Kriminalitetsforebygging sparer samfunnet for økonomiske og menneskelige kostnader. Innsats i forkant vil være bedre enn å reparere i etterkant. Forebygging er derfor Økokrim sin hovedstrategi, og skal ligge til grunn for all oppgaveløsning ved enheten.

Økokrims forebygging gjennomføres både før, under og etter lovbrudd og uønskede hendelser. Forebygging handler om å avverge, men også etterforske og iretteføre lovbrudd, slik at det ikke skjer igjen.

Innen kriminalitetsforebygging skilles det mellom sosial- og situasjonell forebygging. Førstnevnte retter seg mot påvirkning av menneskers atferd. Den situasjonelle forebyggingen handler om endringer i det fysiske miljøet slik at gjennomføring av lovbrudd og andre uønskede hendelser vanskeliggjøres.

Målgrupper for forebygging kan være primær, sekundær og tertiærgrupper. Primærgruppa representerer hele befolkningen, mens sekundær og tertiærgruppene snevrer seg målrettet inn mot grupper og enkeltindividers atferd.

Forebyggende tiltak kan inndeles i sårbarhets- og trusselreduserende tiltak. Her vil tiltakene kategoriseres med utgangspunkt i å beskytte ofre, og/eller forhindre realisering av aktuelle trusler.

Ved vurdering av relevante forebyggende tiltak innenfor den enkelte trussel vektlegger Økokrim ulike elementer. Dette er alt fra mulighetene til å redusere rekrutteringen til kriminaliteten, avskrekking, avverge, beskytte aktuelle sårbare mål, inkapasitering gjennom straffe- og forvaltningsanksjoner, skadereduksjon gjennom f.eks. stans av ulovlige kontotransaksjoner, redusere gevinster ved bruk av inndragningsbestemmelsene, samt ulike former for påvirkning ved en målsetning om atferdsendring hos potensielle lovbrytere/kriminalitetsofre.

Økokrim sin forebyggende virksomhet innebærer tett samarbeid med andre offentlige aktører, privat sektor, frivillige organisasjoner mv. Økokrim og politiet er derfor et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettsikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.

Unngå å bli bedratt