Trusselvurderingen bygger på Økokrim og politiets samlede etterretningsproduksjon. I tillegg baseres rapporten på informasjon fra nasjonale og internasjonale kilder, som forskningsrapporter og rapporter fra ulike samarbeidspartnere.

«Krig i våre nærområder påvirker allerede og vil fortsette å påvirke kriminalitetsbildet. Vi har tatt høyde for dette i denne vurderingen, både ved for eksempel å peke på trusselen om utnyttelse av ukrainere i arbeidslivskriminalitet, men også om krig og polarisering som drivere for annen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet», sier sjef for Økokrim Pål K. Lønseth i forbindelse med publisering av Økokrims trusselvurderingen 2022.

Effekt av trusselvurderinger er vanskelig å måle, men den bærende begrunnelsen for at Økokrim utgir trusselvurderinger innenfor vårt ansvarsområde er nettopp ønsket om å sette aktører i både offentlig og privat sektor i stand til å sette adekvate og proporsjonale tiltak i verk for å forebygge økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

«Vi håper enkeltpersoner og organisasjoner leser rapporten for å bruke den i sitt risikoreduserende arbeid mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Og vi håper den vil være nyttig for norsk offentlighet som har behov for informasjon for å vurdere forventet utvikling av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet», sier Lønseth.

Last ned Økokrim trusselvurdeing 2022 (PDF) (lavoppløslig, 3MB). Lenke til høyoppløslig versjon nederst på siden.
 

Hovedpunkter

Krig og polarisering

  • Krigen i Ukraina vil påvirke trusselbildet også når det kommer til kriminalitet i Norge.
  • Utnyttelse av utenlandske arbeidere forekommer særlig i arbeidsintensive bransjer. Det er sannsynlig at kriminelle aktører vil forsøke å utnytte ukrainere og andre utenlandske og sårbare arbeidstakere til arbeid.
  • Det er meget sannsynlig at utfordringen med kjærlighetsbedrageri vil vedvare. Det er også sannsynlig at krigen i Ukraina vil benyttes av bedragere som dekkhistorie i forledelsen av fornærmede.

Bærekraft

  • En av de største utfordringene i Norge når det gjelder oppfyllelse av FNs bærekraftmål er vårt høye materielle forbruk. Høye kostnader ved miljøvennlig håndtering av avfall og resirkulering, kombinert med høy verdi på enkelte komponenter gjør det meget sannsynlig at både norske og utenlandske aktører vil profittere på ulovlig avfallshåndtering og eventuell videre omsetning av kasserte produkter.
  • Det er sannsynlig at både næringslivsaktører og private aktører vil begå grove og ulovlige naturinngrep gjennom graving, hogging, sprenging, masseutfylling og deponering av avfall.
  • Velferdsstaten er i stor grad finansiert gjennom skatter og avgifter på inntekt, forbruk og formue. Både fiskerikriminalitet og arbeidslivskriminalitet truer dette finansieringsgrunnlaget. Det er meget sannsynlig at enkelte aktører begår systematisk under- og feilrapportering av fisk og skalldyr. Det er også meget sannsynlig at svart avlønning og skjult omsetning vil fortsette å være utbredt på tvers av bransjer i arbeidslivet.
  • Det er sannsynlig at korrupsjonsrisikoen i kommunal sektor er størst i forbindelse med anbudsrunder. Etterforskning indikerer at korrupsjon kan pågå uoppdaget i flere år.
  • Det er sannsynlig at dyrevelferdskriminalitet vil øke da flere anskaffet kjæledyr i Norge under pandemien. Digitaliseringen har også fremmet kontakt mellom mennesker som ønsker å begå vold, inkludert seksuelle handlinger, mot dyr.

Virtualisering

  • Kriminelle nettverk vil i økende grad benytte nye teknologiske løsninger til å begå økonomisk kriminalitet i årene fremover. Det er meget sannsynlig at deepfake vil benyttes i økt omfang ved direktørbedragerier.
  • Digitale bedrageri er den nye vinningskriminaliteten og rammer folk flest. Det er sannsynlig at flere bedrageriforsøk i årene fremover vil være automatisert og tilpasset den enkelte mottaker.
  • Det er sannsynlig at virtuelle eiendeler i økende grad vil bli brukt til hvitvasking. Dette har sammenheng med at disse er stadig mer utbredt i både finans, innen kunst og nettbaserte spill.
  • Pengemuldyr benyttes særlig i tilknytning til digital kriminalitet. Det er sannsynlig at vi vil se en økning i bruken av pengemuldyr de neste årene.

Glokalisering

  • Nasjonale grenser har fått mindre betydning. Kriminalitet utført ett sted i verden kan få lokale konsekvenser et helt annet sted. Digitalisering av samfunnet og integrering av økonomier og arbeidsmarkeder er drivere for grensekryssende kriminalitet.
  • Statlige insentivordninger og anbudskonkurranser knyttet til det grønne skiftet vil meget sannsynlig blir utnyttet av norske og utenlandske aktører.
  • Det er sannsynlig at skjerpet konkurranse om ressurser og knapphet på fraktkapasitet vil øke risikoen for at norske foretak begår korrupsjon i utlandet.
  • Kriminelle nettverk har innflytelse på beslutninger i enkelte foretak og det benyttes profesjonelle aktører og stråpersoner bevisst for å skjule kriminelle handlinger og eierskap i foretak. Enkelte bransjer preges nå av arbeidslivskriminalitet og multikriminalitet.

Bruk av sannsynlighetsord

Vurderinger vil alltid inneholde en grad av usikkerhet. Derfor benytter vi sannsynlighetsord for å angi hvor sikre vi er på vår vurdering. Sannsynlighetsordene er standardiserte og de samme som benyttes av PST, Forsvaret og politiet for øvrig. De er fremhevet med kursiv i teksten.

Meget sannsynlig: Det er meget god grunn til å forvente. Over 90 % sannsynlighet.
Sannsynlig: Det er grunn til å forvente. Mellom 60-90 % sannsynlighet.
Mulig: Det er like sannsynlig som usannsynlig. Mellom 40-60 % sannsynlighet.
Lite sannsynlig: Det er liten grunn til å forvente. Mellom 10-40 % sannsynlighet.
Svært lite sannsynlig: Det er svært liten grunn til å forvente. Under 10 % sannsynlighet.