Hvitvasking skjer i forbindelse ulike profittmotiverte straffbare handlinger, som narkotikahandel, ran, underslag, utroskap, bedragerier, skattesvik, kreditorsvik, innsidehandel, korrupsjon mv. Hvitvasking er straffbart selv om den som hvitvasker ikke kjenner til hva slags konkret forbrytelse utbyttet stammer fra, så lenge han forstår eller burde forstå at det dreier seg om en eller annen straffbar handling.  

Hvitvasking øker lønnsomheten og begrenser oppdagelsesrisikoen ved profittmotivert kriminalitet. Denne kriminalitetsdrivende effekten reflekteres ved relativt høye strafferammer. Hvitvasking kan i visse tilfeller straffes med fengsel opptil 15 år, uavhengig av om hvitvasker selv har tjent noe på handlingen.

Avansert hvitvasking skjer ofte over landegrensene, involverer finansiell infrastruktur i ulike jurisdiksjoner, og er derfor bare mulig å bekjempe ved internasjonalt samarbeid. I Europa skjer dette samarbeidet både i regi av EU, og gjennom Europarådet. Europarådets hvitvaskingskonvensjon fra 1990, forplikter landene både til å bistå hverandre i etterforskning av hvitvasking og til sikring og inndragning av utbyttet fra straffbare handlinger. Økokrim har ansvaret for oppfølging av anmodninger etter Hvitvaskingskonvensjonen i Norge. Samarbeid under etterforskninger av hvitvasking på tvers av landegrensen i Europa skjer vanligvis på grunnlag av rettsanmodninger sendt direkte mellom statsadvokater i de involverte landene. 

Financial Action Task Force (FATF), er en mellomstatlig organisasjon som jobber for bekjempelse av hvitvasking, og som har vært, og er en viktig pådriver på et overordnet nivå. FATF har blant annet utarbeidet et sett med anbefalinger for bekjempelse av hvitvasking og følger opp medlemslandene i deres arbeid med bekjempelse av hvitvasking.

Hvitvasking gjennomføres gjerne ved misbruk av bankvesen eller annen legitim næringsvirksomhet. Det er i denne forbindelse viktig at virksomheter som kan bli misbrukt til hvitvaskingsformål har gode rutiner for kundekontroll og reagerer på mistenkelige transaksjoner. Enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim har som oppgave å motta og analysere meldinger om mistenkelige transaksjoner fra rapporteringspliktige. LENKE TIL EFE SINE SIDER.

En effektiv bekjempelse av hvitvasking henger nøye sammen med en effektiv inndragning av utbyttet. 

Det finnes mange måter å hvitvaske et kriminelt utbytte på. Noen metoder er enkle; utbytte settes inn på konto til venner og slektninger for så å bli tatt ut kontant, veksles og smugles kontant til utlandet, eller benyttes til kjøp av dyre forbruksgjenstander som biler, klokker, elektronikk.  Andre metoder er mer avanserte. Utbytte kan for eksempel kanaliseres inn i en næringsvirksomhet, for eksempel ved fiktive salg eller ved at kostnader holdes utenom regnskaper og dekkes av utbytte fra straffbare handlinger, for senere å tas ut av virksomheten som tilsynelatende lovlig overskudd.  De mest avanserte hvitvaskingsmetodene gjennomføres ofte ved hjelp av profesjonelle forvaltere, hvor finansielle transaksjoner i flere ledd gjør det vanskelig å følge pengene, samtidig som eierskap tilsløres ved bruk av typiske skatteparadisselskaper. En forholdsvis ny metode er kjøp og salg av kryptovaluta som gjør tradisjonelle, sporbare bankoverføringer unødvendige.

Uten mulighet for å hvitvaske utbytte ville motivasjonen for en stor andel av alvorlig profittmotivert kriminalitet forsvinne. En del av midlene som hvitvaskes, føres også direkte tilbake til kriminell virksomhet. Hvitvasking genererer derfor kriminalitet. Hvitvasking fører også til at midlene i samfunnet kanaliseres over til kriminelle og bedrifter som drives ulovlig.

 

Hvis du har tips om mulig hvitvasking kan du formidle dette her

Tips oss