjellreven i denne saken, og en liten svartrev. Svartrev forekommer imidlertid meget sjeldent, og har i motsetning til blåreven nesten alltid hvit halespiss.

Forvekslingsfare

Under normale lysforhold er det ikke vanskelig å skille fjellrev fra rødrev med bakgrunn i pelsfargen som disse to artene har. Et unntak kan være å skille mellom blårev, som var fargevarianten til fjellreven i denne saken, og en liten svartrev. Svartrev forekommer imidlertid meget sjeldent, og har i motsetning til blåreven nesten alltid hvit halespiss.

Det er også mulig å skille fjellrev fra rødrev under lysforhold som ikke er optimale. Fjellrevens størrelse, kroppsform og holdning har nemlig karakteristiske trekk som til sammen gir klare indikasjoner på at det ikke er en rødrev man observerer.

Når det gjelder forvekslingsfaren i denne saken, så er tidspunktet og lysforholdene ved fellingen av betydning. Tiltale forklarte at han ikke bruker armbåndsur, og derfor ikke visste hva klokken var da han skjøt fjellreven, men at det hadde begynt å bli mørkt.

Bildene som naboen tok av fjellreven rundt ti minutter før han hørte skuddene fra nabo­eiendommen, viser imidlertid to interessante ting, nemlig at bildene ble tatt klokken 19.02 og 19.03, og at lysforholdene på dette tidspunktet var relativt gode. Gitt at det var disse skuddene som felte den aktuelle reven, var det rimelig å anta at fellingen fant sted i den perioden som betegnes som alminnelig eller borgerlig tussmørke. Den 25. mars 2015 i Skjåk startet denne perioden ved solnedgang klokken 18.54 og sluttet klokken 19.38, ved overgangen til nautisk tussmørke.

Det som kjennetegner borgerlig tussmørke, er at lyset, under gode værforhold, fremdeles er tilstrekkelig til at man tydelig kan se horisonten og gjenstander rundt seg, og at kun de sterkeste stjernene er synlig på himmelen. Under slike lysforhold er det mulig å se forskjell på mørk og lys pels, og med kunnskap om de to artenes størrelse, kroppsform og holdning skal det ikke være noen forvekslingsfare mellom rødrev og fjellrev.

Det foreligger likevel ingen opplysninger eller omstendigheter i saken som skulle tilsi at dette dreiet seg om en tilsiktet felling av fjellrev. Tiltalte forklarte i tingretten at han ikke hadde forventet å påtreffe en fjellrev i lavlandet, og at hans vurdering av hvilken art det var han skjøt mot, var farget av dette. Han erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningen.

Jaktfaglig vurdering før felling av vilt

Uansett hvilken art man jakter på, gjelder de samme prinsippene om artsgjenkjenning før en jeger treffer avgjørelsen om å løsne skudd mot vilt. Dette er en bærebjelke i jegeropplæringen i Norge. Fra dette følger det at det bærende prinsippet må være at man har identifisert sikre kjennetegn på at det er riktig art. Det er ikke tilstrekkelig å konkludere med at det ikke er feil art. Jegeren må alltid holde tilbake skuddet så lenge sikre kjennetegn for riktig art ikke er identifisert.

Artikkelforfatteren mener at dersom man holder seg til dette prinsippet i forkant av hver skuddmulighet, vil alle skudd som er avfyrt med hensikt, være rettet mot riktig art. Selv under lysforhold som ikke er optimale, hvor det kan være vanskelig å se for eksempel farger, bør jegeren forholde seg til dette prinsippet. Enten ser jegeren sikre kjennetegn for artsidentifisering, etter å ha brukt den tiden som kreves, og får så en skuddmulighet, eller så passerer skuddmuligheten før sikre kjennetegn er identifisert.

De samme hendelsesalternativene er aktuelle når man er i områder hvor man ikke forventer å påtreffe forvekslingsarter. Det skjer nemlig likevel at slike arter av og til ferdes på steder hvor de «ikke burde være». Ved å fravike prinsippet om sikker artsidentifisering har man samtidig akseptert en risiko for at man skyter feil art.

IllustrasjonDom

Siden NINAs rapport om DNA-analyser uomtvistelig viste at det felte dyret var en vill fjellrev, og tiltalte erkjente å ha skutt dette individet, var det hevet over tvil at tiltalte hadde brutt naturmangfoldloven § 15 første ledd.

I rettens vurdering av hvorvidt overtredelsen var grov eller ikke, ble det særlig lagt vekt på aktsomhetskravet opp i mot sikker identifisering av hva det ble skutt mot. Retten skriver at tiltaltes beslutning om å skyte var påfallende ubetenksom, og at det er forårsaket et betydelig tap for naturmangfoldet gjennom særs uaktsom fremtreden under jakt. Videre vurderte retten overtredelsen som grov, og trakk paralleller til ulvesaken, hvor en person skjøt en ulv på revåte (LE-2015-83191). Tiltalte ble derfor dømt etter naturmangfoldloven § 75 første ledd jf. annet ledd.
Tingretten var i all hovedsak enig med aktors påstand om straffeutmåling, og tiltalte ble idømt 18 dagers betinget fengsel, en bot på 10 000 kroner, inndragning av våpenet som ble brukt til fellingen, og ett års tap av retten til å drive jakt og fangst.

Fakta om fjellreven
  • Fjellrev, polarrev (også kalt kvitrev og blårev), Vulpes lagopus, rovdyrart i hundefamilien.
  • Vekt vanligvis opptil 3–4 kilo, maks 8.
  • Noe mindre enn rødreven, kroppslengde 50–65 cm med en cirka 30 centimeter lang og busket hale.
  • Skulderhøyde cirka 30 centimeter. Har korte ben; virker noe kortere og buttere i hodet enn rødreven.
  • Forekommer i to fargevarianter; hvitreven, som er gråbrun om sommeren og hvit om vinteren, og blåreven, som er mer gråblå i fargen, gjerne hele året, men som også kan ha en lys vinterdrakt, men da med mørke hårspisser og mørk bunnull. Stor variasjon i fargemønsteret.