En global milliardindustri

Ulovlig handel med utrydningstruede dyre- og plantearter er et økende problem internasjonalt og anses som en viktig årsak til at arter og bestander av arter forsvinner. Globalt er handelen en milliardindustri og den er av FN blitt kategorisert som "alvorlig organisert kriminalitet".[1]

Handelen omfatter levende eller døde dyr og planter, og produkter av disse. Dyr og planter etterspørres som trofeer, mat, klær, pyntegjenstander, kjæledyr og tradisjonell medisin m.m. I hovedsak går strømmen fra land i sør til pengesterke kjøpere i nord. Norge har sin plass i omsetningskjeden som leverandør, transittland og importør. Rovfugl- og egg tas ut, reptiler, produkter av slange- og krokodilleskinn, treslag og elfenben, fjær til binding av fiskefluer samt helsekostprodukter tas inn.

Slik tar nordmenn del i den illegale handelen med truede arter. Mange er ikke klar over hva de er med på. Andre begår bevisst lovbrudd. Produkter bestilles på internett fra utlandet, eller kjøpes og selges via sosiale medier og online markedsplasser. Når utenlandsreiser blir vanlig igjen etter pandemien, åpnes igjen flere muligheter for ulovlig handel.

En trussel mot sikkerhet, klima og dyrevelferd

I mange land er handelen en trussel mot nasjonal sikkerhet og et hinder for sosial- og økonomisk utvikling. Verdien av enkelte arter og produkter på det svarte markedet er høy. Organiserte kriminelle bruker samme ruter og metoder som ved smugling og omsetning av andre illegale varer, og utnytter svakheter i kriminalitetskontroll og rettsvesen. I tillegg til det lovstridige utgjør handelen en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet og dermed mot mange menneskers levebrød. Når dyr og planter forsvinner fra sine naturlige leveområder, eller fremmede arter introduseres, påvirker det økosystemet rundt. Avskoging og tap av arter bidrar også til klimaendringer.

Isolert sett kan saker som gjelder innførsel eller utførsel av dyre- og plantearter synes trivielle, men totalvolumet gjør dette til alvorlig kriminalitet. For dyrene medfører handelen store lidelser og ofte død. Både lovlig og ulovlig handel med ville dyr og planter er dessuten en vesentlig risikofaktor for spredning av zoonotiske sykdommer. Covid-19 pandemien og fugleinfluensaen er eksempler på dette.

Regulering og forebygging

Handel med truede arter overvåkes og reguleres av Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora (CITES). I dag er 183 land tilsluttet.[2] I norsk lovgivning er CITES-reglementet implementert i Naturmangfoldloven. Den ulovlige handelen kommer på toppen av den lovlige. Myndighetene jobber for å hindre ulovlig handel med truede arter men ved avdekking er det oftest allerede for sent. Forebyggende innsats som kan opplyse og redusere etterspørsel er derfor det viktigste virkemidlet i bekjempelse av den ulovlige handelen. 

 

Hvis du har tips om mulig ulovlig handel med truede arter kan du formidle dette her

Tips oss

 

[1] United Nations General Assembly resolution 69/13 (2015), Tackling Illicit Trafficking in Wildlife, a/69/L.80.
[2] CITES (2015), What Is Cites? Tilgjengelig fra https://cites.org/eng/disc/what.php