Bedragerier kan være rettet mot offentlig så vel som privat sektor. Bedragerier mot offentlig sektor kjennetegnes gjerne ved at det dreier seg om utnytelse av tillitsbaserte støtteordninger, herunder offentlige trygde- og subsidieordninger. I tillegg kommer skatte- og avgiftsunndragelser. Bedrageri mot private kan deles inn i bedragerier mot privatpersoner eller mot næringsaktører/bedrifter. Det er en utbredt kriminalitetsform som kan ha store konsekvenser for dem som rammes. Flere saker viser at midler som stammer fra bedrageri brukes til å finansiere annen form for kriminalitet, eksempelvis hvitvasking av penger. 

Mange bedragerier gjennomføres i dag ved bruk av internett samt ved hjelp av stråmenn og profesjonelle medhjelpere. Bruk av internett har medført at bedragerier i større grad enn før gjennomføres over landegrensene. Det er ikke uvanlig at bedrageren opererer fra et land, mens fornærmede befinner seg i et annet land, og transaksjonene skjer gjennom et eller flere tredjeland. Etterforsking av slike saker krever derfor internasjonalt samarbeid.

Hvordan bekjempe bedrageri?

Bekjempelsen av bedrageri er viktig fordi enkeltpersoner kan bli hardt rammet. Enkelte bedragerihandlinger er rettet mot særlig sårbare personer. Videre er det en trussel mot vårt tillitsbaserte økonomiske system og er egnet til å svekke tilliten til finansnæringen og andre næringsaktører.

Det er grunn til å tro at antall bedragerier er langt større enn anmeldelsestallene viser. Det er de lokale politidistriktene som behandler de fleste bedragerisakene. ØKOKRIMs innsats er først og fremst rettet mot større, komplekse bedragerisaker med internasjonale forgreninger. I tillegg fokuserer vi på forebyggende arbeid innenfor dette feltet.

Publikum er en viktig kilde for å avdekke bedrageri. Vi oppfordrer enkeltpersoner og foretak til å melde til politiet eller ØKOKRIM ved mistanke om bedrageri. Se www.politiet.no for kontaktinformasjon til ditt nærmeste politidistrikt

Ulike former for bedrageri

CEO-bedragerier

CEO-bedragerier er en bedrageriform som har sitt navn fra tittelen CEO (Chief Executive Officer – administrerende direktør). Bedrageriet kjennetegnes ved at personer, som utgir seg for å være direktør i et selskap, tar kontakt med en underordnet i selskapet og manipulerer vedkommende til å foreta urettmessige transaksjoner.

Bedragerne gransker bedriftsstrukturen, gjerne via hjemmesider eller andre åpne kilder. De kan henvende seg per telefon eller e-post til ansatte i bedrifter og spørre om hvem som er sjefen deres, og om hvordan firmaet er bygd opp. Bedragerne er ofte både hyggelige og manipulerende, og det kan være vanskelig for den ansatte å la være å besvare spørsmålene. Bedrifter med hovedkontor eller filialer i andre land er særlig utsatt. Det samme gjelder bedrifter som har forretninger med utenlandske bedrifter.

Det vi har sett i Norge, er at bedragerne har kontaktet økonomiansvarlige i bedrifter. De har utgitt seg for å være daglig leder og bedt vedkommende om å overføre penger til en konto i et annet land. De kan også utgi seg for å være økonomidirektør eller administrerende direktør i et spesifikt konsern, for deretter å be om å få overført penger. Økonomiansvarlig blir dermed manipulert til å bryte bedriftens rutiner og sender fra seg penger.

Binære opsjoner

Handel med binære opsjoner er en ekstrem form for opsjonshandel på nett, med svært høy risiko. Tross tilsynelatende profesjonelle tilbydere er investeringsoppleggene som tilbys svært ofte ikke annet enn rene bedragerier. Som investor vedder du på hvilke vei kursen på den underliggende aksjen, varen, indeksen etc. vil bevege seg fra inngåelse- til utløpstidspunkt. Gevinsten som loves er ofte stor, men uten realitet.

27.3.18 forbød ESMA (European Securities and Markets Authority) å markedsføre, distribuere og selge binære opsjoner i EU, noe som også gjelder for Norge. Den 4.6.18 forbød Finanstilsynet markedsføring, distribusjon og salg av binære opsjoner. Samme dag ga de begrenset adgang til salg av finansielle differansekontrakter (CFD) til ikke-profesjonelle kunder. Les mer på finanstilsynet.no; Forskrift om begrensninger i adgangen til markedsføring, distribusjon og salg av binære opsjoner og CFD-er (lenke).

Ut fra modus i andre land der det er gjennomført bedragerier med binære opsjoner ser vi at tilbyderne reklamerer for virksomheten via Google-ads, blant annet på sidene til fotballklubber og andre som har tilbud for ungdommer. Ungdom kan være lett påvirkelige og er derfor ekstra utsatt for denne type bedragerier.

Investeringsbedrageri

ØKOKRIM får daglig henvendelser fra personer som har investert, eller fått tilbud om å investere, i verdiløse eller tilnærmet verdiløse aksjer i utenlandske selskaper. Henvendelsen er gjerne kommet via telefon eller e-post fra engelsktalende personer. Investorene blir gjerne lokket til å kjøpe aksjer i selskaper som det hevdes skal introduseres på børsen, og dermed gi en pen gevinst.

Innenfor investeringsbedrageri kan det være tre faser:

  • Salgsfasen
  • Tilbakekjøpsfasen
  • Redningsfasen

Salgsfasen

Den første kontakten skjer gjerne ved at du blir ringt opp fra et konferanserom (såkalt «boiler room») hvor det sitter flere personer og ringer. Den som ringer behandler deg som en verdifull kunde og kan ta mange oppfølgingssamtaler, for å overbevise deg om at du vil gjøre en god investering. Ved siden av å snakke om risikoer og fortjenester, kommer de med attraktive tilbud og lokker deg med høy og rask avkasting med lav risiko. De sier at beløpene du tjener er skattefrie. Du får rabatter, og de kan si at tilbudet er svært bra fordi de sitter med innsideinformasjon og at innsidehandel ikke er ulovlig når det skjer offshore.

Når de føler at du er på gli, overtar gjerne en person med en høyere tittel kundeoppfølgingen. De kan ofte overbevise deg om at de er store på markedet, vise til imponerende referanser og advare mot mindre seriøse firmaer. Hjemmesidene de henviser til er gjerne flotte, og de bruker navn som ligner eller som er identiske med seriøse aktører i markedet. De kopierer ofte andres hjemmesider og legger inn sin egen kontaktinformasjon, eller legger ut et virus på seriøse nettsteder som gjør at det du klikker på fører deg til rett over til bedragernes hjemmesider.

Tilbakekjøpsfasen

Du blir ringt opp og får tilbud om å selge aksjene dine. Denne henvendelsen kan gjerne skje flere år etter at du har avskrevet aksjene dine som tap. Det henvises til myndigheter som ikke finnes, og du må betale inn skatter og sikkerhetsavgifter som kan utgjøre over 50 % av aksjeverdien i firmaet. Dette er forskuddsbetaling av skatt som bedragerne påstår skal tilbakebetales senere. Det kan også være at aksjene er splittet opp, slik at du plutselig sitter igjen med langt færre aksjer og må betale avgifter for disse. Du må bestemme deg fort, og det kan også komme trusler om rettslige konsekvenser hvis du ikke går med på å selge.

Redningsfasen

Du blir ringt opp av firmaer som vil hjelpe deg med å få tilbake tapt kapital, og som vil bidra til at det blir en rettssak. De presenterer seg ofte som et «advokatkontor» som representerer en gruppe investorer, mot betaling på forskudd. Det har også skjedd at bedragerne har utgitt seg som representerer for en domstol som vil iretteføre sakene.

De fem flaggs teori

Akseinvesteringsbedragerier er komplekse og kostnadskrevende å etterforske. Bedragerne bruker ofte det som kalles «De Fem Flaggs teori»:

  • De jobber i land 1

  • Har kunder i land 2

  • Har produkter i land 3

  • Mottar betaling til land 4

  • Bor i land 5

Penger som blir sendt til konto i et land, blir raskt send videre til et annet land. Det har vært ofre som har forsøkt å forfølge bedragerne, og de opplever å reise fra postboksadresse til postboksadresse.

Nettdating og sosiale medier

Dersom man dater på nett eller får henvendelser fra ukjente personer via sosiale medier, kan man risikere å møte på en bedrager. Vedkommende viser stor interesse for å bli kjent med deg og det kan oppstå romantikk. Du får gjerne tilsendt bilder av personen du har kontakt med, men det kan være tilfeldige bilder som svindleren har funnet på nettet. I noen tilfeller kan du også bli overlatt til en annen person – uten at du merker det – som gjerne får betalt for å fortsette kontakten med deg.

Det som ofte kjennetegner disse bedragerne er at de spiller på følelser, og når det har oppstått tillit kommer kravene om penger. Den som blir utsatt for datingsvindel blir i enkelte tilfeller bedt om å stille sin konto til disposisjon til pengeoverføringer. Slik bistand kan etter omstendighetene være hvitvasking.

En del av kjærlighetsbedrageriene er investeringsbedragerier der den som bedras – tillegg til å være lurt med en kjærlighetshistorie – også blir lurt med unike investeringsmuligheter, gjerne i den tro at det nye paret kan sikre seg en god fremtid sammen gjennom disse investeringene.

Fakturabedrageri

Bedragerier foretatt ved hjelp av utstedelse av falske fakturaer omtales gjerne som fakturabedrageri.

Dersom du mottar en faktura for varer/tjenester du ikke har kjøpt eller bestilt, skal du ikke betale. Meld fra skriftlig til avsenderen av kravet at du ikke har bestilt den varen/tjenesten det er snakk om, og at du derfor ikke betaler. Det er avsenderen som må dokumentere at det foreligger en avtale med deg om kjøp/salg.

Bedragerne finner sine kunder via nettbaserte foretaksregistre. De er som regel mest interessert i personer som har enkeltpersonforetak, men alle kan være utsatt for fakturabedrageri. Har du økonomiansvar i et firma, er det viktig å ha gode faktureringsrutiner. Fakturabedragere er mest aktive i sommermånedene og juletider da rutiner oftere ikke blir fulgt grunnet ferieavvikling.

Hvordan unngå å bli bedratt?

  1. Ikke gi fra deg personopplysninger, konto- og kredittkortinformasjon til personer og firmaer som henvender seg til deg per telefon eller e-post.
  2. Ikke gi fra deg passord og pinkoder til personer som henvender seg per telefon eller e-post.
  3. Sjekk hvorvidt informasjonen som gis er korrekt før du betaler for en vare eller tjeneste. Har du ikke bestilt varen, skal du ikke betale.
  4. Ikke still din konto til disposisjon for overføringer fra/til ukjente personer.
  5. Vær kritisk til løfter om stor gevinst: det som er for godt til å være sant er gjerne det.
  6. Sørg for å ha gode rutiner for fakturabehandling og andre overføringer, særlig i ferietider.
  7. Hvis noen prøver å stresse deg, slik at du må ta raske avgjørelser om avtaler og betalinger. Avbryt kontakten.
  8. Ta kontakt med ØKOKRIM, politiet eller Finanstilsynet dersom du er usikker på om du er utsatt for bedrageriforsøk.