Det aller meste er udeklarert og smugles ut. Norske myndigheter får derfor ikke informasjon om hvem som fører ut de store summene kontanter, eller når de går ut av landet.
Verdien av kontantbeholdningen i Norge i dag er om lag den samme som i 1996, på rundt 40 milliarder kroner. Dette til tross for at den registrerte bruken av kontanter har gått ned og bruken av de digitale betalingsløsningene har økt.
Det er ikke mange som bruker kontakter i Norge i dag. Man skulle derfor tro at kontantbeholdningen totalt sett går ned. Det gjør den ikke, og det er grunn til å tro at en stor andel av kontantbeholdningen i dag benyttes i den kriminelle økonomien, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.
57 kilo med 500-lapper forlater Norge hver dag
Legger vi til grunn at 10 milliarder kroner fraktes ut i løpet av ett år, betyr dette at 27,4 millioner kroner, som tilsvarer ca. 55 000 stk. 500-sedler, eller ca. 57 kilo med 500-sedler, forlater Norge hver eneste dag.
Hvert år deklareres mellom 8 og 10 milliarder kroner inn til Norge. Beløpet som deklareres ut er bare en brøkdel av dette. Dette tyder på at penger smugles ut av landet, udeklarert, blant annet for å hvitvaskes, og så deklareres inn og føres tilbake i omløp i den norske økonomien.
Dette illustrerer godt at omfanget av den kriminelle økonomien er veldig stor. Trolig langt større enn hva de fleste tenker. I tillegg skjer hvitvasking uten bruk av kontanter, sier Lønseth.
En rekke beslag av norske kontanter på vei ut av Norge og nedover i Europa tilsier at omfanget per transport kan være betydelig. Tidligere i 2023 ble det eksempelvis funnet totalt 23 millioner norske kroner fordelt på fire lastebiler i Sverige.
De kriminelle endrer modus
Våren 2023 ble det innført begrensning i mottak av norske kontanter fra utlandet. Det har medført at organiserte kriminelle nå har vanskeligheter med å hvitvaske kontanter og gjøre opp for illegale varer. Restriksjonen i mottak av norske kontanter fra utlandet har allerede medført at de kriminelle endrer modus.
Disse aktørene er omstillingsdyktige, og Økokrim ser at de kriminelle nå tar i bruk andre metoder for å hvitvaske kontanter, for eksempel mer bruk av krypto og annen valuta som euro og dollar, sier Lønseth.
Myndighetene har i dag liten oversikt over kontanter
Det er viktig at utviklingen videre følges nøye, og at myndighetene jobber sammen for å iverksette flere tiltak som kan forebygge slike hvitvaskingsoperasjoner. Økokrim kommer i rapporten med flere forslag til tiltak, som må jobbes videre med langs flere akser. Samarbeid og kunnskapsgrunnlaget bør forbedres og kontrollen med kontantsirkulasjonen økes. Bruk av kontanter til hvitvasking bør også få større konsekvenser for de kriminelle.
Mesteparten av kontantene som har sirkulert inn og ut av Norge er trolig tilknyttet den kriminelle økonomien og del av hvitvaskingsoperasjoner. Dette er et komplekst problem uten enkle løsninger. Derfor vil vi i samhandling med andre arbeide mer med tiltakene for å redusere omfanget av hvitvasking gjennom norske kontanter, sier Lønseth.