Økokrim ser at nordmenns overføringer til utenlandske vekslingstjenester har økt kraftig de siste ukene, og frykter at også den nye verdiøkningen på kryptovaluta kan bli utnyttet av bedragere.

- I etterkant av en tilsvarende verdiøkning i 2017 ble en god del nordmenn utsatt for investeringsbedragerier. Vi har ennå ikke sett økning i anmeldelser i forbindelse med dagens verdiøkning på kryptovaluta, men ønsker å være i forkant denne gangen og advare nordmenn mot å bli bedratt, sier kst. førstestatsadvokat Inge Svae-Grotli.

Noen av sakene i 2017 gjaldt investeringer i helt nye kryptovalutaer eller tokens der bedragerne i realiteten hadde full kontroll på all veksling mellom vanlige penger og sitt produkt. Mange av disse sakene gjaldt såkalte Initial Coin Offerings (ICOer) der bakmennene plutselig forsvant med den innskutte kapitalen.

En del andre saker gjaldt fiktive vekslingstjenester for kryptovaluta der de fornærmede trodde de hadde kjøpt kryptovaluta, men i realiteten bare så et fiktivt tall på en nettside. Det kunne ta nokså lang tid før en del av disse sakene ble anmeldt, noe som skyldtes at de fornærmede først oppdaget at de hadde blitt bedratt da de prøvde å ta ut penger. I en del tilfeller ble også deler av pengene utbetalt, trolig for å kunne holde bedrageriet gående over lengre tid.

Økokrim anslår basert på data fra åpne blokkjeder at nordmenn årlig sender ca. 50 millioner kroner til ulike investeringsbedragerier, og trusselen øker i takt med verdistigningen:

- Mange som hører om høy avkastning på kryptovaluta vil tenke at dette er noe de vil ta del i. Vi ser også at når det kommer nye investeringsprodukter på markedet vil bedragere stå klar til å utnytte uerfarne investorer, sier Svae-Grotli.

Økokrim har følgende 10 råd til de som vil investere i kryptovaluta:

  1. Loves det urealistisk høy avkastning og lav eller ingen risiko? Dersom noen har funnet en tilnærmet risikofri måte å tjene masse penger på bør man spørre seg hvorfor de ønsker å dele denne metoden med akkurat deg. Et typisk eksempel på dette er tjenester som mener de skal sende deg dobbelt så mye kryptovaluta tilbake dersom du først sender kryptovaluta til denne tjenesten.
  2. Hvordan fungerer egentlig produktet du skal investere i? Det er mye som er nytt og ukjent med kryptovaluta. Bedragere ønsker gjerne å følge med på de nyeste trendene og imiterer raskt nye produkter som får mye omtale.
  3. Må du låse eller fryse kryptovalutaen din? Såkalt staking og andre former for investeringer der man fryser eller låser kryptovalutaen sin for en periode er særlig egnet for investeringsbedragerier. Her bør man være ekstra oppmerksom.
  4. Hvem står egentlig bak produktet? Det er relativt enkelt å sette opp en profesjonell nettside og mange bedragere bruker mye ressurser på markedsføring for eksempel ved annonsering i nettaviser og i sosiale medier.
    1. Undersøk firmaadresser nærmere: Dersom den oppgitte firmaadressen virker å være en privatbolig, kontorhotell eller et helt annet firma sin adresse bør man være ekstra kritisk.
    2. Bedragere unnlater å oppgi kontaktpersoner, eller benytter fiktive eller stjålne identiteter. Vær kritisk og undersøk for eksempel om portrettbilder som benyttes egentlig tilhører andre personer. Dette kan gjøres ved å bruke såkalt "reverse image search". Fiktive identiteter er gjerne også satt opp med falske LinkedIn-profiler eller lignende for å få disse til å fremstå som reelle.
  5. Mener andre personer at produktet er svindel? Her er det lurt å sjekke markedsadvarsler på Finanstilsynets nettsider www.finanstilsynet.no/markedsadvarsler. Undersøk også nyhetsartikler og hva som er skrevet i diskusjonsfora og sosial medier. Vær imidlertid klar over at en del bedragere bruker fiktive profiler til å reklamere for produktet sitt og forsøke å avvise påstander om at de driver med svindel. Vi er også kjent med bedragere som bruker søkemotoroptimalisering for å unngå at kritiske nyhetsartikler og lignende dukker opp på topp når man søker på navnet på produktet eller selskapet. Kombiner derfor navnet på produktet eller selskapet med søkeord som "fraud" eller "scam".
  6. Kan produktet du kjøper omsettes av uavhengige børser og vekslingstjenester? Dersom en kryptovaluta eller token kun omsettes av de som står bak denne risikerer du å ikke få realisert eventuelle gevinster du oppnår. Du risikerer også å bli utsatt for en såkalt "exit scam" der de som står bak stikker av med den innskutte kapitalen. Undersøk derfor om kryptovalutaen eller token som du kjøper også kan selges hos større vekslingstjenester.
  7. Er navnet på produktet det samme som et reelt produkt? En del bedragere utnytter omdømmet til andre kryptovalutaer ved å selge produkter med nesten likt navn. Noen bedragere hevder også å selge "neste versjon" av kjente produkter.
  8. Var det du som tok kontakt med selger av produktet? Vær særlig skeptisk dersom du uoppfordret blir kontaktet av noen som vil hjelpe deg å investere. Vi ser også at personer som tidligere har blitt bedratt gjerne kontaktes på nytt. Dette kan skyldes at bedragere gjenbruker eller videreselger kontaktlister de tidligere har benyttet.
  9. Krever de mer penger for å utbetale verdiene dine? Dersom forsøk på å få ut pengene dine blir møtt med krav om at du må betale gebyrer eller lignende bør du være skeptisk. Mange bedragere spiller på følelser som frykt og skam for å klare å lure enda mer penger fra ofrene sine. Betaler man et gebyr blir man fort møtt med krav om å betale enda mer, eller at den første betalingen bare fører til at deler av verdiene dine blir tilbakebetalt.
  10. Hvilke reguleringer beskytter investeringene mine? Kryptovaluta er stort sett uregulert. Det finnes ikke lovpålagte innskuddsgarantier eller lignende som beskytter investeringen din dersom noe skulle oppstå. Det er heller ingen regler som beskytter mot prismanipulasjon og annen markedsmanipulasjon.