Internasjonalt vurderes hvitvasking å være blant de alvorligste globale kriminalitetstruslene. Kriminaliteten er i økende grad grensekryssende, kompleks og profesjonalisert. Overordnet er risikobildet for hvitvasking i Norge sammensatt, det endrer seg raskt og påvirkes av sterke koblinger mellom nasjonale og internasjonale forhold.
– Hvitvasking berører all type kriminalitet. Hvitvasking holder annen kriminalitet i gang, og pengene fra hvitvasking brukes i stor grad til å refinansiere annen alvorlig kriminalitet, sier avdelingsdirektør i Økokrim, Gunnar Holm Ringen.
Utnyttelse av virksomhetsstrukturer og skjult eierskap
Risikovurderingen er utarbeidet av Norges Financial Intelligence Unit (FIU) ved Økokrim. Noen hovedpunkter er:
- Risikoen for hvitvasking er oppjustert for flere i rapporteringspliktig sektor. Dette gjelder blant annet finansieringsforetak, e-pengeforetak, norske tilbydere av kryptovaluta, forsikringssektoren og eiendomsmeglere.
- Utnyttelse av virksomhetsstrukturer er en hovedutfordring, fordi et selskap eller organisasjon kan brukes til hvitvasking på mange forskjellige måter.
- Enkeltpersonsforetak, aksjeselskap og multinasjonale komplekse strukturer kan brukes til handelsbasert hvitvasking, skjult eierskap, utnyttelse av muldyr og stråselskaper. I tillegg benytter profesjonelle tilretteleggere og organiserte kriminelle registermanipulasjon, falske dokumenter, fiktiv fakturering og id-tyverier.
- Virksomheter kan også benyttes i tilknytning til primærforbrytelser som bedrageri av det offentlige, skattekriminalitet og miljøkriminalitet, i tillegg til hvitvasking gjennom blant annet handelsbasert hvitvasking og eiendomskjøp.
Ingen ser helheten i tapene
I Norge gjør hver sektor sine sektorvise kost-nytte-vurderinger av hvor mye sårbarheter og svinn man skal tåle innenfor sin egen silo.
– Vi har i Norge et stort problem med profesjonalisering av økonomisk kriminalitet, hvor mange sårbarheter utnyttes på tvers av sektorer og bransjer, og hvor tapene rammer bredt, fra mange enkeltindivider til store selskaper og offentlige etater, sier Ringen.
– Alle, enten de er i offentlig eller privat sektor ser kun sitt eget tap, men den største bekymringen er at disse pengene går til ny kriminalitet som ødelegger samfunnsstrukturer og bygger ned tillitssamfunnet, sier Ringen.
Økrimsenteret en del av løsningen
Forrige uke besluttet regjeringen å opprette et nasjonalt tverretatlig senter mot økonomisk kriminalitet. Med Økrimsenteret vil vi i fellesskap bedre klare å se truslene mot samfunnet i sammenheng.
– Når vi sitter sammen og ser på sektorene på tvers, kan vi målrette innsatsen mot de største truslene og forplikte etatene eller virksomhetene som eier sårbarhetene, og løsningen. Vi har stor tro på at etableringen av Økrimsenteret er et viktig bidrag til å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet på tvers av bransjer og sektorer, sier Ringen.
Fakta om Nasjonal risikovurdering (NRA) – Hvitvasking
Utarbeidelse av Nasjonal risikovurdering (NRA) 2026 er et oppdrag gitt av Justisdepartementet og Politidirektoratet. Økokrim har ansvar for hvitvasking og PST har ansvar for terrorfinansiering. Risikovurderingene publiseres i to rapporter som må ses i sammenheng. Rapporten til PST kan leses her.
Nasjonal risikovurdering (NRA) 2026 er Norges sjette samlede risikovurdering av hvitvasking. Den forrige ble utgitt i 2022. Ved utarbeidelsen av Økokrims rapport er det innhentet informasjon og vurderinger fra en rekke aktører i politi- og påtalemyndigheten, kontrolletater, tilsyn og privat sektor.
Last ned Nasjonal risikovurdering 2026 – Hvitvasking som PDF her