Hvitvasking

Sist oppdatert 15.03.2016

HvitvaskedePenger

Hva er hvitvasking?

Hvitvasking er handlinger som gjøres for å få utbytte av straffbare handlinger til å framstå lovlig. For at kriminelle skal kunne nyte fordelene av ulovlig utbytte må det integre­res i den legale økonomien. Det er derfor viktig for lovbryteren å finne en måte å kontrollere utbyttet på uten at det vekker mistanke. Ofte gjøres dette ved enten å tilsløre midlenes opprinnelse, endre midlenes form eller ved å flytte utbyttet. 

Hvitvasking skjer i forlengelsen av mange profittmotiverte straffbare handlinger av et visst omfang. Alle typer kriminelle vil ha et behov for å vaske midlene, og de kan stamme fra så forskjellige lovbrudd som narkotikahandel eller ransutbytte, eller penger fra underslag, innsidehandel eller korrupsjon.

Det finnes mange måter å hvitvaske et utbytte på, noen ganger er det svært enkelt, midler plasseres i bank, overføres eller smugles til utlandet, eller benyttes til kjøp av dyre forbruksgjenstander som biler, klokker, elektronikk. Andre ganger skjer hvitvasking gjennom flere ledd, for eksempel gjennom kjøp av aksjer som på papiret eies av et selskap i et skatteparadis. En annen vanlig metode er å kanalisere utbytte i virksomheter som ellers er lovlige.

Strafferammen for hvitvasking kan du lese mer om i straffeloven §§ 337 – 341. Kort fortalt har grov forsettlig hvitvasking en strafferamme på seks år, simpel forsettlig hvitvasking og uaktsom hvitvasking en strafferamme på to år. Strafferammen for grov hvitvasking utvides til fengsel i 15 år dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse.

Hvorfor er det viktig å bekjempe hvitvasking?

Hvitvasking er viktig å bekjempe fordi denne typen kriminalitet gjør det vanskeligere å oppdage kriminelle handlinger og å tilbakeføre utbyttet til de fornærmede. Det støter dessuten den alminnelige rettsoppfatning at kriminelle skal kunne nyte godt av utbytte av lovbrudd. En effektiv bekjempelse av hvitvasking vil virke forebyggende på all profittmotivert kriminalitet siden det vil være vanskeligere for den kriminelle å skjule hvor utbyttet stammer fra, og kunne nyte av midlene. Det kan også være en trussel mot lovlige virksomheter og beta­lingssystemer som er avhengige av tillit for å kunne fungere.

Eksempler på saker

Sak 1

I februar 2010 ble en lege dømt i Gulating lagmannsrett for å ha overført penger som stammet fra legevirksomheten hun drev til et utenlandsk selskap. Utad fremstod overføringene som betaling for leie av lasermaskiner; maskiner som virksomheten angivelig hadde solgt billig til det utenlandske selskapet. Hun tappet på denne måten sin egen klinikk. Forholdene ble avdekket i forbindelse med at myndighetene på Guernsey tillot innsyn i dokumenter som gjaldt det utenlandske selskapet. Dommen er rettskraftig.

Sak 2

I 2008 avsa Gulating lagmannsrett dom mot en tidligere banksjef for utroskap mot banken han var ansatt i. Banksjefen hadde mottatt bestikkelser fra en av bankens kunder. Han mottok beløpet kontant i utlandet og fraktet pengene til Norge, hvor han oppbevarte dem i en bankboks før han brukte dem. Dommen er rettskraftig.straffeloven § 147 a eller § 147 b

Behandling av meldinger om mistenkelige transaksjoner

Enheten for finansiell etterretning i ØKOKRIM har som oppgave å motta og analysere meldinger om mistenkelige transaksjoner fra rapporteringspliktige (bant annet banker, pengeoverføringsforetak, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere, gullsmeder, bilforhandlere). Resultatet av analysene formidles i ulike etterretningsformater til politidistrikter, særorganer, utenlandske politimyndigheter og norske kontrollmyndigheter.

Formålet med rapporteringsplikten er å gjøre det enklere å avdekke profittmotivert kriminalitet og hindre at blant annet finansinstitusjoner og andre rapporteringspliktige misbrukes til hvitvasking. Dersom rapporteringspliktige får mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller § 147 b eller 147 c (terrorvirksomhet), har de plikt til å gjøre nærmere undersøkelser for å få avkreftet eller bekreftet mistanken. Dersom undersøkelsen ikke avkrefter mistanken, skal alle opplysninger om transaksjonen rapporteres til ØKOKRIM.

(Foto: Shutterstock)

Aktuelle lenker
Konvolutt med penger