Mårhunden utgjør et stort problem i blant annet Finland hvor det finnes cirka en million dyr i vill tilstand. Sauebonden holdt fire mårhunder, fire vaskebjørner, tre nesebjørner og to chip munks på gården og lot dem yngle. Dersom dyrene hadde sluppet ut i norsk sørlandsnatur ville mårhundene og vaskebjørnene vært i stand til å spre seg raskt og yngle i stort antall i løpet av få år. Disse fremmede artene har evne til å fortrenge andre arter i stor grad og er altetende. Dersom de kommer opp i større antall utgjør de en stor trussel for alle våre fuglearter som legger reir på og nær bakken. Det gjelder flere av våre skogsfugler og sjøfuglene langs kysten. En vaskebjørn hadde påviselig rømt fra gården, om det gjaldt flere er fortsatt uvisst. Gårdbrukeren ble også dømt for flere tilfeller av inhuman jakt på rådyr.
Alle de fremmede artene funnet på gården ble avlivet, og mårhundene og vaskebjørnene obdusert og sjekket for parasitter. Vaskebjørnene var infisert av en svært hardfør parasitt, Baylisascaris procyonis, som tidligere ikke er påvist i Norge. Denne parasitten kan smitte videre til andre dyr og mennesker hvilket har vekket bekymring hos veterinærmyndighetene. I verste fall kan spredning av parasitten (og andre som mårhunden er bærer av) gjøre at vi ikke kan bruke vår natur slik vi er vant til. Avføring og urin fra disse fremmede artene kan gjøre det utrygt å plukke bær og sopp eller å dyrke grønnsaker på friland. Sterke allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende i en slik sak, og retten var derfor «enig i at det må ilegges en streng straff for overtredelsene».
Kontaktperson i ØKOKRIM: politiadvokat Inge Svae-Grotli, tlf. 976 67 043