Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har ført til en betydelig opptrapping av forsvarsutgiftene i Norge. Regjeringen har lagt opp til en samlet forsvarsramme på over 1 700 milliarder kroner for perioden 2025–2036. Parallelt gir Norge omfattende sivil og militær støtte til Ukraina som følge av Russlands angrepskrig.
 
Dette innebærer at svært store økonomiske midler skal forvaltes innenfor en relativt kort tidsperiode gjennom anskaffelser av varer og tjenester, ofte under betydelig tidspress og i et krevende internasjonalt marked, samtidig som det kan foreligge sårbarheter i anskaffelsesprosessene. 
Økokrim har tidligere sett hvordan ekstraordinære situasjoner hvor unormalt mye penger skal forvaltes på kort tid, som under pandemien, kan føre til at for mye baseres på tillit og for lite på kontroll. 
 
– Vi mener det nå er viktig å gjøre både rapporteringspliktige, beslutningstakere, forvaltere og offentligheten oppmerksomme på denne risikoen, slik at nødvendige forebyggende tiltak, kontroller og bevissthet er på plass. Det handler om at anskaffelsene fullt ut skal få den effekten på forsvarsevnen som regjeringen og Stortinget har tilsiktet, sier sjef for Økokrim, Pål K. Lønseth. 
 
Økokrim har på bakgrunn av dette laget en risikovurdering, for å bidra til at midlene som nå forvaltes brukes effektivt og fritt for korrupsjon eller andre misligheter.
– Vi vil også prioritere etterforskinger der det er grunnlag for det, sier Lønseth. 
 
Alvorlige konsekvenser
Skadevirkningene ved korrupsjon på forsvarsområdet er ekstraordinært store, og ineffektiv forvaltning av midlene innebærer en reell reduksjon i norsk og alliert forsvarsevne. Det finnes allerede konkrete eksempler på at materiellanskaffelser ment for beskyttelse av soldater i krig, har blitt reversert fordi det har blitt reist spørsmål om produktene holder tilstrekkelig kvalitet eller fyller et behov. Slike tilfeller medfører en direkte risiko for liv og helse.
– Effektiv, etterprøvbar og forsvarlig forvaltning av midlene er avgjørende for at investeringene faktisk skal bidra til å styrke både norsk forsvarsevne og effekten av støtten til Ukraina, sier Lønseth.
 
Flere forhold øker risikoen
I risikovurderingen peker Økokrim på flere forhold som øker faren for korrupsjon: 
  • Svært store beløp skal disponeres raskt, ofte med begrenset rom for kontrollmekanismer
  • Tidspress og ekstraordinære situasjoner øker risikoen for at kontroll og etterlevelse nedprioriteres
  • Mye av støtten går til et krigsrammet land med gjennomgående høy korrupsjonsrisiko
  • En stor andel av midlene brukes på kjøp av varer og tjenester fra norske aktører, hvor enkelte kan ha mulighet til å tjene svært store beløp på kort tid
  • Forsvarssektoren i Norge er relativt liten, med risiko for tette relasjoner, rolleblanding og habilitetsutfordringer mellom forvaltere og leverandører
  • Anskaffelser uten ordinære, åpne konkurranser innebærer særlig høy korrupsjonsrisiko
  • Det foreligger også risiko knyttet til behovsbeskrivelser og prioriteringer