Naturkriminalitet reguleres av naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven, vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskloven, motorferdselloven, skogbrukslova, svalbardmiljøloven og genteknologiloven. I medhold av disse lovene er det også gitt en rekke forskrifter. I tillegg kommer straffelovens bestemmelse om alvorlig miljøkriminalitet.

Det er store mørketall for flere av lovbruddene. Eksempelvis ulovlig uttak av vilt i form av store rovdyr, rovfugler eller andre rødlistede fugler.

Etterforsking og påtale av saker knyttet til natur- og faunakriminalitet gjøres ofte i tett samarbeid med Statens Naturoppsyn som har oppsynspersonell i hele landet. Mange av de oppsynsansatte har politimyndighet begrenset til å håndheve overtredelser av enkelte ulovligheter i skog og mark.

Ulovlig handel med truede arter er, ifølge Interpol, et av de meste omfattende kriminalitetsområdene målt både etter omsetningsvolum og økonomisk utbytte. I tillegg til det lovstridige er det også en trussel mot biologisk mangfold at arter som beskattes høyt står i fare for å bli utryddet. FN har stadfestet at handel med truede arter truer lands biologiske mangfold og folks livsgrunnlag og i 1975 ble Washington-konvensjonen etablert. I norsk lovgivning er denne implementert gjennom Forskrift om innførsel, utførsel, besittelse mv. av truede arter av vill fauna og flora (CITES-forskriften) i naturmangfoldloven. Arter som er oppført på CITES-listen skal ha tillatelser etter CITES-forskriften fra Miljødirektoratet. Regelverket omhandler både levende og døde eksemplarer, og i saker som omfatter ulovlig handel med levende dyr vil dyrevelferdsloven og matloven også være aktuelle.

Alvorlige ulovlige terrenginngrep er av Høyesterett nå kategorisert som fengselsverdige straffbare forhold. Eiendomseiere og entreprenører graver, sprenger, fyller på med masser, bygger og planerer i strid med gitte tillatelser eller uten å søke tillatelse fra kommunen. Ulovlig opparbeiding av kunstige strender er også naturkriminalitet.  Summen av slik aktivitet medfører at arealer ment for allmennheten privatiseres, og at planter, dyr og marine skapninger dør. Ofte er inngrepene irreversible.

Ulovlig motorferdsel øker, og i mange politidistrikter er ulovlig ferdsel med snøskutere, vannskutere og ATV-er en stor og økende utfordring med alvorlige konsekvenser for dyreliv i utmarksområder og vernede naturområder.

Naturkriminalitet undergraver lovlige prosesser og konsekvenser. Vi vet ikke hvilke konsekvenser hvert enkelt inngrep i naturen har for kretsløpene og økosystemene, men naturkriminalitet kan føre til at den samlede negative effekten på miljøet blir for stor. Dette gjelder eksempelvis for barmarkskjøring – sporene etter utmarkskjøretøyene er tydelige i terrenget og tar svært lang tid å lege. Spredning av uønsket arter fører til store økologiske og ubotelige skader og utryddelse av arter kan både være uopprettelig og ha store konsekvenser for samfunnet. Naturkriminalitet kan på sikt føre til store samfunnsøkonomiske tap dersom arter blir utryddet og skadene på naturen blir stor.

 

Hvis du har tips om mulig natur- og faunakriminalitet kan du formidle dette her

Tips oss